retningslinje

Norwegian Bokmål

Etymology

From retning +‎ -s- +‎ linje.

Noun

retningslinje f or m (definite singular retningslinja or retningslinjen, indefinite plural retningslinjer, definite plural retningslinjene)

1. a guideline

References

• “retningslinje” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Alternative forms

• retningsline

Etymology

From retning +‎ -s- +‎ linje.

Noun

retningslinje f (definite singular retningslinja, indefinite plural retningslinjer, definite plural retningslinjene)

1. a guideline

References

• “retningslinje” in The Nynorsk Dictionary.