Abstraksjon er et begrep for det som kun kan fattes gjennom tankene, uten direkte forbindelse med livet.[1] Det benyttes om tenkemåter der en skiller ut enkelte elementer, for å betrakte resten. Det er en måte å komme fram til fellestrekk eller felles egenskaper og klassifiseringer, såkalte universalia, på.

I filosofi og kunst brukes abstrakt ofte om noe som ikke helt lar seg gripe, eksempelvis begrepet skjønnhet eller ånd, og som vanskelig lar seg beskrive uavhengig av noe konkret, som er det motsatte av abstrakt.

Abstrakt kunst henviser i billedkunsten ofte til nonfigurativ kunst der det legges vekt på form, farge og komposisjon,[2] dets billedelementer og deres sammenheng, framfor at det skal etterligne eller forestille noe bestemt eller konkret.

Etymologi

rediger

Abstraksjon og abstrakt kommer fra latinske abstractus, perfektum partisipp av abstrahere, «rive, drive bort», som bygger på abs-, «av, fra» + trahere, «trekke, dra», i betydningen «det som er trukket fra den håndgripelige virkeligheten».[2]

Til norsk er begrepet kommet fra delvis engelsk.[3] Det er på engelsk dokumentert fra rundt 1400-tallet i betydningen «tilbaketrukket fra verden, askese». Betydningen «ide om noe som har ingen faktisk eksistens» er fra 1640-tallet.[4]

Referanser

rediger
  1. ^ Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge forlag, s. 926
  2. ^ a b Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, s. 592
  3. ^ Søk etter Abstrakt i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
  4. ^ «abstraction (n.)», Online Etymology Dictionary
  NODES