Aleksanderpalasset
Aleksanderpalasset (Александровский дворец) var den siste tsaren Nikolaj IIs favorittresidens, der han bodde med sin familie stort sett permanent fra 1904 til 1917.
Aleksanderpalasset | |||
---|---|---|---|
Land | Russland | ||
Sted | Pusjkin | ||
Historiske fakta | |||
Eier(e) | Aleksander I av Russland | ||
Arkitekt | Giacomo Quarenghi (statsborgerskap: Italia) | ||
Stilretning | Klassisismen | ||
Etablert | 1793 | ||
Bygningsdata | |||
Gulvareal | 275,9 hektar | ||
Kart | |||
Aleksanderpalasset 59°43′16″N 30°23′34″Ø | |||
Nettsted | |||
Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Det ligger i Tsarskoje Selo i Pusjkin utenfor St. Petersburg. Palasset lot Katarina den store bygge i umiddelbar nærhet til Katarinapalasset for hennes yndlingsbarnebarn, den blivende tsaren Aleksander I, i samband med hans giftemål i 1793 med Louise av Baden. Det neoklassiske byggverket ble planlagt av Giacomo Quarenghi og ble oppført mellom 1792 og 1796.
I 1905 flyttet tsar Nikolaj fra Vinterpalasset til Aleksanderpalasset, og her hadde familien sin keiserresidens resten av sin tid. Etter hans abdikasjon 16. mars 1917 bodde de videre der i husarrest, frem til han ble deportert til Sibir.
Frem til annen verdenskrig var palasset så et museum. Den tyske militærledelse benyttet palasset som kommandosentra, og anla et gravfelt for falne SS kampsoldater i hagen. Etter krigen ble kunstskatter lagret i palasset. Etter at det ble overdratt til den sovjetiske flåte ble det også en tid benyttet som hjem for foreldreløse barn.
Fra 1997 er palasset igjen åpnet for omvisninger.
Eksterne lenker
rediger- Aleksanderpalasset
- Offisielt nettsted
- (en) Alexander Palace – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (russisk)