Avicenna

Avicenna
Født	أبو علي الحسين بن عبد الله بن الحسن بن علي بن سينا; ca. 980; Afshona (Transoxiana, Samanidene)
Død	18. juni 1037 ; Hamadan (Kakuyids)
Beskjeftigelse	Filosof, lyriker, astronom, lege, musikkteoretiker, fysiker, matematiker, kjemiker, etiker, faqih, skribent
Embete	Vesir (1024–1037) ;
Nasjonalitet	Samanidene; Buwayhid
Gravlagt	Avicenna Mausoleum
	Avicenna på Commons

Avicenna (latin), født Abū ʿAlī al-Ḥusayn ibn ʿAbd Allāh ibn Sīnā (på persisk: ابو علی حسین بن عبدالله ابن سینا) (ca. 980 – 1037), var en persisk polymat, filosof, lege, astronom og forfatter av den islamske gullalderen. Han er ansett som en av de mest betydningsfulle legene, astronomene, tenkerne og skribentene i sin tid, og blir ofte referert til som far til tidlig moderne medisin.^[7]

Avicenna skrev rundt 450 verk på en rekke fagområder, hvorav rundt 240 har overlevd. Blant disse er 150 om filosofi og 40 om medisin.^[8] Hans mest kjente verk er Medisinens kanon (Al-Qānūn fī al-ṭibb) og Healingens bok (Kitāb al-Shifāʾ), et filosofisk og vitenskapelig leksikon.

Liv og virke

Avicenna ble født ca. 980 i landsbyen Afshana nær Bukhara, som den gang var hovedstaden i Samanideriket (i dagens Usbekistan). Han viste tidlig tegn på ekstraordinær intelligens og lærte seg Koranen og mange andre fag innen han var ti år gammel.^[9] Som tenåring studerte han medisin og filosofi, og begynte å praktisere som lege i en alder av 18 år.

Etter Samanidernes fall flyttet Avicenna rundt i Persia og jobbet som lege og administrator for ulike herskere. Han tilbrakte de siste årene av sitt liv i Hamadan, hvor han døde i 1037. Han er gravlagt i Hamadan, hvor et mausoleum er reist til hans ære.

Arbeid og bidrag

Medisin

Medisinens kanon var Avicennas mest innflytelsesrike medisinske verk. Boken er en kompendium av all medisinsk kunnskap på den tiden og var standardlæreboken i medisin ved mange middelalderuniversiteter, inkludert de i Europa, frem til 1600-tallet.^[10] Verket dekker emner som anatomi, fysiologi, diagnose, behandling og farmakologi, og introduserte nye metoder for eksperimentell medisin og systematisk eksperimentering.

Filosofi

Avicenna var også en framtredende filosof som søkte å forene aristotelisk filosofi med islamsk teologi. Han utviklet sin egen metafysiske system som påvirket senere islamske og europeiske filosofer, inkludert Thomas Aquinas og Maimonides.^[11] Hans verk Healingens bok er en omfattende encyklopedi som dekker logikk, naturfilosofi, matematikk, astronomi og metafysikk.

Astronomi og andre fag

Avicenna skrev også om astronomi, matematikk, psykologi, geologi og poetikk. Innen astronomi observerte han blant annet Venuspassasjen og argumenterte for at planeten Venus er nærmere solen enn jorden.^[12] Han bidro til forståelsen av lys og optikk og diskuterte lysets natur og hastighet.

Arv og innflytelse

Avicenna har hatt en varig innflytelse på både islamsk og vestlig vitenskap og filosofi. Hans verker ble oversatt til latin og var sentrale i den skolastiske tradisjonen i middelalderens Europa. Hans medisinske tekster ble brukt som standardverk ved europeiske universiteter i flere århundrer.

I tillegg til sine vitenskapelige bidrag, er Avicenna anerkjent for sin litterære stil og poetiske verk, som ofte integrerte filosofiske og mystiske temaer.

Se også

Referanser

^ BSE1 / Avitsenna^{[Hentet fra Wikidata]}
^ JEBE / Sina, Abu-Ali ibn-Khusejn ibn-Abdalla ibn-^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ESBE / Avitsenna^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.britannica.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ iranarchpedia.ir^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Colgan, Richard (19. september 2009): Advice to the Young Physician: On the Art of Medicine. Springer Science & Business Media. ISBN 978-1-4419-1034-9; p. 33. Sitat: «Avicenna is known as the father of early modern medicine».
^ Gohlman, W.E. (1974): The Life of Ibn Sina. SUNY Press. ISBN 978-087395234
^ Nasr, S. H. (1976). Islamic Science: An Illustrated Study. World of Islam Festival Publishing Company.
^ Pormann, P.E., & Savage-Smith, E. (2007). Medieval Islamic Medicine. Edinburgh University Press. ISBN 978-0748620678.
^ McGinnis, J. (2010). Avicenna. Oxford University Press. ISBN 978-0195331470 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).
^ Morelon, R. (1996). Encyclopedia of the History of Arabic Science. Routledge. ISBN 978-0415124107 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).

Eksterne lenker

Avicenna – Encyclopædia Britannica
Avicenna – Stanford Encyclopedia of Philosophy
Ibn Sina Foundation – Informasjon om Avicennas liv og verk

[hash-67d9ded9d5ccf45047555cbe971e3a1108bb62de-1] BSE1 / Avitsenna^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5afc016ddefebf558c6209e8f5c89dd55c2b96d8-2] JEBE / Sina, Abu-Ali ibn-Khusejn ibn-Abdalla ibn-^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cb8aa6b10286f4c7d56991a61570ef5385b93c2f-3] ESBE / Avitsenna^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-4] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-eb9c5dc3a3e5e985fe17d29e3254937c9dd6dc0d-5] www.britannica.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-123ef566634fef8b1e68a0f5f3c4aa55937af9c5-6] ranarchpedia.ir^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] Colgan, Richard (19. september 2009): Advice to the Young Physician: On the Art of Medicine. Springer Science & Business Media. ISBN 978-1-4419-1034-9; p. 33. Sitat: «Avicenna is known as the father of early modern medicine».

[8] Gohlman, W.E. (1974): The Life of Ibn Sina. SUNY Press. ISBN 978-087395234

[9] Nasr, S. H. (1976). Islamic Science: An Illustrated Study. World of Islam Festival Publishing Company.

[10] Pormann, P.E., & Savage-Smith, E. (2007). Medieval Islamic Medicine. Edinburgh University Press. ISBN 978-0748620678.

[11] McGinnis, J. (2010). Avicenna. Oxford University Press. ISBN 978-0195331470 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).

[12] Morelon, R. (1996). Encyclopedia of the History of Arabic Science. Routledge. ISBN 978-0415124107 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).

[7]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]