Aleksandr Oparin
Aleksandr Ivanovitsj Oparin (Алекса́ндр Ива́нович Опа́рин, født 2. mars 1894 i Uglitsj i keiserdømmet Russland, død 21. april 1980 i Moskva i Sovjetunionen) var en sovjetisk biokjemiker, først og fremst kjent for sin forskning om livets opprinnelse (abiogenese) fra biokjemisk innfannsvinkel.
Aleksandr Oparin | |||
---|---|---|---|
Født | 2. mars 1894[1][2][3][4] Uglitsj[5][6] | ||
Død | 21. apr. 1980[1][2][7][4] (86 år) Moskva[6] | ||
Beskjeftigelse | Biolog, biokjemiker, kjemiker | ||
Akademisk grad | Doktor nauk i biologi[6] doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper[6] | ||
Utdannet ved | Statsuniversitetet i Moskva[6] | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen | ||
Gravlagt | Novodevichy kirkegård | ||
Medlem av | Det russiske vitenskapsakademi (1939–) (korresponderende medlem)[8] Det russiske vitenskapsakademi (1946–) (akademimedlem)[9][8][10] Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina[6] Akademie der Wissenschaften der DDR International Society for the Study of the Origin of Life (president)[11] | ||
Utmerkelser | 14 oppføringer
Honorary doctor of the University of Poitiers (1959)[12]
Honorary doctor of the University of Poitiers (1963)[13] Helt av det sosialistiske arbeidet (1969)[9][6] Kalinga-prisen (1976)[14] Lomonosov-gullmedaljen (1979)[6] Leninordenen[6] 2. klasse av Fedrelandskrigens orden Empresa de Ferrocarriles Ecuatorianos Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Leninprisen[6] Arbeidets røde fanes orden Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Fedrelandskrigens orden | ||
Arbeidssted | Statsuniversitetet i Moskva (1942–1960) (verv eller stilling: instituttleder)[11][6] Bach Institute of Biochemistry RAS | ||
Fagfelt | Biokjemi,[15] biologi, kjemi[15] | ||
Doktorgrads- studenter | Michail Leonovitsj Bokoetsjava Boris Vardapetyan | ||
Biografi
redigerOparin var fra 1920 professor ved Moskvas universitet og ble i 1946 sjef for det sovjetiske vitenskapsakademis biokjemiske institutt. [16]
Oparin studerte de biokjemiske grunnlag for vekstprosesser, og enzymreaksjoner i vekstceller. Han viste at mange prosesser som benyttes for matvarer er baserte på biokatalyse, og la grunnen for industriell biokjemi i Sovjetunionen.[17]
Referanser
rediger- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 45201, oppført som Aleksandr Ivanovič Oparin[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Aleksandr Ivanovič Oparin, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0047410[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 108115, oppført som А. Опарин[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b NooSFere, oppført som Alexandre OPARINE, NooSFere author ID 2147194607, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Опарин Александр Иванович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 2690079[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Alexander Iwanowitsch Oparin, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id oparin-alexander-iwanowitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Studies on plant physiology conducted by A. L. Kursanov, Doctor of Biological Sciences, in the Komi ASSR during the Great Patriotic War[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Fortunately for me, I started studying in 1944 and could therefore study classical genetics[Hentet fra Wikidata]
- ^ The history of biological science in the history of the academic building on Leninsky Prospekt in Moscow[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b “I Was Delighted and Aghast at the Treasure Trove of Materials on Russian Genetics”[Hentet fra Wikidata]
- ^ darse.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.unesco.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990210471, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Bra Böckers lexikon, 1978.
- ^ Store sovjetiske encyklopedi, 3. utgave, "Опарин", online her Arkivert 23. februar 2009 hos Wayback Machine.