405 line (norsk: 405 linjer) er navnet på et analogt, svart-hvitt kringkastingssystem for TV, som ble brukt i Storbritannia i perioden 19361985 og også brukt i en periode i Irland og Hongkong. Systemet ble oppfunnet i 1934 av Alan Dower Blumlein, et medlem av EMIs forskningsteam ledet av Isaac Shoenberg. Systemet var det første som brukte delbilder. De 405 linjene ble kringkastet i to delbilder med 50 delbilder per sekund slik at man fikk en bildefrekvens på 25 bpilder per sekund. 377 av linjene ble brukt til bilde.

Historie

rediger

Til å begynne med ble systemet brukt av BBC hos Alexandra Palace, og de alternerte mellom å kringkaste i 405 linjer og Baird-systemet, som brukte 240 linjer. I januar 1937, etter tre måneder med testing, ble Baird-systemet forlatt til fordel for kriginkasting med bare Marconi-EMI's 405 line på VHF-båndet. Dette ble standarden for alle britiske TV-sendinger frem til 1960-tallet.

I 1955 mistet BBC monopolet de hadde på det britiske TV-markedet da det kommersielle TV-nettverket ITV, som bestod av en sammenslutning av lokale firmaer, started sine sendinger. Noen ITV-selskaper, og særlig Lew Grades ATV, foreslo å kringkaste i farger med en 405 linje-variant av NTSC-systemet, men BBC overbeviste staten om at man skulle vente med farger til et system med høyere oppløsning ble innført.

I 1964 lanserte BBC BBC TwoUHF-båndet, og det brukte et system med 625 linjer (576i). I 1967 ble fargesystemet PAL innført. I november 1969 begynte BBC One og ITV med å kringkaste i farger og med 625 linjer på UHF-båndet. 405 linje-sendingene fortsatte også for folk som ikke hadde TV-er som støttet 625 linjer.

Den 3. januar 1985 ble 405 linje-sendingene lagt ned og den siste sendingen var derfor den 2. januar. Etter denne dagen var det bare PAL-sendingene på UHF-båndet igjen og de tomme frekvensene ble solgt. De blir nå brukt til andre formål, slik som DAB.

Irland begynte å kringkaste i 405 linjer i 1961 da Telefís Éireann ble lansert. Sendingene gikk ut til bare to sendere og fem relé-stasjoner. De dekte øst og nord av landet, hvor folk hadde kjøpt TV-er for å ta imot sendinger fra Wales og Nord-Irland. Telefís Éireann (som senere ble omdøpt til RTÉ One) begynte også med sendinger i 625 linjer fra og med sommeren 1962, to år før BBC begynte med det. De siste relé-stasjonene for 405 linjer, som var i County Donegal, ble slått av i 1982. Hovedsenderne ble slått av tidligere i 1978 for å frigjøre frekvenser for RTÉ Two. Relé-stasjonene ble i de siste årene matet med et signal konvertert fra 625 linjer.

Videobånd med 405 linjer eksisterer enda. Mesteparten av opptak i 405 linjer som finnes i dag eksisterer dog som svart-hvitt-filmer med et optisk lydspor.

Mange britiske kolonier brukte 405 linjer-systemet frem til de ble uavhengige. Da gikk mange av landene over til andre kringkastingssystemer, slik som NTSC og PAL-B/G/I.

System A

rediger

405 line er system A i CCIRs liste over kringkastinssystemer. Lyden bruker amplitudemodulasjon istedenfor frekvensmodulasjon, som moderne analoge systemer bruker. I tillegg hadde bildet et sideforhold på 5:4 frem til 3. april 1950 da det ble forandret til det vanlige 4:3-formatet.

Alle sendeapparatene brukte restsidebåndsending, unntatt Alexandra Palace i London, som ble nedlagt i 1957 og erstattet med Crystal Palace.

System Antall linjer per bilde Bånd Kanalbredde (MHz) Bildebåndbredde (MHz) Mellomromm mellom bilde og lyd (MHz)(M/M,S/M,N) Restsidebånd (MHz) «Vision Modulation Sense» Lydmodus
A 405 vhf 5 3 -3.5 0.75 Positiv AM

Hvorfor 50 delbilder per sekund?

rediger

Siden midten av 1930-tallet har det vært standard praksis å bruke en delbildefrekvens som er det samme som frekvensen på nettstrømmen (eller et multiplum). Denne er på 50 Hz i de fleste land. På grunn av at lysene i studio som oftest bruker vekselsstrøm, ville man ha endt opp med en strobe-effekt på TV-bildet hvis kameraene hadde tatt opp på en annen frekvens. Filtreringen av strømmen i tidlige TV-er var også dårlig og rippler i DC-signalet kunne ha forårsaket interferens i bildet. Hvis bildet låses til nettstrømmens frekvens, blir denne interferensen stillestående på bildet og mindre iøynefallende.

Hvorfor 405 linjer?

rediger

På grunn av tekniske årsaker måtte det være et enkelt matematisk forhold mellom linje- og delbildefrekvensen. Altså at sistnevnte kunne bli utledet fra førstnevnte ved hjelp av divisjon. På grunn av begrensningene i teknologien på 1930-tallet måtte denne divideringen gjøres med bare oddetall. De måtte være heltall og ideelt sett 3, 5 eller 7 for at systemet skulle være mest mulig stabilt.

405 linje-systemet hadde en delbildefrekvens på 50 Hz (standard nettstrømsfrekvens i Storbritannia) og en linjefrekvens på 10 125 Hz. Man kan regne seg frem til linjefrekvensen fra delbildefrekvensen på følgende måte:

 

Eksperimenter med fargesendinger

rediger

På slutten av 1950-tallet ble det eksperimentert med et system som brukte 405 linjer og NTSC for farger. Hjelpebærebølgen var på 2,6578125 MHz (525 / 2 ganger linjefrekvensen) med et I-signal med båndbredde på 500 KHz og et Q-signal med båndbredde på 300 KHz.

Noen av disse prøvesendingene skjedde på UHF-båndet (også en eksperimentell teknologi på denne tiden) mens andre foregikk utenfor vanlige sendingstidspunkt på VHF-båndet.

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
  NODES