nybygger

Norwegian Bokmål

Etymology

From ny +‎ bygge +‎ -er.

Noun

nybygger m (definite singular nybyggeren, indefinite plural nybyggere, definite plural nybyggerne)

1. a settler, pioneer, colonist

Synonyms

• bosetter

See also

• nybyggar, nybyggjar (Nynorsk)

References

• “nybygger” in The Bokmål Dictionary.
• “nybygger” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).