Antioksidant
Antioksidanter er kjemiske stoffer som beskytter mot eller senker hastigheten på oksidasjonen av andre kjemiske stoffer.
Antioksidanter er nå et prakteksempel på hvordan forhastet entusiasme kan ta plass i markedsføringen og den allmenne bevisstheten lenge før vitenskapen er tilstrekkelig tolket.
Steven Novella, ass. professor ved Yale School of Medicine[1]
Eksempler på kjemiske stoffer i kroppen som er antioksidanter er vitaminer, karotenoider, peptider, enzymer og proteiner. Noen av antioksidantene kan kroppen lage selv, som bilirubin, urinsyre, katalase, glutation peroksidase (GP) og superoksiddismutase (SOD). Andre stoffer er menneskekroppen avhengig av å få tilført gjennom kosten (som bioflavonoider, karotenoider, tokoferoler (E-vitamin) og ascorbat (C-vitamin).
Oksidasjon (eller oksidativt stress) er en kjemisk reaksjon, der elektroner overføres fra et elektrongivende atom i et molekyl til et elektronetagende. Etter reaksjonen foreligger det én, to, eller flere, utad neutrale, molekyler (de reduserte) mens det er én del som får mindre elektroner (den oksiderte) enn den kunne har hatt. Inni kroppen binder den seg da til alt som kan donere disse elektroner. Et eksempel på oksidasjon er et eple som skjæres i to og blir brunt. Oksidasjon kan skape skadelige kjedereaksjoner som kan få konsekvenser på cellenivå. Antioksidanter motvirker denne oksidasjonen ved blant annet å la seg selv oksideres for å beskytte andre molekyler. Frie radikaler er atomer eller molekyler som mangler Elektroner. Dette gjør dem svært reaktive med andre stoffer kroppen er bygd av. Radikaler frigjøres gjennom biokjemiske prosesser i kroppen. Frie oksygenradikaler for eksempel dannes når kroppen bruker oksygen til å forbrenne næringsstoffer som fett og karbohydrat. Mange av disse kjemiske stoffene er uheldige for kroppen. Vi kan få for mye av dem gjennom vedvarende stress, stråling, infeksjoner og en rekke andre faktorer. Det kan også se ut til at disse frie oksygenradikalene påvirker aldringsprosessen.[trenger referanse] De kan også føre til endringer i arvestoffer, DNA.[trenger referanse] Dette kan igjen føre til feilkodering, feil transkribering i ribosomene og eventuelt føre til kreft (dersom apoptosen ikke inntreffer) og hjerte- og karsykdommer.[trenger referanse] Antioksidanter beskytter oss mot disse frie radikalene, slik at cellene i kroppen vår ikke blir skadet.[trenger referanse]
Selv om oksidasjon er en naturlig prosess i kroppen, kan det også være ødeleggende. Derfor har planter og dyr komplekse systemer sammensatt av ulike typer antioksidanter (antioksidant-nettverket), som f.eks. glutation, C-vitamin og E-vitamin, karotenoider som betakaroten, lykopen og lutein, samt enzymer som katalase, superoksid dismutase og ulike typer peroksidase. Lave nivåer av antioksidantmolekyler eller begrensning av antioksidantenzymene fører til oksidativt stress og kan ta livet av eller ødelegge celler.[trenger referanse]
Antioksidanter er vanlig å selge som kosttilskudd. Det har blitt undersøkt om antioksidanter har kunnet forhindre kreft, hjerte- og karsykdommer og til og med høydesyke. Tidligere antok man at kosttilskudd med antioksidanter var helsebringende, men nyere forskning har ikke kunnet påvise positive helseeffekter, og vist at enkelte antioksidanter kan virke helseskadelige.[2][3][4] Tilskudd med antioksidanter ser ut til å øke risikoen for tidlig død.[5]
Antioksidanter har mange bruksområder i næringsmiddelindustri og kjemisk industri, som for for å unngå at næringsmidler, kosmetikk eller gummi brytes ned.[6]
Kilder til antioksidanter
redigerDet eksisterer mange ulike typer antioksidanter. Matvarer som er rike på antioksidanter inkluderer bær, frukt, grønnsaker og krydder.
Det finnes også andre kilder til antioksidanter, bl.a. krillolje (astaksantin).
Referanser
rediger- ^ More Trouble for Antioxidants Science-Based Medicine
- ^ Jha, Prabhat (1995). «The Antioxidant Vitamins and Cardiovascular Disease: A Critical Review of Epidemiologic and Clinical Trial Data». Annals of Internal Medicine. 123 (11): 860–872. PMID 7486470. doi:10.7326/0003-4819-123-11-199512010-00009.
- ^ Baillie, J.K.; Thompson, A.A.R.; Irving, J.B.; Bates, M.G.D.; Sutherland, A.I.; MacNee, W.; Maxwell, S.R.J.; Webb, D.J. (2009). «Oral antioxidant supplementation does not prevent acute mountain sickness: double blind, randomized placebo-controlled trial». QJM. 102 (5): 341–8. PMID 19273551. doi:10.1093/qjmed/hcp026.
- ^ Bjelakovic G; Nikolova, D; Gluud, LL; Simonetti, RG; Gluud, C (2007). «Mortality in randomized trials of antioxidant supplements for primary and secondary prevention: systematic review and meta-analysis». JAMA. 297 (8): 842–57. PMID 17327526. doi:10.1001/jama.297.8.842.
- ^ NRK: Ny studie: Kosttilskudd har lite innvirkning på helsa, publisert 19. juni 2018 - https://www.nrk.no/viten/ny-studie_-kosttilskudd-har-lite-innvirkning-pa-helsa-1.14083895
- ^ Dabelstein, Werner; Reglitzky, Arno; Schütze, Andrea; Reders, Klaus (2007). «Ullmann's Encyclopedia of Industrial Chemistry». doi:10.1002/14356007.a16_719.pub2.
|kapittel=ignorert (hjelp)
Eksterne lenker
rediger- «Antioksidantinnholdet i norske matvarer». Rune Blomhoff.
- Sunnhetsmysteriet frukt og grønt - artikkel fra forskning.no 13.11.02
- Artikkel på forskning.no om antioksidanter i norske matvarer - 1.7.04