Virussjukdom

Ein virussjukdom (eller virusinfeksjon) oppstår når patogene virus trengjer inn i kroppen til ein organisme. Denne artikkelen drøfter virusa med størst klinisk relevans.^[1] Ei rekkje virus kan føre til infeksjonssjukdommar.^[2]

Strukturelle kjenneteikn

Grunnleggande strukturelle kjenneteikn som genomtype, forma på virionet og replikasjonsområde plar å vere nokså like blant virusartar i same familie. Det finst 21 virusfamiliar som er kjend for å valde sjukdom hjå menneske.

Det finst fem dobbelttråda DNA-familiar: tre av desse er membranlause (adenovirus, papillomavirus og polyomavirus), medan to av dei har ein ytre virusmembran (herpesvirus og poxvirus). Dei tre som er membranlause har ikosahedrale nukleokapsidar.

Det finst éin familie med delvis dobbelttråda DNA-virus kjend som hepnavirus. Desse virusa har ein ytre virusmembran.

Det finst éin familie med enkelttråda DNA-virus kjend som parvovirus. Desse virusa er membranlause.

Det finst sju positive enkelttråda RNA-familiar: tre av desse er membranlause (astrovirus, calicivirus og picornavirus), medan fire av dei har ein ytre virusmembran (coronavirus, flavivirus, retrovirus og togavirus). Dei tre som er membranlause har ikosahedrale nukleokapsidar.

Det finst seks negative enkelttråda RNA-familiar: arenavirus, bunyavirus, filovirus, influensavirus, paramyxovirus og rhabdovirus. Alle desse har virusmembran og spiralforma (heliske) nukleokapsidar.

Det finst éin familie med dobbelttråda RNA-genom kjend som reovirus.

Det finst òg eit virus som førebels ikkje er tilknytt noka familie, hepatitt D-virus, men som i stor grad skil seg frå dei andre virusfamiliane som råkar menneske.

Det finst éin familie og éi slekt av virus som smittar menneske og som ikkje er kjend for å valde sjukdom, nemleg familien anellovirus og slekta dependovirus. Begge desse taksa er enkelttråda DNA-virus og er membranlause.

Nyttige tommelfingerreglar

Det finst ulike tommelfingerreglar for dei familiane som råkar menneske. Desse kan vere nyttige for legar, mikrobiologar og virologar.

Av regel plar DNA-virusa å dele seg inni cellekjerna (nukleus), medan RNA-virusa delar seg i cytoplasma. Det finst unnatak: DNA-virusa poxvirus delar seg i cytoplasma, medan RNA-virusa influensavirus og hepatitt D-virus delar seg inni cellekjerna.

Fire familiar har segmenterte genom: bunyavirus, influensavirus, arenavirus og reovirus. Alle desse er RNA-virus.

Tre familiar blir spreidde nesten utelukkande av leddyr: bunyavirus, flavivirus og togavirus. Somme reovirus blir også spreidde frå leddyra sine vektorar. Alle desse er RNA-virus.^[3]

Berre éin virusfamilie med virusmembran er kjend for å valda gastroenteritt, nemleg coronavirus. Alle dei andre virusa som valdar gastroenteritt er membranlause.

Samanlikning av klinisk viktige virusfamiliar og -artar
Familie	Baltimore-gruppe	Viktige artar^[1]	Membran^[1]	Forma på virionet^[1]	Replikasjonsområde^[1]
Adenoviridae	Gruppe I	Adenovirus	membranlaus	ikosahedral	nukleus
Herpesviridae	Gruppe I	Herpes simplexvirus type 1, herpes simplexvirus type 2, varicella-zostervirus, Epstein-barr-virus, humant cytomegalovirus, Kaposis- sarkom-assosiert herpesvirus 8	membran	kompleks	nukleus
Papillomaviridae	Gruppe I	Humant papillomavirus	membranlaus	ikosahedral	nukleus
Polyomaviridae	Gruppe I	BK-virus, JC-virus	membranlaus	ikosahedral	nukleus
Poxviridae	Gruppe I	Koppar (Variola major og Variola minor)	membran	kompleks	cytoplasma
Hepadnaviridae	Gruppe VII	Hepatitt B-virus	membran	ikosahedral	nukleus
Parvoviridae	Gruppe II	Humant bocavirus, parvovirus B19	membranlaus	ikosahedral	nukleus
Astroviridae	Gruppe IV	Humant astrovirus	membranlaus	ikosahedral	cytoplasma
Caliciviridae	Gruppe IV	Norwalk-virus	membranlaus	ikosahedral	cytoplasma
Picornaviridae	Gruppe IV	Coxsackievirus, hepatitt A-virus, poliovirus, rhinovirus	membranlaus	ikosahedral	cytoplasma
Coronaviridae	Gruppe IV	SARS-coronavirus	membran	spiralforma	cytoplasma
Flaviviridae	Gruppe IV	Hepatitt C-virus, gulfeber-virus, denguevirus, vestnilvirus (vestnilfeber)	membran	ikosahedral	cytoplasma
Togaviridae	Gruppe IV	Rubellavirus	membran	ikosahedral	cytoplasma
Hepesviridae	Gruppe IV	Hepatitt E-virus	membran	ikosahedral	cytoplasma
Retroviridae	Gruppe VI	Menneskeleg immunsviktvirus (HIV)	membran	ikosahedral^[4]	nukleus
Orthomyxoviridae	Gruppe V	Influensavirus	membran	spiralforma	nukleus^[5]
Arenaviridae	Gruppe V	Guanaritovirus, Juninvirus, Lassavirus, Machupovirus, Sabiavirus	membran	spiralforma	cytoplasma
Bunyaviridae	Gruppe V	Congo-CHF-virus	membran	spiralforma	cytoplasma
Filoviridae	Gruppe V	Ebolavirus, Marburgvirus	membran	spiralforma	cytoplasma
Paramyxoviridae	Gruppe V	Meslingvirus, kusmavirus, parainfluensavirus, Respiratorisk syncytialvirus, Humant metapneumovirus, Hendravirus, Nipahvirus	membran	spiralforma	cytoplasma
Rhabdoviridae	Gruppe V	Rabiesvirus	membran	spiralforma, prosjektilforma	cytoplasma
Ikkje tilordna	Gruppe V	Hepatititt D	membran	sfærisk	nukleus
Reoviridae	Gruppe III	Rotavirus, Orbivirus, Coltivirus, Bannavirus	membranlaus	ikosahedral	cytoplasma

Kliniske kjenneteikn

Dei kliniske kjenneteikna ved virusinfeksjon kan variere monaleg blant artar i same familie.

Type	Familie	Smitteveg^[1]	Sjukdommar^[1]	Behandling^[1]	Førebygging^[1]	Laboratoriediagnostikk^[1]
Adenovirus	Adenoviridae	dråpesmitte fekal-oral smitte venerisk smitte direkte kontaktsmitte (okulære infeksjonar)	akutt og febril faryngitt faryngokonjunktival feber epidemisk keratokonjunktivitt infantil gastroenteritt	ingen	vaksine handvask dekke til munn ved hoste/nys unngå nærkontakt med folk som er smitta	virusnøytralisering hemagglutinasjonstest ELISA
Coxsackievirus	Picornaviridae	fekal-oral smitte dråpesmitte	hand-, fot- og munnsjukdom aseptisk meningitt hjarteposebetennelse hjartemuskelbetennelse	ingen	handvask dekke til munn ved hoste/nys unngå kontaminert mat/vatn betra sanitasjon	cellekultur, antistoffdeteksjon
Epstein-Barr-virus	Herpesviridae	spytt	infeksiøs mononukleose Burkitts lymfom Hodgkins lymfom nasofarynkskreft	ingen	unngå nærkontakt med folk som er smitta	antistoffdeteksjon immunfluorescens ELISA nukleinsyreanalyse
Hepatitt A-virus	Picornaviridae	fekal-oral smitte	akutt hepatitt	Immunglobulin (posteksponeringsprofylakse)	vaksine unngå kontaminert mat/vatn betra sanitasjon	antistoffdeteksjon
Hepatitt B-virus	Hepadnaviridae	kroppsvæsker	akutt hepatitt kronisk hepatitt levercirrhose hepatocellulært karsinom	immunglobulin adefovir entekavir pegylert interferon α-2 lamivudin	vaksine immunglobulin (perinatal profylakse og posteksponeringsprofylakse) unngå delte nåler/sprøyter sikkert samleie	virusantigendeteksjon antistoffdeteksjon nukleinsyreanalyse
Hepatitt C-virus	Flaviviridae	blod seksuell kontakt	akutt hepatitt kronisk hepatitt levercirrhose hepatocellulært karsinom	pegylert interferon α-2 Ribavirin	unngå delte nåler/sprøyter sikkert samleie	antistoffdeteksjon nukleinsyreanalyse
Herpes simplexvirus type 1	Herpesviridae	direkte kontaktsmitte spytt	primær HSV-1-infeksjon (gingivostomatitt hjå barn, tonsillitt og faryngitt hjå vaksne, keratokonjunktivitt) latent HSV-1-infeksjon (herpes labialis, forkjølingssår)	acyklovir famciklovir foskarnet/foscarnet penciklovir	unngå nærkontakt med lesjonar sikkert samleie	immunfluorescens immunperoksidase nukleinsyreanalyse
Herpes simplexvirus type 2	Herpesviridae	seksuell kontakt vertikal smitteoverføring	primær HSV-2-infeksjon latent HSV-2-infeksjon aseptisk meningitt	acyklovir famciklovir foskarnet/foscarnet penciklovir cidofovir	unngå nærkontakt med lesjonar sikkert samleie	cellekultur immunfluorescens immunperoksidase nukleinsyreanalyse
Cytomegalovirus	Herpesviridae	kroppsvæsker vertikal smitteoverføring	infeksiøs mononukleose cytomegaloinfeksjon	ganciklovir cidofovir foskarnet/foscarnet	handvask unngå delt mat/drikke sikkert samleie	antistoffdeteksjon og nukleinsyreanalyse
Humant herpesvirus 8	Herpesviridae	kroppsvæsker	Kaposis sarkom multisentrisk Castlemans sjukdom primært effusjonslymfom	mange behandlingar er førebels i evalueringsstadiet	unngå nærkontakt med lesjonar sikkert samleie	nukleinsyreanalyse og antistoffdeteksjon
Menneskeleg immunsviktvirus (HIV)	Retroviridae	seksuell kontakt blod brystmjølk vertikal smitteoverføring	Pådregen immunsviktsjukdom (AIDS)	Behandling av HIV/AIDS	zidovudin (perinatalt) screening for blodprodukt unngå delte nåler/sprøyet sikkert samleie	nukleinsyreanalyse p24 antistoffdeteksjon
Influensavirus	Orthomyxoviridae	dråpesmitte	influensa (Reyes syndrom)	amantadin rimantadin zanamivir oseltamivir	vaksine handvask dekke til munn ved hoste/nys unngå nærkontakt med folk som er smitta	hemagglutinasjonstest antigendeteksjon
Meslingvirus	Paramyxoviridae	dråpesmitte	meslingar postinfeksiøs encefalomyelitt	ingen	vaksine karantene unngå nærkontakt med folk som er smitta	antistoffdeteksjon
Kusmavirus	Paramyxoviridae	dråpesmitte	kusma	ingen	vaksine unngå nærkontakt med folk som er smitta	antistoffdeteksjon
Humant papillomavirus	Papillomaviridae	direkte kontaktsmitte seksuell kontakt vertikal smitteoverføring	virusvorter (vanlege vorter, flate vorter, fotsåle, kjønnsvorte, laryngeal papillomatose, epidermodysplasia verruciformis) 55+ (hender/føter) 30+ (anogenital/orale/laryngeale/respiratoriske) malignitetar for somme artar (cervikalt karsinom, plateepitelkarsinom)	flytande nitrogen laservaposering cytotoksiske kjemikaliar interferon cidofovir	vaksine unngå nærkontakt med lesjonar sikkert samleie	visuell inspeksjon antigendeteksjon nukleinsyreanalyse
Parainfluensavirus	Paramyxoviridae	dråpesmitte	falsk krupp lungebetennelse bronkiolitt forkjøling	ingen	handvask dekke til munn ved hoste/nys	antistoffdeteksjon
Poliovirus	Picornaviridae	fekal-oral	poliomyelitt	ingen	vaksine unngå kontaminert mat/vatn betra sanitasjon	antistoffdeteksjon
Rabiesvirus	Rhabdoviridae	spytt dråpesmitte	rabies	posteksponeringsprofylakse	vaksine unngå rabiate/fanatiske/rasande dyr	histologi (postmortem)
Respiratorisk syncytialvirus	Paramyxoviridae	dråpesmitte direkte kontaktsmitte	bronkiolitt lungebetennelse influensaliknande sjukdom alvorleg bronkiolitt med lungebetennelse	(ribavirin)	handvask unngå nærkontakt med folk som er smitta palivizumab i høgrisikopasientar dekke til munn ved hoste/nys	antistoffdeteksjon og antigendeteksjon
Rubellavirus	Togaviridae	dråpesmitte	Raude hundar medfødd rubellasyndrom	ingen	vaksine unngå nærkontakt med folk som er smitta	antistoffdeteksjon
Varicella zostervirus	Herpesviridae	direkte kontaktsmitte dråpesmitte	vasskoppar helveteseld	Varicella: acyklovir famciklovir valacyklovir Zoster: acyklovir famciklovir	Varicella: vaksine varicella-zoster immunglobulin unngå nærkontakt med folk som er smitta Zoster: vaksine varicella-zoster immunglobulin	cellekultur antigendeteksjon og nukleinsyreanalyse

Diagnose og behandling

Klinisk presentasjon med muskel- og leddsmerte, feber, utslett og svolne lymfeknutar kan tyda på virusinfeksjon. Laboratoriediagnostikk er ikkje naudsynleg for å avdekke infeksjon, sidan det ikkje er noko auking av kvite blodlekamar. Ved mistanke kan det likevel avdekke bakterieinfeksjonar. Virus har vanlegvis ei avgrensa levetid, så behandlinga plar å vere symptomatisk kombinert med antipyretika og analgetika.^[6]

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «Viral disease» frå Wikipedia på engelsk, den 18. mars 2015.

↑ ^1,00 ^1,01 ^1,02 ^1,03 ^1,04 ^1,05 ^1,06 ^1,07 ^1,08 ^1,09 Fisher, Bruce; Harvey, Richard P.; Champe, Pamela C. (2007). Lippincott's Illustrated Reviews: Microbiology. Lippincott's Illustrated Reviews Series. Hagerstown MD: Lippincott Williams & Wilkins. s. 354–366. ISBN 0-7817-8215-5.
↑ «Dr Manny: Why are there deadly viruses in the world?». Fox News. 9. oktober 2014.
↑ Hunt, M. «Arboviruses». University of South Carolina School of Medicine.
↑ Le, Tao; Bhushan, Vikas; Vasan, Neil (2009). First Aid for the Usmle Step 1 2010. McGraw-Hill Prof Med/Tech. s. 169. ISBN 978-0-07-163340-6.
↑ Fisher, Harvey & Champe 2007, s. 315
↑ «Viral Fever». Web Health Centre. Arkivert frå originalen 5. august 2013. Henta 15. august 2013.

[Microbiology354-366Unless-1] 1,00 ^1,01 ^1,02 ^1,03 ^1,04 ^1,05 ^1,06 ^1,07 ^1,08 ^1,09 Fisher, Bruce; Harvey, Richard P.; Champe, Pamela C. (2007). Lippincott's Illustrated Reviews: Microbiology. Lippincott's Illustrated Reviews Series. Hagerstown MD: Lippincott Williams & Wilkins. s. 354–366. ISBN 0-7817-8215-5.

[2] «Dr Manny: Why are there deadly viruses in the world?». Fox News. 9. oktober 2014.

[3] Hunt, M. «Arboviruses». University of South Carolina School of Medicine.

[4] Le, Tao; Bhushan, Vikas; Vasan, Neil (2009). First Aid for the Usmle Step 1 2010. McGraw-Hill Prof Med/Tech. s. 169. ISBN 978-0-07-163340-6.

[Microbiology315-5] Fisher, Harvey & Champe 2007, s. 315

[6] «Viral Fever». Web Health Centre. Arkivert frå originalen 5. august 2013. Henta 15. august 2013.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]