Andreas Arntzen
Andreas Arntzen (født 18. februar 1777 i Grue, død 14. desember 1837) var en norsk jurist, stortingsrepresentant og statsråd.
| Andreas Arntzen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. feb. 1777[1] Grue | ||
| Død | 14. des. 1837[2] (60 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Søsken | Arne Arntzen | ||
| Barn | Karelius August Arntzen Carl Arntzen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Nordstjerneordenen | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn og utdannelse
redigerAndreas Arntzen blei født og vokste opp i Grue. Faren var storbonde og tjente gode penger på trelasthandel. Andreas var eldst av de to sønnene og faren hadde råd til å betale for en god utdannelse for begge. Andreas Arntzen studerte i København og tok juridisk embetseksamen i 1802.
Karriere
redigerArntzen virka så en periode som prokurator i Christiania. Ved farens død i 1811 arva Arntzen noen store skogeiendommer, og han valgte derfor å slutte som prokurator og ha trelasthandel som hovedbeskjeftigelse, dette gav han i begynnelsen store inntekter. Konjunkturene blei etterhvert dårligere og etter store tap gikk Arntzen tilbake til sakførervirket i 1821.
Under unionskonfliktene i 1814 fungerte han som politimester i hovedstaden. I dette vervet lyktes han å balansere slik at han hadde tillit både hos byens borgere og hos kong Karl Johan. Denne evnen til å samarbeide med begge sider i en vanskelig situasjon førte til at Arntzen flere ganger seinere blei henta inn til kompliserte oppgaver.
Han var medlem av Stortinget i 1814, samt i periodene 1818–20 og 1821–23, og hadde ved flere høve verv i presidentskapet. I striden mellom konge og storting i 1821 var han president en kort periode. Han blei i 1821 utnevnt til høyesterettsadvokat. På grunn av dårlig helbred måtte han avvikle advokatvirksomheten, og i 1824 blei han utnevnt til assessor (dommer) i Høyesterett.[3]
Livet hans var imidlertid etter hvert preget av dårlig helse og gjeld, og han deltok lite i det offentlige liv.
I 1836 kom det til ny spenning mellom kongen og de folkevalgte. Kongen oppløste Stortinget nærmest uten varsel, og statsrådene Jonas Collett og Christian Adolph Diriks fikk avskjed. Den nyutnevnte stattholderen, grev Herman Wedel Jarlsberg, måtte finne nye statsråder som kunne godtas av både konge og opposisjon. Han henvendte seg til Arntzen, som etter noe nøling sa ja. 16. november blei han utnevnt til statsråd. Han bestyrte først Kirkedepartementet, så Justisdepartementet. Han døde imidlertid etter bare et drøyt år i regjeringa.
Arntzen var kommandør av Nordstjerneordenen.
Han var bror av Arne Arntzen og far til juristen Carl Arntzen (1801–77) og stiftamtmann Karelius August Arntzen (1802–75).
Referanser
rediger- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 42[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 43[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arntzen, Jon Gunnar (25. februar 2020). «Andreas Arntzen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 9. oktober 2020.
Kilder
rediger- Artikkel av A. Rygh i Norsk biografisk leksikon, 1923.
- Artikkel i Norsk biografisk leksikon, 1999
Eksterne lenker
rediger- (no) Andreas Arntzen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør