Aleksandr Ivanovitsj Oparin (Алекса́ндр Ива́нович Опа́рин, født 2. mars 1894 i Uglitsj i keiserdømmet Russland, død 21. april 1980 i Moskva i Sovjetunionen) var en sovjetisk biokjemiker, først og fremst kjent for sin forskning om livets opprinnelse (abiogenese) fra biokjemisk innfannsvinkel.

Aleksandr Oparin
Født2. mars 1894[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Uglitsj[5][6]
Død21. apr. 1980[1][2][7][4]Rediger på Wikidata (86 år)
Moskva[6]
BeskjeftigelseBiolog, biokjemiker, kjemiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i biologi[6]
doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper[6]
Utdannet vedStatsuniversitetet i Moskva[6]
NasjonalitetSovjetunionen
GravlagtNovodevichy kirkegård
Medlem avDet russiske vitenskapsakademi (1939–) (korresponderende medlem)[8]
Det russiske vitenskapsakademi (1946–) (akademimedlem)[9][8][10]
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina[6]
Akademie der Wissenschaften der DDR
International Society for the Study of the Origin of Life (president)[11]
Utmerkelser
14 oppføringer
Honorary doctor of the University of Poitiers (1959)[12]
Honorary doctor of the University of Poitiers (1963)[13]
Helt av det sosialistiske arbeidet (1969)[9][6]
Kalinga-prisen (1976)[14]
Lomonosov-gullmedaljen (1979)[6]
Leninordenen[6]
2. klasse av Fedrelandskrigens orden
Empresa de Ferrocarriles Ecuatorianos
Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Leninprisen[6]
Arbeidets røde fanes orden
Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin
Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum
Fedrelandskrigens orden
ArbeidsstedStatsuniversitetet i Moskva (19421960) (verv eller stilling: instituttleder)[11][6]
Bach Institute of Biochemistry RAS
FagfeltBiokjemi,[15] biologi, kjemi[15]
Doktorgrads-
studenter
Michail Leonovitsj Bokoetsjava
Boris Vardapetyan

Biografi

rediger

Oparin var fra 1920 professor ved Moskvas universitet og ble i 1946 sjef for det sovjetiske vitenskapsakademis biokjemiske institutt. [16]

Oparin studerte de biokjemiske grunnlag for vekstprosesser, og enzymreaksjoner i vekstceller. Han viste at mange prosesser som benyttes for matvarer er baserte på biokatalyse, og la grunnen for industriell biokjemi i Sovjetunionen.[17]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 45201, oppført som Aleksandr Ivanovič Oparin[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Aleksandr Ivanovič Oparin, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0047410[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 108115, oppført som А. Опарин[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b NooSFere, oppført som Alexandre OPARINE, NooSFere author ID 2147194607, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Опарин Александр Иванович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h i j k Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 2690079[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Alexander Iwanowitsch Oparin, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id oparin-alexander-iwanowitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Studies on plant physiology conducted by A. L. Kursanov, Doctor of Biological Sciences, in the Komi ASSR during the Great Patriotic War[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Fortunately for me, I started studying in 1944 and could therefore study classical genetics[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The history of biological science in the history of the academic building on Leninsky Prospekt in Moscow[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b “I Was Delighted and Aghast at the Treasure Trove of Materials on Russian Genetics”[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ darse.fr[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.unesco.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990210471, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  16. ^ Bra Böckers lexikon, 1978. 
  17. ^ Store sovjetiske encyklopedi, 3. utgave, "Опарин", online her Arkivert 23. februar 2009 hos Wayback Machine.
  NODES
INTERN 2