Beryll
Beryll er eit mineral som består av beryllium aluminium syklosilikat med kjemisk formel Be3Al2(SiO3)6. Dei heksagonale beryllkrystalla kan vere særs små og opp til fleire meter i storleik. Rein beryll er fargelaus, men er ofte farga av ureinleikar og mogelege fargar er grøn, blå, gul, raud og kvit.
| Beryll | |||
 Tre variantar av beryl: morganitt, akvamarin og heliodor | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Syklosilikat | ||
| Kjemisk formel | Be3Al2(SiO3)6 | ||
| Strunz-klassifisering | 09.CJ.05 | ||
| Krystallsymmetri | Heksagonal diheksagonal dipyramidal H-M-symbol (6/m 2/m 2/m) Romgruppe: P 6/mmc | ||
| Einingscelle | a = 9.21 Å, c = 9.19 Å; Z = 2 | ||
| Identifikasjon | |||
| Molekylvekt | 537.50 | ||
| Farge | grøn, blå, gul, fargelaus, rosa and others | ||
| Krystallform | prismatisk til tavleforma krystallar; radial, skiveforma; korna til kompakt massive | ||
| Krystallsystem | Heksagonal | ||
| Tvilling | Sjeldan | ||
| Kløyv | uperfekt på {0001} | ||
| Brot | Muslig til Ujamn | ||
| Fastleik | Sprø | ||
| Mohs hardleiksskala | 7.5–8 | ||
| Glans | glasaktig til harpiksaktig | ||
| Strekfarge | Kvit | ||
| Transparens | Gjennomsiktig til gjennomskineleg | ||
| Spesifikk vekt | I snitt 2,76 | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Optiske eigenskapar | Einaksa (-) | ||
| Brytingsindeks | nω = 1.564–1.595 nε = 1.568–1.602 | ||
| Dobbeltbryting | δ = 0.0040–0.0070 | ||
| Pleokroisme | Svak til tydeleg | ||
| Ultrafiolett fluorescens | Ingen | ||
| Kjelder | [1][2][3] | ||
Mineralet vert nytta til framstilling av beryllium, som er eit viktig legeringsmetall. I året vert det produsert kring 5000 tonn verda over, og dei største produsentane er Brasil og Russland. I Noreg er beryll funnen fleire stader i forskjellige fargar, som Iveland, Hurumlandet, Evje, Nordland, Minnesund i Eidsvoll, Tørdal og frå Svartisen-området og Drag i Tysfjord.
Då dei første brillene blei laga på 1200-talet i Italia, var linsa ofte laga av beryll, sidan vanleg glas på denne tida ikkje var særleg klårt. Dette førte til at innretninga fekk namnet brillen i Tyskland, bril i Nederland og briller i Noreg og Danmark.[4][5]
Kjelder
endre- Beryll. (2012, 25. januar). I Store norske leksikon. Henta 13. februar 2014 frå http://snl.no/beryll.
- ↑ Beryl mineral information and data, Mindat
- ↑ Beryl Webmineral
- ↑ Handbook of Mineralogy
- ↑ «brille». ordbok.uib.no (på norsk). Universitetet i Bergen i samarbeid med Språkrådet. Henta 3. januar 2017.
- ↑ Kluge, Friedrich (1975). Etymologisches Wörterbuch der deutschen Sprache (innbunden) (21 utg.).