Wikipedia

York

by i North Yorkshire i Storbritannia
«York» har flere betydninger.

York er en historisk befestet by ved samløpet av elvene Ouse og Foss i grevskapet North Yorkshire i England, og har tradisjonelt vært grevskapets hovedstad som det har gitt sitt navn til. Byen har en rik historie og kulturarv, og har vært bakteppe for betydelige politiske hendelser i England gjennom sin eksistens i to millennier. Byen har et mangfold av historiske attraksjoner, hvor katedralen York Minster er den mest framtredende, og en rekke kulturelle og sportsaktiviteter som gjør York til et populært mål for turister og andre besøkende.

City of York

Flagg

Kart over City of York
Vist i England

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
RegionYorkshire og Humber
Adm. grevskapintet
Seremonielt grevskapNorth Yorkshire
StatusEnhetlig myndighet og by (city)
Grunnlagt71 (Julian)
Oppkalt etterBarlindslekten
Adm. senterYork
PostnummerYO1, YO10, YO19, YO23, YO24, YO26, YO30, YO31, YO32
Retningsnummer01904
Areal271,94 km²
Befolkning153 717 (2011)
Bef.tetthet1 780 innb./km²
Høyde o.h.25 meter
ONS-kode00FF
Kart
York
53°57′00″N 1°05′00″V
York på Commons

Byen ble grunnlagt av romerne som Eboracum i 71 e.Kr. Den ble hovedstaden i Britannia Inferior, og senere for kongerikene Northumbria og Jórvík. I middelalderen vokste York som en betydelig senter for handel med ull til det europeiske fastlandet og ble hovedstaden for den nordlige kirkelige provinsen til den engelske kirke, en rolle den fortsatt har.[1]

På 1800-tallet ble York et nav for jernbanenettverket og ble et senter for framstilling konfekt og konditorvarer. I de siste tiårene har økonomien i York bevegd seg fra å være dominert av konfekt og jernbanerelaterte industrier til serviceindustrier. Universitetet i York og helsetjenestene har blitt betydelige arbeidsgivere, mens turismen har blitt et viktig element for den lokale økonomien.

Fra 1996 betegnet betegnelsen City of York et område av enhetlig myndighet som omfattet de landlige områdene utenfor de gamle bygrensene. I 2011 hadde det urbane området en befolkning på 153 717 innbyggere,[2] mens hele det enhetlig myndighetsområdet i 2010 hadde en antatt befolkning på 202 400 innbyggere.[3]

Stedsnavnet

rediger

Ordet York, avledet fra norrøne Jórvík på 800-tallet, er igjen avledet fra det latiniserte navnet for byen, ulikt gjengitt som Eboracum, Eburacum eller Eburaci. Den første omtalen av dette navnet er datert til ca 95–104 e.Kr. som en adresse på skrivetavle av tre som ble funnet i den romerske festningen (castrum) Vindolanda i Northumberland.[4]

Toponymet Eboracum er usikkert ettersom språket til den førromerske stedegne befolkningen har ikke blitt nedtegnet. Det er antatt at de snakket et brytoniske språk, en keltisk utgave beslektet med walisisk.[5][6][7] Det er antatt at Eboracum er avledet fra det brytoniske ordet Eborakon, en kombinasjon av eburos, «barlindtre» (sammenlign med gammelirske ibar, «barlindtre», walisiske efwr, «trollhegg», bretonske evor, «trollhegg») og endelsen *-āko(n), «sted» (sammenlign med walisiske -og)[8] i betydningen «stedet med barlindtrærne» (sammenlign med efrog på walisisk, eabhrac på irsk og eabhraig på skotsk-gælisk, hvilket byen var kjent som i disse språkene); eller mindre sannsynlig, Eburos, «eiendom», som er keltisk personnavn omtalt i ulike dokumenter som Eβουρος, Eburus og Eburius, og som, kombinert med samme endelse *-āko(n), vil betegne en eiendom.[9][8]

Navnet Eboracum ble anglifisert (via angelsaksisk) til Eoforwic på 600-tallet: en sammensetning av Eofor-, fra det gamle navnet, og -wic, en endelse som finnes i flere angelsaksiske stedsnavn og betegnet hovedsakelig en landsby. Første ledd kan også ha vært en sammensmeltning til Ebor- ved det germanske rotordet *eburaz, «villsvin». Ved 600-tallet hadde det angelsaksiske ordet for «villsvin» blitt til eofor (sammenlign med moderne engelsk boar). Alternativt eksisterte ordet eofor allerede i gammelsaksisk for villsvin, hvilket er beslektet med dagens nedersaksiske (i Tyskland) ordet eaver og nederlandske ever.[10] De angelsaksiske nykommerne tolket antagelig ebor som eofor og -rac som ric (i betydningen «rik»), mens um var (og er) en vanlig forkortelse for saksiske -heem («hjem»). For dem kan stedsnavnet ha gitt mening som «hjem rik på villsvin». Som vanlig med saksiske stedsnavn, forvant gradvis -um. Da norrøne vikinger fra Danmark og Norge erobret byen i 866 og bosette seg i området, ble navnet til Jórvík.[11]

Jórvík ble gradvis redusert til York i århundrene som fulgte normannernes erobring av England, fra mellomengelske Yerk på 1300-tallet til Yourke på 1500-tallet, og til Yarke på 1600-tallet. Skrivemåten York ble første gang nedtegnet på 1200-tallet.[1][12] Mange selskaper og stedsnavn, som eksempelvis Ebor-festivalen henviser til det romerske navnet.[13] Erkebiskopen i York benytter «Ebor» som sitt etternavn i sin signatur.[14]

Eldre historie

rediger
 
Romersk mur og vestlige hjørnetårn av Eboracum. Øverste halvdel fra middelalderen.

I romersk tid var Eboracum en viktig militærbase. To romerske keisere døde der: Septimius Severus i 211 og Constantius Chlorus i 306. Troppene i Eboracum var de første som hyllet sistnevntes sønn Konstantin som keiser.

Som erkebispesete er York by nummer to i Den engelske kirkes hierarki, etter Canterbury. I 314 nevnes byen, da under navnet Eborus, første gang som bispedømme. Dette falt bort i 625, men ble etablert på nytt som erkebispedømme allerede i 631. I 1579 døde det katolske erkebispedømmet ut på grunn av reformasjonen i England, og Den engelske kirke tok over.

Det var i området rundt York at vikingene grunnla sitt vikingkongedømme Jorvik; dette kongedømmet sto helt til 954 da Eirik Blodøks ble jaget av engelske styrker. Jorvik ble deretter lagt under det engelske kongedømmet. I 1066 ble York erobret av Harald Hårdråde og hans invasjonshær, men vikingene ble slått og Harald falt ved Stamford Bridge (12 km mot øst) like etterpå. På grunn av sin utsatte posisjon nord i England har York ofte blitt utsatt for skotske angrep.

Severdigheter

rediger

I York ligger blant annet National Railway Museum, der lokomotivet Mallard står utstilt.

York Minster er den største katedralen fra middelalderen i England; den ble bygget av Henrik III i 1220.

Andre steder i distriktet York

rediger
 
Gaten The Shambles

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Timeline». Visit York. York Tourism Bureau. 2005. Arkivert fra originalen den 8. januar 2008.
  2. ^ «2011 Census – Built-up areas». Office for National Statistics
  3. ^ «Key Figures for People and Society: Population and Migration» Arkivert 7. januar 2019 hos Wayback Machine.. Office for National Statistics.
  4. ^ Hall, Richard (1996): English Heritage: Book of York, 1. utg., B.T.Batsford Ltd. ISBN 0-7134-7720-2, p. 13.
  5. ^ Schama, Simon (2003): A History of Britain: At the Edge of the World? – 3000 BC–AD 1603, 1. BBC Books. ISBN 0-563-48714-3.
  6. ^ Jones, Terry (2007): Barbarians. BBC Books. ISBN 978-0-563-53916-2.
  7. ^ Pryor, Francis (6. september 2004): Britain BC: Life in Britain and Ireland Before the Romans. HarperPerennial. ISBN 978-0-00-712693-4.
  8. ^ a b Delamarre, Xavier (2003): Dictionnaire de la langue gauloise, éditions errance, s. 159.
  9. ^ Lambert, Pierre-Yves (1994): La langue gauloise, éditions errance, s. 39.
  10. ^ «Ever». Etymologiebank.nl.
  11. ^ «York's history» Arkivert 31. oktober 2007 hos Wayback Machine.. City of York Council. 20. desember 2006.
  12. ^ Willis, Ronald (1988): The illustrated portrait of York, 4. utg., Robert Hale Limited. ISBN 0-7090-3468-7, s. 35
  13. ^ «York Ebor Festival»
  14. ^ «How to address the Archbishops of Canterbury and York – Forms of Address, Church of England, Religion» Arkivert 21. januar 2012 hos Wayback Machine.. Debretts.com.

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=York&oldid=24484356»
  NODES