Arthur Omre
Arthur Omre (født Ole Arthur Antonisen; 17. desember 1887 i Brunlanes, død 16. august 1967 i Porsgrunn) var en norsk forfatter, best kjent for den delvis selvopplevde Smuglere fra 1935 og oppfølgeren Flukten fra 1936, som begge introduserte nye tema i norsk litteratur.
| Arthur Omre | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. des. 1887[1][2][3][4] Brunlanes | ||
| Død | 16. aug. 1967[1][5][2][3] (79 år) Porsgrunn | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, journalist, skribent, forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Gyldendals legat (1938) | ||
Bakgrunn
redigerOmre vokste opp i Ollebakken i Horten, etter at faren hadde flyttet dit på grunn av jobb i marinen. Omre tok middelskoleeksamen i 1904 og prøvde seg så som sjømann. I 1905 forliste han i Hvitehavet med lastebåten «Senator» av Langesund.[6] Mannskapet ble plukket opp av en russisk slepebåt og satt i land i Arkhangelsk. Sammen med kameraten Nils Svendsen ble han ansatt av den svenske professor og vitenskapsmannen Otto Ekstam som hjelpegutter på en botanisk ekspedisjon til Novaja Semlja. Han ble med ekspedisjonen videre til Moskva og Stockholm før han returnerte til Horten. Han tok eksamen ved Horten tekniske skole i 1908. Han arbeidet på Rjukan, i Tyskland, i New York og så fire år i Cleveland, Ohio. Han kom hjem til Norge 1914, og fikk jobb ved Thunes mekaniske verksted i Kristiania. Han giftet seg året etter og startet eget entreprenørfirma. Han gikk konkurs i 1922, noe som innledet 12 års kriminell karriere.
Omre fikk flere dommer; for smugling, vold mot politiet, svindel og tyveri. I 1933 ble han separert, og foreldrene tok et annet etternavn for å markere distanse til sønnens liv.
Litterær debut
redigerI 1935 slapp han ut av fengsel etter halvannet år. Han debuterte samme år under pseudonymet Arthur Omre med Smuglere (basert på egen erfaring med brennevinsforbudet), som har blitt en moderne klassiker. I Norsk biografisk leksikon skriver Olav Solberg:
- Smuglere er ein roman med stort tempo. Her er spenning og driv frå første til siste side, og det dreiar seg ikkje berre om kor lenge hovudpersonen skal greie å halde seg utanfor fengselsmurane, men korleis det skal gå med han som menneske. Det siste ligg meir eller mindre mellom linjene. Romanar som Smuglere og Flukten kan kallast «hardkokte» romanar i Hemingway-stil, jamvel om Omre sa at han aldri hadde lese eit ord av Hemingway [..].
I 1937 skiftet han navn fra Antonisen og tok sitt eget pseudonym Arthur Omre som nytt navn.
Filmatiseringer
rediger- Utdypende artikkel: Arthur Omres filmografi
Annet
redigerOmre har også arbeidet som oversetter, blant annet av bøkene til Ernest Hemingway og John Steinbeck.
Blant Omres beste verk må regnes den klassiske novellen Ål i karri,[7] som er en gjenganger i novelleantologier. I novellen oppsøker en bedratt ektemann sin kones elsker, for å skade eller drepe ham. Underveis i samtalen mellom de to skjer en vending som fører til at de to blir venner, og morgenen etter ror ut for å tømme ålerusene.
Omre fikk Gyldendals legat i 1938. Han ble portrettert av Jakob Weidemann i 1950, bildet er gjengitt i Espen Søbyes biografi.
Verk
rediger- 1935: Smuglere (roman)
- 1936: Flukten (roman)
- 1937: Sukkenes bro (roman)
- 1938: Kristinus Bergman (roman)
- 1939: Intermesso (roman)
- 1940: Det onde øie (roman)
- 1941: Harmoni (roman)
- 1941: Det hender iblandt ... (noveller)
- 1942: Mysterium i Rolvsøy (kriminalroman) – opprinnelig utgitt under psevdonymet Arthur Juel[8]; senere gjenutgitt som Holmgrensaken
- 1943: Vertshuset i Syd-Carolina (føljetong)
- 1945: Linedansere (skuespill)
- 1947: Det femte bud (skuespill)
- 1948: Stort sett pent vær (noveller)
- 1950: Skiftende bris (noveller)
- 1953: Vagabond i Gosen (roman)
- 1954: Gullmyntene og andre historier (noveller)
- 1955: Mikkelfanten (roman)
- 1956: Svarte-Paal (roman)
- 1957: Ek & Co. (roman)
- 1957: Hun, den første (roman)
- 1962: Utvalgte noveller
- 1965: Frydenlund (roman)
- 1966: Den røde silkekjolen og andre noveller
- 1971: Sølvkruset (roman) – halvbiografisk roman skrevet i 1941, men først utgitt etter Omres død
- 1994: Den magiske kofferten (noveller)
Litteratur
rediger- Morten Harry Olsen: Mannen fra Brunlanes. I: Tråder (1989)
- Espen Søbye Ingen vei hjem. Arthur Omre, en biografi. Aschehoug, 1992. ISBN 82-03-16463-3 - Les om biografien | Les biografien i fulltekst
- Olav Solberg «Arthur Omre». I: Norsk biografisk leksikon 2. utg.
- Ragnar Solberg: Arthur Omre, "Mennesket og forfatteren"
Referanser
rediger- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 58807, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id omre-arthur[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ole Arthur Omre Antonisen, Antoniussen, Juel, Norsk biografisk leksikon ID Arthur_Omre, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12516934r, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Arthur_Omre[Hentet fra Wikidata]
- ^ lardex.net: [www.lardex.net/skougaard/skipstekst/1899senator.htm 1899 DS Senator]
- ^ «Ål i karri», NRK TV
- ^ Store norske leksikon – Arthur Omre
Eksterne lenker
rediger- (en) Arthur Omre på Internet Movie Database
- (no) Arthur Omre hos Nationaltheatret
- (no) Arthur Omre hos Sceneweb
- (no) Arthur Omre hos Gyldendal Norsk forlag
- (no) NRK Stemmer fra arkivet lydkutt
- (no) Utdrag fra Ragnar Solbergs presentasjon av forfatteren og mennesket Arthur Omre
- (no) Digitaliserte bøker av Omre hos Nasjonalbiblioteket.