Bakklandet
Bakklandet i Trondheim er bebyggelsen langs østre elvebredd av Nidelva mellom Bakke bru og Vollafallet. Området sør for Gamle Bybro kalles Øvre Bakklandet, mens områdene nord for broen kalles Nedre Bakklandet.
| Bakklandet | |||
|---|---|---|---|
 Utsikt mot Bakklandet | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Østbyen | ||
| Kommune | Trondheim | ||
| Grenser til | Møllenberg, Midtbyen, Singsaker, Nedre Elvehavn | ||
| Navnebakgrunn | Fra Bakke gård, tidligere Bakke kloster. | ||
| Beliggenhet | |||
 Bakklandet 63°25′47″N 10°24′16″Ø | |||
Bakklandet var Trondheims første forstad, og den første bebyggelsen på Bakklandet kom midt på 1600-tallet. Under beleiringen i 1658 brente svenske tropper ned bebyggelsen, og under Armfeldts felttog i Trøndelag i 1718 ble Bakklandet påtent igjen; denne gang av norske styrker som et ledd i forsvaret av byen.
Bakklandet er innført i NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
Bydelens historie
rediger
Bakklandet var ikke med i Cicignons byplan av 1681, ettersom det lå utenfor den gamle byens grenser. Følgelig ble bebyggelsen og gatenettet etablert på en organisk måte, i forhold til topografi og geografi, og kan kanskje gjenspeile det gatenettet som Trondhjem kan ha hatt før 1681. Langs østre elvebredd besto bebyggelsen av brygger langs elven med boligkvarter innenfor. På Bakklandet bodde handverkere, småkjøpmenn og arbeidsfolk, så bryggene var gjerne mindre og bygningene enklere og ofte kun i én etasje, i forhold til veste elvebredd på bysiden. Mange kjøpmenn i byen hadde også brygger og lagerplass på Bakklandet. Ved kgl.res. av 2. juni 1847 ble Bakklandet kirkesogn overført fra Strinden til [[Trondheim domkirke prestegjeld|Trondhjem] og følgelig innlemmet i byen.
Gjennom middelalderen og inntil til 1681 gikk forbindelsen til byen over Elgeseter bro. Da ble ny bro bygd ved dagens Gamle Bybro, og dagens bro er fra 1860-tallet. I 1887 kom det broforbindelse ved Bakke. Dagens Bakke bru er fra 1927, og er designet av Olaf Nordhagen og August Albertsen.
På 1960-tallet forelå planer om en omfattende sanering av bebyggelsen på Bakklandet for å gi plass til en ny innfartsveg til Trondheim – «Bakklandstangenten». Etter omfattende protester og aksjoner utover på 1970-tallet, der beboere, studenter og arkitekter gjorde felles sak, ble planene skrinlagt.[1][2]
I 1993 åpnet sykkelheisen Trampe som etter hvert ble en turistattraksjon. Etter ombygging gjenåpnet den i ny og forbedret versjon i 2013.[3]
Industri
rediger
Bakklandet har gjennom mye av Trondheims historie vært et industriområde. Alt i middelalderen lå det et teglverk på Bakklandet. Tegl herfra er trolig brukt i Erkebispegården. Fra 1860-åra ble teglverket utvida og modernisert. I 1890 ble verket reorganisert som Trondhjems Aktieteglverk. Ved århundreskiftet dekte teglverket et område på 70 mål, og tegl fra Bakklandet hadde ry for høg kvalitet. I dag står produksjonshallen igjen, omgjort til leiligheter.
Bakklandet har også vært et sentralt område for båtbygging i Trondheim. Allerede på 1600-tallet ble det reparert båter på Bakklandet. Trondhjems Skibsværft ble oppretta i 1779 og Nordre Verft i 1830. I 1843 ble Fabriken ved Nidelven anlagt på Øvre Bakklandet med jernstøperi, skipsverft og mekanisk industri. Her ble dampskipene «Nidelven» og «Indherred» bygd i 1850-åra, og landets første norskbygde lokomotiv «Thrønderen» til Størenbanen. I 1872 ble fabrikken sammen med Trolla Brug omdanna til Trondhjems Mekaniske Værksted. Etter at dette hadde flytta til sine nye lokaler på Bakkestranda, overtok Trondhjems Jernindustri lokalene. Her foregikk produksjon av nettinggjerder og spiker til fabrikken flytta til Lade i 1967. Ørens Mekaniske Værksted ble anlagt på 1880-tallet.
I 1703 ble en reperbane anlagt på Bakkestranda. Denne ble gjennom et par århundrer gradvis utvida, og var før nedleggelsen i 1925 nesten 200 m lang. Bygningene ble seinere brukt som butikker – «basarene på Bakke» – men ble revet i 1967. Ellers står mye av industri- og verftshallene på Bakklandet igjen, og er i dag i bruk for andre formål.
Veier ved Bakklandet
redigerSe også
redigerReferanser
rediger- ^ Medalen, Tor (25. november 2008). «Front mot front - veier i byen». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 10. mars 2016. Besøkt 26. januar 2013.
- ^ Her skulle en firefelts motorvei gå Arkivert 12. november 2011 hos Wayback Machine. adressa.no 10. august 2011, besøkt 19. mai 2016
- ^ «Trampe i Trondheim gjenåpnet». adressa.no. 1. juni 2013. Besøkt 3. juni 2013.
Litteratur
rediger- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 68–69. ISBN 978-82-573-1762-1.
Eksterne lenker
rediger- (en) Bakklandet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Byens fornyelse Arkivert 28. mai 2013 hos Wayback Machine.
- Bilder fra Bydelen
