fadn

Norwegian Nynorsk

Verb

fadn

1. (dialectal) past tense of finna
   • 1991, Leif Vatle, Torvtaking på Osterøy, page 79:

     Jaumen fadn eg da

     Golly! I found it!

   • 1958, Ludvig Munthe, Det unge Madagaskar, [Stavanger]: Misjonsselskapets forlag, page 41:

     Eg fadn berre bokjaa te deg!

     I just found the book for you!

   • 1647, “LAnte oster Kraakelund”, in Den fyrste morgonblånen, Oslo: Novus, published 1990, page 38:

     A[a]rrin kurra punde Biørckie Roet / Fadn ein vesal Mack

     The blackgame cooed beneath birch roots / [and] found a small worm.