Almanakk

Se også: Almanakk for Norge

En almanakk, også kalt «filofax» - som er et registrert varemerke og degenerert varenavn - og «syvende sans», er en årlig kalender som utgis i bokform og inneholder informasjon om et eller flere emner for de ulike dagene. Den brukes som et hjelpemiddel for å holde rede på avtaler, gjøremål, kontakter, helligdager, soloppgang/solnedgang, navnedager, fødselsdager og også små dagboksnotater.

Faksimile av Norges første almanakk, som også var den første trykte boka i Norge overhodet, utgitt av Tyge Nielssøn i 1643.

Trykte almanakker

Ordet «almanakk» kommer trolig av arabisk al-manākh («klimaet»), og reflekterer almanakkens egentlige formål: Å informere om årstid og vær, til bruk og nytte for jordbrukere. Eldre almanakker inneholdt også horoskop og spådommer for året.

I 1579 nedla Henrik III av Frankrike forbud mot spådommer i almanakker, enten det dreide seg om profetier om statsaffærer eller om enkeltpersoner. Jakob I av England tillot derimot praksisen, men ga enerett til å utgi almanakker til Englands to universiteter og papirhandlernes laug. Universitetene utøvet aldri dette privilegiet, mens engelske papirhandlere utga almanakker fylt med astrologiske profetier.^[1]

Nyere almanakker trykkes ofte med astronomiske data, statistikk, helligdager, generell informasjon og underholdning som gåter og treffende vendinger.

Den første boken som ble trykt i Norge, var nettopp en almanakk, En Ny Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel 1644. Christiania Aff Tyge Nielssøn, og trykt på Norges første trykkeri av den danske boktrykkeren Tyge Nielssøn. Han kom til Christiania for å opprette dette trykkeriet, etter avtale med presten i Romedal, Christen Staphensøn Bang, som ønsket å få utgitt sitt skrift Postilla Catechetica.^[2] Formatet var ca. 10 × 7,5 cm, og den inneholdt 48 upaginerte sider.

Filofax, dannet av det engelske uttrykket file of facts, var opprinnelig et varemerke for en populær avtalebok med kalender på 1980- og 1990-tallet. I formen «filofaks» brukes det som betegnelse for tilsvarende dagbøker og almanakker.

I nyere språkbruk finner en ordet «kalender» brukt om tilsvarende oversikter, som «avtalekalender». Bruken synes å ha kommet fra engelsk.

Moderne almanakker

Datamaskiner/PC

I dag kan man med en datamaskin ha en digital kalender («digital almanakk») som holder styr på avtaler, gjøremål, kontakter, notater osv. f.eks Microsoft Outlook.

Håndholdte enheter (PDA)

PDA-en begynte som avansert form for elektronisk «filofax», men er i dag blitt et kraftig redskap for mye mer enn oppgaveplanlegging. De ulike modellene, Palm, Pocket PC eller mobile telefonenheter med PDA, gir deg omfattende kalenderfunksjoner, kontaktdatabase, dokumentdatabase, musikkdatabase, dataprogrammer og inneholder trådløs kommunikasjon og synkronisering med e-postprogrammer (for eksempel Microsoft Outlook).

Se også

Referanser

Eksterne lenker

(en) Almanacs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Susannah Dalbiacs almanakk, 1761

[1] Tidlige almanakker, Hillman's

[2] Første bok trykt i Norge: Nielssøns almanakk fra 1644

[1]

[2]