Austråttborgen

«Austrått» har flere betydninger.

Austråttborgen, eller Austrått, (tidligere skrevet Østråt, Østraat og Austråt) er en herregård i Ørland kommune i Trøndelag. Herregården har siden 1000-tallet vært kjent som sete for flere personer som har spilt en rolle i norsk historie.

Austråttborgen
Austråttborgen ved Trondheimsfjorden er en herregård som har vært kjent siden 1000-tallet
Land		Norge
Sted		Ørland
Historiske fakta
Eier(e)		Peder Rinde (1908–1912)
Kart
Austråttborgen 63°42′14″N 9°44′35″Ø
Austråttborgen på Commons

Borgens portal med eiernes våpenskjold i kleberstein. Se også Austråttborgens heraldikk.

Borganleggets utforming er flere ganger blitt endret og tilpasset, og de vesentligste endringene ble gjort mens det ble eid av Ingerd Ottesdatter, kansler Ove Bjelke, lagmann Abraham Dreyer, slekten Holtermann og godseier Johannes Heftye. Borgen brant ned i 1916. Restaurering var ferdig i 1961. Borgen var tidligere en del av en større jordeiendom. Staten eier selve borgen med Statsbygg og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum som forvaltningsorganer. Borgen er åpen for omvisninger fra juni til august.

Navnet Austrått kommer trolig av gammelnorsk austr og átt, som skal bety østlig himmelegn eller austerut.

Historie

Skjegge Asbjørnson, også kjent som Jernskjegge (død 997; drept av Olav Tryggvason) er den første person som nevnes i relasjon til Austrått. Snorre forteller at Jarnskjegge ble gravlagt i Skjegghaugen på Austrått. Hvor denne haugen ligger, er usikkert.

Gården er en av Norges eldste stormannsgårder. På 1000-tallet bodde lendmann Finn Arnesson her. Han var besvogret med kongene Olav den hellige og Harald Hardråde. Finn ble uvenn med kong Harald i forbindelse med broren Kalvs skjebne. I tiden etter Finn ble ikke Austrått nevnt i historiske kilder på 80 år. Trolig var gården i denne tiden krongods. Fra 1130 var Kåre Kongsbror herre på Austrått. Han ble etterfulgt av sin sønn Sigurd Kåresson og sønnesønn Jon Sigurdsson. Det var trolig Jon som bygde kapellet. Jons datter Baugeid eide deretter Austrått. Hun var gift med Åsulv Eiriksson, som var Hertug Skules banemann.

Tidlig på 1700-tallet omfattet godset 105 bønder og 81 strandsittere/husmenn.

Rømer/Bjelke

Ove Bjelke (1611–1674) var gift tre ganger: først med Maren Juel (død 1643), så 1647 med Regitze Gedde (1629–1657), og 1660 med Hedvig Lindenow (1635–78). Våpenskjoldene til alle fire går igjen på Austrått, mest de tre første.

Tegning av Gerhard Schøning, ca. 1774

Loggiaen, hvor godsets herre poserte som Guds og Kongens representant

Det vites lite om Austråttgodsets eiendomsforhold på 1200- og 1300-tallet, men en ridder Serk nevnes som eier i 1309, 1311 og 1312. På 1400-tallet kom herregården inn i slekten Rømer, trolig med Otte Rømer (ca. 1330 – ca. 1411) som den første eieren av slekten. Riksråd Jep Fastulvsson står som eier fra ca. 1400 til 1428. Hans enke Elsebe Ottesdatter Rømer arvet godset etter Jep i 1428 og satt med det til ca. 1444. Trolig var det gjennom Elsebes familie at Jep Fastulvsson først fikk godset i hende. Jep og Elsebes sønn Narve Jepsson eide herregården i fire år før han døde. Hans bror Mads gjorde krav på Austrått etter Narves død, men eiendommen kom etter hvert i hendene på enken Philippa Borkvardsdatter Krummedike og deretter datteren Gjertrud Narvesdatter. Gjertud bodde aldri selv på Austrått. Hun giftet seg ca. 1462 med den svenske ridderen Magnus Green, og solgte Austrått til sin stefar, Philippas nye mann, Henrik Jensson.

Etter at Henrik Jensson døde en gang mellom 1472 og 1478 var det imidlertid Gjertruds kusine, Gjertrud Madsdatter som i 1478/1481 tok gården tilbake på odelsrett. Hun overlot den snart til broren herr Otte Madsson. Otte selv er lite beskrevet, men hans datter, svigersønn og datterdøtre er godt kjent for ettertiden: Riksråd og rikshovmester Niels Henrikssøn («Gyldenløve») (ca. 1458–1523) og hans hustru Ingerd Ottesdatter («Fru Inger til Austrått») (ca. 1470–1555) eide gården ca. 1500–1552. Fru Ingerd var en av de mest markante personer i Norge i reformasjonstiden. Niels var sønn av den tidligere eieren Henrik Jensson. Gjennom hans ekteskap med Ingerd Ottesdatter ble det således slått strek over en arvefeide mellom to familiegrener. Henrik Ibsens skuespill Fru Inger til Østeraad har gjort Austrått og dets kvinnelige eier kjent. Stykket er imidlertid en fri dramatisering, med liten dekning i historiske kjensgjerninger.

Det er trolig at deler av borgen, slik den står i dag, ble bygget på Niels og Ingerds tid, trolig var det i denne tiden at oppholdsrommene og venstre halvdel av hovedbygningen ble oppført. Ingerd levde anonymt inntil hennes ektemann døde i 1523, hvoretter hun som enke fremtrådte både som aktiv godseier og politisk aktør. Både historikere og dramatikere har festet seg ved maktspillet mellom fru Ingerd og erkebiskop Olav Engelbrektsson. Biskopen hadde plyndret Austrått tre ganger, og medvirket til at to av Ingerds svigersønner ble drept. På den annen side var heller ikke fru Ingerd noen helgen; hun opptrådte aggressivt i flere tvilsomme arverettssaker.

Fru Inger overførte i 1552 Austråttgodset til datteren Lucie Nilsdatter og svigersønnen Jens Tillufssøn Bjelke. Inger og Lucie druknet sammen i 1555, under en båtreise på Sunnmøre. Jens døde i 1559, og sønnen Åge Bjelke (1552–1603) overtok Austrått i en alder av 7 år. Hans formynder var Henrik Nielsson, morfaren Niels' utenomekteskapelige sønn. Åge druknet i Bjugnfjorden, og hans enke satt med Austrått i 6 år før hun overdro det til sønnen, kansler Jens Bjelke (1580–1659). Bjelke hadde embete som Norges Rikes kansler fra 1614, som lensherre Bergenshus fra 1633, i Stavanger fra 1641. Han var senere i Onsøy. Godset fikk i Åge Bjelkes og Jens Bjelkes tid økte inntekter som følge av det rike sildefisket på Trøndelagskysten.

Ove Bjelke (1611–1674), som forpaktet Austrått fra 1641, overtok både Austrått og kanslerembetet da faren Jens døde i 1659. Som lensherre til Bakke kloster hadde Ove vært i stand til å oppholde seg regelmessig på Austrått og styre utviklingen der. Man antar at herregården, slik den står i dag, er resultat av hans innsats. Utvilsomt er det at borggården, fløybygningene, inngangsporten og utformingen av hovedtrappen kan knyttes til ham. Ove Bjelke var utdannet blant annet i Padova, Italia, og det er pekt på at både sentraltårnet og søylegangene har forbilder der. Samtidig inneholder sentralaksen fra loggiaen et klart uttrykk for enevoldstidens verdensbilde, med kansleren som Kongens, og derved også Guds, representant.

Ingen av Ove Bjelkes tre døtre overtok Austrått. Gården gikk til Oves nevø Christoffer Bjelke, sønn av riksadmiral Henrik Bjelke. Christoffer eide Austrått fra 1674 til 1686, besøkte det nesten ikke, og solgte videre til sin fetter Christian Frederik von Marschalck (ca. 1650–1739). Marschalck, som var rikskansler som sin onkel Ove Bjelke, førte Austrått til konkurs. Han forlot Austrått i 1698 for Danmark, og overlot i 1699 godset til dets kreditorer, vesentlig Den norske krigshospitalkasse og andre offentlige finansinstitusjoner.

Holtermann

Abraham Dreyer (1671–1736) var lagmann i Trondheim, berghauptmann og betydelig investor. Han kjøpte Austrått i 1721, etter at godset i tyve år hadde blitt drevet av fogden i Fosen på kreditorenes vegne. Dreyer bodde hovedsakelig i Trondheim, men bekostet en oppussing av Austrått. Han solgte i 1736 videre til sorenskriver og kanselliråd Søren Dass, som bosatte seg på herregården. Dass er bisatt i gravkapellet. Hans enke solgte i 1760 til kommerseråd Hans Holtermann (1709–1781), noe som innledet 103 (113) års eierskap fra Holtermannslekten. Hans Holtermann solgte fra eiendommer i Stjørna, og står trolig bak dagens mansardtak på borgen, til erstatning for et saltak. Han overdro gården til sønnen Eiler Hagerup Holtermann (1748–1800). Både i Eilers og i sønnen Ove Bjelke Holtermanns (1782–1857) eiertid ble flere leilendingsbruk solgt fra godset.

Rundt 1770/1790 importerte Eiler Holtermann kveg fra Irland og Nederland. Dette ble grunnlag for en egen rase kjent som «Austråttfe», og som gjennom lån av avlsokser var dominerende i feavlen i Ørland og de nærmeste nabobygdene fra 1806 til 1902. Karakteristisk for Austråttfeet slik det ble avlet fram av Ove Bjelke Holtermann var dyprød kroppsfarge og hvitt hode.

Presten Eiler Hagerup Holtermann (1811–1872) overtok etter sin far i 1857, men bodde selv i liten grad på Austrått, vesentlig på grunn av prestestillingene. Eiler Holtermann solgte fra Gjølga, en større skogeiendom i Bjugn før han i 1863 solgte Austrått til Anders Gravrok for 24 000 specidaler. Gravrok satt med Austrått i 6 år før han gikk konkurs. Eiler H. Holtermann var den eneste som bød på gården, og ble i 1871 igjen eier av Austrått for 18 000 specidaler. Han døde i 1872. Enken Anna Andrine Holtermann rakk å selge unna Tarva, før Austrått i 1873 ble solgt til hennes godsforvalter, oppdalingen Ole Rise (1835–1899). I 1873 ble øyen Tarva (Tarven) solgt ut av godset. Tarva hadde tilhørt Austrått i flere hundre år ble benyttet som beite for unghester, okser og utegangersau.

Bønder og finansfolk

Rise eide gården i 9 år, før han ble kjøpt ut av den følgende eieren Johannes Heftye. Rise bosatte seg deretter i konas hjembygd Stjørdal, hvor han kjøpte Ree gård. Han eide også en periode Sundnes brenneri på Inderøy. Rises innsats på Austrått blir ulikt vurdert. Det var eget meieri på Austrått, trolig fra 1858, og fram til meieriet brant ned for annen gang i 1879.

Johannes Heftye (1849–1907) eide Austrått fra 1882 til sin død. Han kom fra en rik Kristianiafamilie, var sønn av Thomas Heftye, bodde selv på Austrått, og arbeidet aktivt for å gjenskape et herregårds- eller borgpreg både inne og utvendig. Heftye var «eksentrisk» etter lokale mål, og kom i konflikt med ørlendingene. En strid om bruk av veirett førte til at Heftye 26. desember 1899 løsnet skudd og ved et uhell drepte en mann.

Stortingsmann og spekulant Peder Rinde (1844–1937) eide Austrått fra 1908 til 1912. Han slaktet eiendommen, og solgte en rekke parseller. Et formelt skille mellom Borgen og Gården som separate eiendommer ble gjennomført i 1912, men ble ikke realisert før av en senere eier. Rinde solgte i 1912 til Kristiania-kapitalisten (konsul og verkseier) Georg Walentin Hammer, som eide Austrått i 2 år. Både under Rinde og Hammer var agronom Olaf Arnstad gårdsbestyrer. Etter Hammer ble Austrått i 1914 kjøpt på auksjon av et konsortium bestående av skogeier Simen A. Landet, bryggerieier Gunnerius Flakstad og advokat Hans Christian Bull Heyerdahl. Alle tre var hjemmehørende i Hedmark, og de to første var direksjonsmedlemmer i Oplandske Kreditbank.

Borgruinen etter brannen i november 1916

Etter brannen 28. november 1916 hadde sameiet liten interesse eller evne til å gjenreise Austråttborgen. I 1919 overdro de Borgen til staten, mens jordeiendommen ble beholdt av Simen Landet. Hans dødsbo overdro i 1935 jordeiendommen til kommunen. Kommunen solgte videre til fylket i 1947, med tanke på at gården skulle bli en jordbruksskole. Dette ble ikke realisert, og jorden ble i 1985 solgt tilbake til kommunen. Ørland kommune eier nå det som er igjen av jordeiendommen, om lag 1500 dekar.

En restaurering ble påbegynt i 1920-årene, og var ferdig i 1961.

Jordegodsets utstrekning

Borgen var tidligere en del av en større jordeiendom, men jorden er nå skilt ut. Det er usikkerhet om hvor stort Austråttgodset har vært. Enkelt sagt har godset i sin tid eid alt av sine nærområder i Fosen som ikke var kirkegods. I tillegg har noen av eierne eid jordegods andre steder i Norge, uten at dette har vært regnet som del av og integrert i Austråtteiendommen. Eiendommen knyttet til Austrått, eller mer presist knyttet til Herren til Austrått, var antagelig på sitt største under Fru Inger og under hennes etterkommere, som Jens Bjelke. Etter Jens Bjelke ble godset delt mellom hans 8 barn.

For Jens Bjelkes vedkommende finnes flere fremstillinger av hans eiendommers utstrekning, alle basert på Bjelkes jordebøker. Eiendommene var på dette tidspunktet trolig på sitt største; Jens Bjelke forvaltet på det tidspunktet arven etter sin mor fru Margrethe Thott, som hadde hatt Tønnøl som enkesete. Denne arven ble delt mellom to arvinger i 1640-årene. I 1651 måtte Bjelke pantsette Holla. Han hadde tidligere hatt eiendommer andre steder, som Hatteberg og Mel i Sunnhordland, og gårder i andre deler av landet.

Austråttborgen til venstre, Jordeiendommen Austråttgården til høyre. Austråttgården er Ørlands tusenårssted.

Jens Bjelkes eiendommer, pr 1648
Distrikt	Herregård eid av Bjelke	Antall gårder og leilendinger knyttet til herregården
Fosen	Austrått	83 gårder, 107 leilendinger
Fosen	Tønnøl i Nes	31 gårder, 35 leilendinger
Fosen	Storfosen gods, Storfosna	21 gårder, 35 leilendinger
Fosen	Holla i Hemne	26 gårder, 38 leilendinger
Nordmøre	Kanestraum	19 gårder, 23 leilendinger
Hedmarken	Hovinsholm i Nes	31 gårder, 30 leilendinger
Hedmarken	Skredshol i Ringsaker	20 gårder, 21 leilendinger
Østfold	Elingård i Onsøy	41 gårder, 49 leilendinger
Østfold	Kjølberg Herregård i Onsøy	23 gårder, 26 leilendinger
Østfold	Evje i Rygge	25 gårder, 26 leilendinger
Østfold	Sande i Tune	36 gårder, 40 leilendinger
Østfold	Veden i Tistedal	12 gårder, 11 leilendinger
Østfold	Herrebrøden i Rokke	10 gårder, 12 leilendinger

Til sammen beregnet Bjelke selv at dette utgjorde 1 438 tønner hartkorn.

I en sammenstilling av adelens jordebøker fra 1639 står 56 adelsmenn, med et samlet jordegods på 9 605 tønner hartkorn. Av dette eide Jens Bjelke den gang 12 %, tilsvarende 1 124 tønner. Bjelke var suverent rikest; neste mann på lista var stattholder Christoffer Urne med et jordsgods tilsvarende 558 tønner.

Til Austrått. Av de 83 gårdene som lå til Austrått i Jens Bjelkes opptegnelse lå de aller fleste i datidens Ørland prestegjeld (Ørland, Bjugn og Stjørna). 5 lå i Jøssund, 5 i Åfjord, 5 i Roan og 1 i Stoksund.

Bygningen

Bilde fra 1857. Austrått har spor fra mange århundrer. Ladegården på nordsiden er for lengst borte, men hovedbygningen, gravkapellet og borggården med sidebygninger, porttårnet og portalen mot sør står igjen.

Borgen har vært gjennom flere bygge- og omformingsstadier i løpet av de kanskje 800 år den har eksistert. De av eierne som særlig antas å ha satt sitt preg på Austrått er Ingerd Ottesdatter, kansler Ove Bjelke, lagmann Abraham Dreyer, slekten Holtermann og godseier Johannes Heftye. Borgen er siden helt bygget rundt en kirke som antas å være eldre enn resten av steinbygningen. Forut for denne steinkirken fra ca. 1150 til 1210 må det antagelig ha stått et gudshus av tre her i ca. 150 år. Kirken fikk senere nytt interiør i barokk stil, men flere skulpturer helt tilbake fra 1200-tallet er bevart. Borgens sentraltårn var i sin tid kirkens vestlige tårn.

Det var tidligere vanlig å tro at Austråttborgen sto «ferdig» fra Ove Bjelkes hånd ca. 1656, men i nyere fremstillinger legges det vekt på at Austrått alltid har blitt forandret og endringsprosessene aldri har vært sluttført. (En seiglivet legende vil ha det til at Ove Bjelkes annen hustru Regitze Gedde var lite fornøyd med de daværende bygningene på Austrått, og at hun egget ham til byggearbeider med bemerkninger som «Fjøsene på Sem er finere enn husene her».)

De bygningene som fremdeles står, sammenbygget med sperremurene til et hele, utgjør bare en del av det tidligere anlegget.

I dag er det bare representasjonsenhetene av herregården som er bevart, men bygninger som ivaretok eiendommens økonomi er fjernet, trolig på slutten av 1800-tallet. Noen økonomirom finnes også i nedre bordgård. Både nord og vest for dagens hovedbygg fantes det bolighus og driftsbygninger, jf. tegningen fra 1857.

Borgen (og hovedporten) er bygget i renessansestil, men utsmykningen er barokk. Våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans to første hustruer er preget i kleberstein over porten, og ned langs sidene finnes skjoldene fra flere generasjoner av formødre.

Bygningen er utpreget symmetrisk, det er 33 meter fra foten av hovedtrappen til tårnet, og 33 meter fra foten av hovedtrappen til hovedporten.

Kapellet og dets inventar

Utdypende artikkel: Austrått borgkapell

Tegninger av borgens grunnplan

Omvisning i borgkapellet under kongefamiliens besøk i 2006

Borgen med pyramiden i forgrunnen

Kapellet, med sine merkbart tykkere murer, utgjør høyre fløy av hovedbygningen. Før det ble lagt inn en sal i annen etasje, var det om lag 13 meter opp til mønet. I vestenden fantes det smalere tårnet som i dag er sentralaksen i hovedbygningen. Dagens lave himling i kapellet skriver seg fra den ombyggingen som ble gjennomført på 1600-tallet. I tårnet kan det tidligere ha vært et privat kapell for slottsherren i etasjen over grunnplanet. Bak i kapellet står en skillevegg, trolig oppført som kor-skranke ca. 1620, men senere flyttet bakover i kirken. Kapellets benker har utskårede vanger, og én av benkedørene er bevart.

Altertavlen i 1650-tallets barokkstil er malt og skåret ut av anonyme kunstnere. Maleriet viser korsfestelsen, mens de utskårede englene på rammen viser fram pasjonsredskaper som nagler og tornekrone. Nederst på altertavlen, under bildet, er Bjelkes, Juuls og Lindenows våpenskjold utskåret. Kalk og alterdisk i sølv fra 1655 er bevart på Austrått. En messehagel fra 1662 er bevart i Vitenskapsmuseets kirkesamling. Den utskårede prekestolen er fra tidlig 1600-tall.

Foruten altertavlen er bevart 4 av 7 malerier med bibelske motiv som Ove Bjelke anskaffet til kapellet. 7 av i alt 10 skulpturer fra middelalderen ble reddet under brannen i 1916. Den viktigste av disse er Austråttmadonnaen, en av fire skulpturer i kapellet som skriver seg fra perioden 1220–1260, og som enten er importert fra Nord-England, eller er skåret i Trondheim av en engelsk håndverker. Her finnes også to Olavs-skulpturer, fra 1300- og 1400-tallet.

I et gravkammer bak kirkerommet, med inngang bak alteret, finnes kistene til Ove Bjelke, hans tre hustruer Maren Juul, Regitze Giedde og Hedvig Lindenow, og borgens senere eier, sorenskriver Søren Dass (død 1757). Gravkammeret ble bygget i 1667 av Ove Bjelke. Kistene var nedgravd på Ørland kirkegård fra 1859 til 1928. De ble tilbakeført til borgen på olsokdagen 1928, under en stor seremoni med 3000 tilskuere.

Hovedbygningen

Hovedbygningen er bygget rundt kapellet, uvisst når, men sannsynligvis sluttført av Ove Bjelke i 1665/66. Over kapellet, og i hovedbygningens høyre del, finnes slottets store sal, nå kalt Riddersalen. Salen har antagelig vært brukt til representasjonsoppgaver og formelle anledninger. Den var på Ove Bjelkes tid prydet med 11 malerier, hvorav det viktigste var et portrett av kong Christian IV. I sin restaurerte stand inneholder salen legemsstore portretter av Ove Bjelke og hans tre brødre Jørgen, Henrik og Christian. Salen har eikegulv med innleggsarbeider etter mønster fra salens gulv fra 1700-tallet. Kaminen fra 1625–50 i hollandsk renessansestil «er blant det fornemste på Austrått». På vestveggen, mot forstuen/tårnaksen, finnes to eikedører, rekonstruert etter opprinnelige fra 1600-tallet.

Vest for tårnet finnes i annen etasje to rom, hvor det første er større enn det andre. Det første har blitt brukt som oppholdsrom, og inneholder både en kamin og en kakkelovn. I Ove Bjelkes tid fantes en våpensamling her. En tinntallerken, laget i Hamburg i 1666, med Ove Bjelkes og Hedvig Lindenows våpenskjold, finnes i dag i rommet. Den innerste, mindre rommet var inntil ca. 1800 delt i to separate rom: Herrens og Fruens soverom.

Første etasje i hovedbygningens venstre del var fra slutten av 1800-tallet kjøkken og anretning. I dag er det en kafé for besøkende, kombinert med kunstutstillinger.

Tårnspiret har initialene E.H. og årstallet 1781, etter det året da Eiler Holtermann overtok Austrått fra sin far.

Borggården og sidefløyer

En av de fem kloke brudepikene (jomfruene)

Bygget fikk sin nåværende, innebygde form i 1656

På 1600-tallet ble hovedbygningen supplert med støttemurer, to sidefløyer med beboelsesrom og et porttårn med portal og et beboelsesrom. Ytre sett fremstår borgen med dette tilnærmet kvadratisk. Det er en vesentlig nivåforskjell inne i borggården, slik at terrenget i øvre del av borggården ligger på nivå med svalgangen og andre etasje i sidefløyene. Grunnfjellet er synlig både i grunnen i nedre borggård, og i overgangen. Både øvre og nedre borggård er hellelagt. Trappen mellom nivåene er fra 1950.

Inne i borggården er det svalganger utenfor andre etasje i sidefløyene, og søylene som holder taket til sidefløyene er utskårne trefigurer. På langsidene er det ti brudepiker, fem kloke og fem uforstandige, kjent fra Jesu lignelse i Matteus kap. 25. På vestenden av borggården står to små engler, og fire mannsfigurer fra Det gamle testamente: Moses, Josva, Elia og sannsynligvis Gideon. De opprinnelige figurene fra 1600-tallet var barokkpreget, mens rekonstruksjonene fra 1950-tallet er utført i et strammere formspråk.

Sentralt på hovedbygningen, som et dominerende trekk både ved bygningen og ved borggården er en trapp med autentisk smijernsgitter, dobbelt løp og en loggia med tre buer. Over loggiaens buer står våpenskjold og bibelvers som bekrefter borgherren Ove Bjelkes herkomst og status. Sett fra borgherrens posisjon øverst i trappen gir de ti brudepikene symbolsk mening der de fordeler seg med de dårlige til venstre og de gode til høyre.

Lignelsen om brudepikene står i Matteusevangeliet, og følges av en billedlig framstilling av Guds dom: «Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far’». Motsatt dømmes de som står på hans venstre side: «Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet’» Slik er byggets utforming med på å understreke borgherrens rolle som dommer, Kongens representant og derved indirekte Guds stedfortreder i landet og på herregården. Utvalget av karyatidefigurer fra Det gamle testamentet er også med på å vise hvem borgherren ser som sine likemenn: lovgiveren, hærføreren og profeten.

Over hoveddøren, inne i loggiaen står i latin, på en kobberplate: «Dette byggverk har Ove Bjelke overgitt etterslekten å bevare med Guds hjelp».

Pyramiden

En firkantet, murt steinpyramide sørvest for borgen bærer en minnetavle med innskriften

«Her bær den Sted nu Korn som fordum haffuer baaren den dyre Rigens Mand af Herren sielff udkaaren Jens Bielcke, som i Fem og Fyrretiuffe aar Rett Landsens Fader och To Kongers Kandtzler waar»

Minnetavlen bærer dertil våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans tre hustruer, og en latinsk tekst som forteller at Bjelke, «en elsket fars første sønn og etterfølger i embetet», satte opp minnesmerket anno 1665. Stilhistorisk sett er det ikke sannsynlig at pyramiden ble reist i 1665, og det kan derfor tenkes at minnetavlen har stått et annet sted tidligere, og har blitt flyttet til pyramiden da den ble reist en gang på 1700-tallet, før 1774.

Fra brannen i 1916 til nåtid

Kapellet, fullstendig utbrent

Austråttborgen brant ned natten mellom 28. og 29. november 1916. Brannen skyldtes etter alt å dømme et lynnedslag. Alt trevirke i bygningen brant ned, også de 14 utskårne karyatidene på svalgangen rundt borggården. Ved stor felles innsats lyktes det å redde det meste av kirkeinventaret. Sju av ti middelalderskulpturer ble reddet, sammen med prekestolen, kirkesølvet, altertavlen, benkevangene, fire av sju malerier, fire epitafer og to tinnfat. Gårdsbestyrer Julian Frengen og naboen Peder Hagemo var to av mennene som deltok i arbeidet med å berge kirkeinventaret. De mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv allerede i januar 1917.

Borgen tilhørte fra 1914–19 et sameie. Eierne hadde ingen forutsetninger for å restaurere anlegget, og forsøkte å overdra borgen til Fortidsminneforeningen. I 1919 kom imidlertid staten inn som eier, og en restaurering ble påbegynt. Restaureringen ble utført i samarbeid med Nidaros domkirkes restaureringsarbeider med Wilhelm Swensen som leder. Restaureringen var ferdigstilt i 1961. Ved et lykketreff hadde Austråttborgen blitt omfattende oppmålt og bygningsmessig beskrevet av arkitekt Lorentz Harboe Ree og kunsthistoriker Fredrik B. Wallem året før brannen. Denne registreringen var avgjørende for at det lot seg gjøre å gjenreise borgen.

Austråttmadonnaen fra 1220 hadde blitt delt i to under bergingsaksjonen, men ble sammenføyet i en restaurering. De nye karyatidene i borggården ble utført 1953-56 av Oscar Lynum, Knut Skinnarland, Kristofer Leirdal og Tone Thiis Schjetne.

Staten eier i dag borgen med Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim som forvaltningsorgan. Borgen er åpen for omvisning fra juni til august. Borghagen og den tilliggende Austråttlunden har vært landskapsvernområde siden 1975.

Kirken brukes fremdeles til gudstjenester og andre kirkelige handlinger i sommerhalvåret. Den er spesielt populær som vigselskirke. Riddersalen brukes til konserter i sommerhalvåret, og til humanistisk konfirmasjon.

Litteratur

Den norske kongefamilien i borggården under besøk i juni 2006, underveis til Kroningsjubileet i Trondheim

• Håkon A. Andersen. Austrått. NKIM, 1992 ISBN 82-90502-11-7 (engelsk utgave, 1995: ISBN 82-90502-14-1)
• Håkon A. Andersen og Terje Bratberg. Austrått, herregård i tusen år. NKIM, 2006
• Håkon A. Andersen og Terje Bratberg. Austrått, en norsk herregårds historie. Pirforlaget, 2011. ISBN 978-82-99848-75-6 509 sider.
• Anka Borch. Jomfru Birgit. Damm, 1951. (Ny utg 1996 ISBN 82-91745-00-5) – faktadrama for ungdom
• Ludvig Daae. «Italieneren Francesco Negris reise i Norge 1664-1665» I: Historisk tidsskrift; 2. rekke, 6. bind. 1887
• Yngvar Hauge. Arven fra Østråt. Aschehoug, 1964
• Hans P. Hosar. «Herre og tenarar på Jens Bjelkes gods i Fosen på 1600-talet» I: Årbok for Fosen, 1980
• Hans P. Hosar. Herre og bønder på Jens Bjelkes adelsgods kring midten av 1600-talet, ein studie i føydal utbytting i Norge. Oslo, 1981. Hovudoppgåve i historie, Univ. i Oslo
• O. J. Johansen. Norge i det 17de århundre og slekten Bjelke til Østråt. 1928 (pdf)
• Yngvar Nielsen. Jens Bjelke til Østråt, Norges riges kantsler. Kristiania, 1872
• Lorentz Harboe Ree og Fredrik B. Wallem. Østraat. 1916. (Ny utg 2006 ISBN 978-82-91745-05-3)
• Stein-Arne Solberg «Austråttbrannen i 1916» I: På leit etter liner..., glimt fra Ørlands historie, 1973 (pdf)
• Wilhelm Swensen. Austråt. Trondheim, 1961
• Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. ISBN 8271770039. 

Eksterne lenker

• (en) Austråttborgen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kunstindustrimuseet om Austrått
• Omtale på kunsthistorie.com Arkivert 4. desember 2011 hos Wayback Machine.
• Odd Sørgård: Norske slott og herregårder
• orland.kommune.no: Austråttlunden landskapsvernområde Arkivert 16. oktober 2007 hos Wayback Machine.
• Yrjar heimbygdslag om Austråtts «gårds- og slektshistorie»
• nrk.no: Reportasje fra gjenreisningsarbeidet, anno 1955
• (no) «Austråttborgen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.