Wikipedia

Allen Ginsberg

Irwin Allen Ginsberg (født 3. juni 1926, død 5. april 1997) var en amerikansk beat-poet. Han er sønn av Naomi Ginsberg og dikteren Louis Ginsberg. I løpet av sitt første år ved Columbia-universitetet på 1940-tallet i New York møtte han flere av de framtidige beat-forfattere som ble hans venner og som dannet kjernen i den poetisk-politiske bevegelsen, blant andre Lucien Carr, Jack Kerouac og William S. Burroughs. Han motsatte seg og motarbeidet kraftig militarisme, økonomisk materialisme og seksuell undertrykkelse, og han legemliggjorde ulike aspekter av denne motkulturen med sine syn på narkotika, sex, multikulturalisme, fiendtlighet mot byråkrati og åpenhet for østlige religioner.[19][20]

Allen Ginsberg
FødtIrwin Allen Ginsberg
3. juni 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paterson[5]
Newark[6][7][4]
Død5. apr. 1997[1][8][9][3]Rediger på Wikidata (70 år)
New York[10][11][12]
East Village (Manhattan, USA)[13][14][15]
BeskjeftigelseDramatiker, lyriker, skribent, selvbiograf, manusforfatter, musiker, lærer, fotograf, dagbokskriver Rediger på Wikidata
Utdannet vedMontclair State University
Columbia University
Eastside High School
Partner(e)Peter Orlovsky
FarLouis Ginsberg[16]
NasjonalitetUSA
GravlagtBNai Israel Cemetery[17]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
7 oppføringer
Guggenheim-stipendiet[18]
National Book Award (1974)
War Resisters League Peace Award
National Book Award for Poetry (1974) (for verk: The Fall of America: Poems of These States)
Robert Frost Medal (1986)
Golden Wreath (1986)
John Jay Award
Signatur
Allen Ginsbergs signatur
Allen Ginsberg på Commons

Mest kjent for sitt lange dikt Howl (på norsk som Hyl og andre dikt) hvor Ginsberg fordømte det han så som de destruktive kreftene til kapitalismen og konformitet i samtidens USA.[21][22] Politiet i San Francisco og amerikanske tollvesen beslagla kopier av Howl i 1956, og en påfølgende rettssak i 1957 om at boken var «uanstendig» førte til omfattende publisitet på grunn av diktets språk og beskrivelser av heteroseksuell og homofil sex i en tid da loven om sodomi gjorde (mannlige) homoseksuelle handlinger til en kriminalitet i alle amerikanske delstater.[23][24] Diktet reflekterte Ginsbergs egen seksualitet og hans forhold til en rekke menn, blant annet Peter Orlovsky, hans livslange partner.[25] Dommer Clayton W. Horn avgjorde at Howl ikke var uanstendig, og stilte spørsmålet: «Ville det være noen presse- eller ytringsfrihet hvis man må redusere vokabularet hans til banale, ufarlige eufemismer?»[26]

Ginsberg var en buddhist som i stor grad studerte østlige religiøse disipliner. Han levde beskjedent, kjøpte klærne sine i bruktbutikker og bodde i leiligheter i New Yorks bydel East Village.[27] En av hans mest innflytelsesrike lærere var den tibetanske buddhisten Chögyam Trungpa, grunnleggeren av det private lærestedet Naropa-instituttet i Boulder, Colorado.[28] På Trungpas oppfordring startet Ginsberg og poeten Anne Waldman The Jack Kerouac School of Disembodied Poetics («Jack Kerouacs skole for ukroppslig poetikk») der i 1974.[29]

I flere tiår var Ginsberg aktiv i politiske protester på tvers av en rekke saker fra Vietnamkrigen til krigen mot narkotika.[30] Hans dikt «September on Jessore Road» tiltrakk seg oppmerksomheten til flyktninger som rømte fra folkemordet i Bangladesh i 1971, og eksemplifiserte det litteraturkritikeren Helen Vendler beskrev som Ginsbergs vedvarende motstand mot «imperialistisk politikk» og «forfølgelsen av de maktesløse».[31] Hans tekstsamling The Fall of America delte den årlige National Book Award for Poetry i 1974.[32] I 1979 mottok han National Arts Club gullmedalje og ble innlemmet i American Academy of Arts and Letters.[33] Han var en finalist for Pulitzerprisen i 1995 for sin bok Cosmopolitan Greetings: Poems 1986–1992.[34]

Bibliografi

rediger

På norsk

rediger

Litteratur

rediger
  • Miles, Barry (2001): Ginsberg: A Biography. London: Virgin Publishing. ISBN 978-0-7535-0486-4.
  • Morgan, Bill (2007): I Celebrate Myself: The Somewhat Private Life of Allen Ginsberg. New York: Penguin. ISBN 978-0-14-311249-5.
  • Ginsberg, Allen; Morgan, Bill (1986): Kanreki: a tribute to Allen Ginsberg, Part 2. University of California.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Allen-Ginsberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11853940X, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012680, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Library of Congress Name Authority File, Library of Congress autoritets-ID n79109040, besøkt 16. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 7477649, besøkt 16. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The New York Times, archive.nytimes.com, besøkt 16. juni 2021, «Allen Ginsberg was born on June 3, 1926, in Newark and grew up in Paterson, N.J.»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The New York Times, Wilborn Hampton, «Allen Ginsberg, Master Poet of Beat Generation, Dies at 70», utgitt 6. april 1997, besøkt 16. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 7477649, gjelder del Manhattan, besøkt 16. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Library of Congress Name Authority File, Library of Congress autoritets-ID n79109040, gjelder del Manhattan, besøkt 16. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ The New York Times, archive.nytimes.com, besøkt 16. juni 2021, «He was 70 and lived in the East Village, in Manhattan. He died of liver cancer at his apartment»[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ The New York Times, archive.nytimes.com, besøkt 16. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 7477649, besøkt 18. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID allen-ginsberg[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «Ginsberg, Allen (1926–1997)», Glbtq.com. Arkivert fra originalen 13. mars 2007
  20. ^ Ginsberg, Allen (1. juli 2009): Howl, Kaddish and Other Poems. London: Penguin Books Ltd. ISBN 978-0-14-119016-7; s. 0.
  21. ^ Ginsberg, Allen (20. mars 2001): Deliberate Prose: Selected Essays 1952–1995. New York: HarperCollins. ISBN 978-0-06-093081-3; s. xx–xxi.
  22. ^ About Allen Ginsberg, PBS.
  23. ^ Jones, Derek, red. (2015): Censorship: a world encyclopedia. Volume 1–4. Abingdon: Taylor & Francis. ISBN 978-1-135-00400-2. OCLC 910523065; s. 955.
  24. ^ Collins, Ronald K. L.; Skover, David (2019): The People v. Ferlinghetti: The Fight to Publish Allen Ginsberg's Howl. Rowman & Littlefield. ISBN 978-1-5381-2590-8; s. xi.
  25. ^ Kramer, Jane (1968): Allen Ginsberg in America. New York: Random House. ISBN 978-1-299-40095-5; s. 43–46.
  26. ^ de Grazia, Edward (2. mars 1993): Girls Lean Back Everywhere: The Law of Obscenity and the Assault on Genius. New York: Random House. ISBN 978-0-679-74341-5; s. 338.
  27. ^ Allen Ginsberg Project – Bio, Allenginsberg.org
  28. ^ Miles (2001), s. 440–444
  29. ^ Miles (2001), s. 454–455
  30. ^ Ginsberg (2001): Deliberate Prose, forord av Edward Sanders, s. xxi.
  31. ^ Vendler, Helen (13. januar 1986): «Books: A Lifelong Poem Including History», The New Yorker, s. 81.
  32. ^ I 1993 besøkte Ginsberg University of Maine i Orono for en konferanse, for å hylle den 90 år gamle store Carl Rakosi og for også å lese dikt. National Book Awards – 1974. National Book Foundation (med takketale av Ginsberg og essay av John Murillo fra Awards 60-year anniversary blog).
  33. ^ Miles (2001), s. 484
  34. ^ «The Pulitzer Prizes | Poetry», Pulitzer.org

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Allen_Ginsberg&oldid=24738287»
  NODES
INTERN 1
Project 1