Batseba

Batseba (hebraisk: בַּת־שֶׁבַע – Baṯ-Šǽḇaʿ, i pausa בַּת־שָׁבַע – Baṯ-Šā́ḇaʿ) var gift med hettitten Uria, og deretter med kong David, ifølge Bibelen, konge av Det forente kongedømme Israel. Hun er kjent som en av historiens store forførersker da hun stilte seg opp naken slik at kong David begjærte henne og fikk hennes ektemann drept. Men den bibelske kildeberetningen gir ikke dekning for et slikt motiv, der nevnes kun Davids begjær da han så henne bade på taket, han kalte henne hjem til seg, og hun ble gravid med hans barn. (2. Samuelsbok kap 11) Urias død ble nødvendig for å hindre at Batseba ble henrettet for utroskap siden hun var blitt gravid mens hennes mann var borte. (2. Samuelsbok kap 11, vers 5 og videre til og med 15.)

Rembrandts framstilling av Batseba med meldingen om at Uria var blitt drept.

Du skal ikke begå utroskap, Natan refser David og Batseba. Relieff i bronse på døren av Madeleine Place de La Madeleine, Paris

Batseba var en datter av Eliam, en av Davids «tretti trofaste menn» Eliam var også sønn av Akitofel fra Gilo som var en av Davids fremste rådgivere. Gilo var en by i Judea og således var Batseba fra Davids egen stamme og sønnedatter til en av Davids fremste rådgivere. Hun var mor til Salomo, som etterfulgte David som konge.

Den bibelske fortellingen

«Batseba frister David», maleri Jean-Léon Gérôme, ca. 1889

Batseba var datter av Eliam i Andre Samuelsbok 11:3, men som er kalt for Ammiel i Første Krønikebok 3:5. Han er identifisert av en del bibelforskere som Eliam nevnt i Andre Samuelsbok 23:34 som sønn av Gilo, en av Davids fremste krigere. Batseba var hustru av hettitten Uria, og etterpå av David, som hun fødte sønnen Salomo, som etterfulgte David som konge.

Fortellingen om Davids forførelse av Batseba, er fortalt i Andre Samuelsbok 11, men utelatt i Krønikebøkene. Fortellingen oppgir at David, mens han går rundt på taket av sitt hus, fikk se Batseba, Urias hustru, bade. Øyeblikkelig begjærte han henne og fikk henne deretter til sengs hvoretter hun ble gravid. I et forsøk på å skjule sin synd og unngå at Batseba ble dødsdømt for utroskap, siden hun var blitt gravid mens mannen var borte, fikk han kalt til seg Uria fra hæren i det håp om at Uria ville konsumere sitt ekteskap og tro at barnet var hans. Uria var derimot ikke villig til bryte det gamle budet om ikke å forlate kampstedet til krigere i aktiv tjeneste. Framfor å gå hjem til sin hustrus seng foretrakk han å bli sammen med sine medsoldater. Etter gjentatte forsøk på å lokke Uria til ta Batseba til sengs, ga David opp og beordret sin hærfører Joab, at Uria skulle bli etterlatt hos fienden i en utsatt posisjon. Ironisk nok fikk David Uria selv til å frakte beskjeden om sin død. Således ble Uria drept og da kunne David gifte seg med hans enke.

Batseba, Salomo, profeten Natan og Abisjag ved den aldrende Davids sykeleie, ca. 1435.

Davids synd ble mislikt av Gud som sendte sin profet Natan for å klandre kongen. Etter å ha fortalt lignelsen om den rike mannen som tok det lille lammet til sin fattige nabo, og etter å ha hørt kongens sinne mot denne urettferdige handlingen, opplyste profeten at den samme urette handlingen hadde David selv gjort. Kongen innrømmet da sin synd og uttrykte anger. Batseba fødte en sønn, men deres felles synd ble straffet av Gud med at barnet fikk sykdom og døde etter noen få dager.

Natan sa også at Davids hus ville bli straffet på grunn av mordet på Uria, noe som hjemsøkte David senere da hans mest elskede sønn Absalom ledet et opprør som kastet kongedømmet inn i borgerkrig. I tillegg til å manifestere sitt krav på å være den nye kongen hadde Absalom sex i all offentlighet med hele ti av sin fars friller, noe som kan bli betraktet som en direkte, tifoldig gjengjeldelse og straff for at David tidligere hadde tatt kvinnen til en annen mann. Absalom ble senere drept av Davids hærfører, i strid med Davids ordre. David ble straffet hardt for sin synd, men Herren tok aldri sin miskunnhet fra ham.

I Davids alderdom sikret Batseba, med Natans hjelp, etter Davids tidligere løfte, at hennes sønn Salomo overtok tronen etter David framfor Davids eldste overlevende sønn Adonja på tross av at Adonja hadde fødselsretten på sin side. Deretter fikk Salomo sin eldre halvbror Adonja myrdet, etter hans forsøk på å undergrave Salomo,

En del bibelforskere er av den mening at Batseba kan ha skrevet i det minste deler av Salomos ordspråk 31 i henhold til den forutsatte forbindelsen mellom kong Lemuel, det vil da si at Lemuel henviser til kong Salomo. Fortellingen om utroskapet til David og Batseba er konteksten i den angrende eller botferdige salme 51 (gresk 50), også kalt Miserere: «Vær meg nådig, Gud!»

I rabbinsk litteratur

Batseba i badet, her omgitt av ynde terner, maleri av Francesco Hayez, 1834.

Batseba med Davids brev, maleri av Willem Drost, 1654.

Midrash har forklart Satans innflytelse på det syndige forholdet mellom David og Batseba som følgende: Batseba var badende, muligens bak et teppe. Satan er avbildet i skjul av en fugl, og David som skyter etter fuglen, treffer teppet og deler det. Således ble hennes skjønnhet avslørt for ham.

Batsebakan ha vært styrt fra forsynet fra Skapelsen for i gitt tid å ha blitt Davids lovlige hustru, men dette forholdet ble forhastet påskyndet ved Davids syndige handling.

I kristen litteratur

I Evangeliet etter Matteus 1:6 i Det nye testamente blir Batseba direkte nevnt som en av forfedrene til Jesus Kristus.

Kritiske tolkninger

Avsnittene hvor Batseba er nevnt i Bibelen er Andre Samuelsbok 11:2-12:24, og Første Kongebok 1, 2. Begge er deler av den eldste lagene av tekstene i begge bøkene. Det er deler av hva som bibelforskerne mener tilhører den hypotetiske «hoffhistorien om David», skrevet av en som sto svært hendelsene, men som ikke idealiserte David. Materialet har derfor et innhold av høyere historisk verdi enn i de senere tekstlagene i de samme bøkene.

De eneste innskuddene i teksten som omhandler fortellingen om Batseba er i en del vers i de tidlige delene av tolvte kapittel som høyer den moralske tonen til profeten Natans irettesettelse av David, i henhold til den tyske teologen Karl Budde («S. B. O. T.»), de interpolerte delene er 12: 7, 8, og 10-12; i henhold til Friedrich Schwally hele 12: 1-15a er en interpolering, og 12:. 15b skulle bli sammenknyttet direkte til 11: 27. Det har ingen direkte innvirkning på fortellingen som angår Batseba i seg selv. Krønikebøkene, utelater alle referanser til den måten som Batseba ble Davids hustru, og nevner kun hennes barn som ble født i Jerusalem: Sjima, Sjobab, Natan, og Salomo.

Det er forøvrig gjennom ætten til Davids og Batsebas sønn Natan at Jesus kan spore sin ætt tilbake til kong David slik Evangeliet etter Lukas forteller. Det blir motsagt av Evangeliet etter Matteus som mener det er Salomo som er mellomleddet. Dette er imidlertid bare en tilsynelatende motsigelse mellom Jesu ættetavler hos Matteus og Lukas. Der finnes to forklaringer på dette, den ene er at Matteus viser Josefs slekt, mens Lukas viser Marias slekt. Den andre er at den Israelske odelslov opererte med to slags slektsforhold. Hvis en mann i felles husholdning døde barnløs skulle en av hans brødre oppreise barn i dennes sted, for at hans ætt ikke skulle forsvinne. Dette barnet ble regnet som den avdødes barn og arving, selv om vedkommende altså ikke var biologisk far. Etter Israels arvelov er det Lukas som har rett, men biologisk er det Matteus som er korrekt. Dette forklares i Eusebius' Historia Ecclesiastica (Kirkehistorie).

Batseba, maleri av Karl Brullov, før 1852.

En del bibelkommentarer har gitt skylden for utroskapen på Batseba, ikke David. Ettersom Batsebas hus neppe var mer enn 6 til 10 meter unna Davids palass og folk i oldtiden var meget sømmelige i forhold til å vise fram sine kropper, indikerer det at Batseba bevisst må ha vist fram seg selv. Istedenfor å ha vært et uskyldig offer var hun en forførerske som la seg etter og forførte David slik at hun kunne kvitte seg med sin ektemann og bli kongens kvinne. Dette er det ingen holdepunkter for i Bibelens beretning, der nevnes kun Davids begjær og de følgende komplikasjoner som ledet til at hennes mann måtte dø for å redde kvinnen og barnet hun ventet. (Referanse 2. Samuelsbok kap 11, fra og med vers 5 til og med vers 15.)

Davids skyld er ikke uttrykkelig gitt i teksten fra begynnelsen av. I henhold til Andre Samuelsbok 11: «Året etter, på den tid kongene pleier å dra i hærferd, sendte David Joab og mennene hans og hele Israels hær av sted. De herjet ammonittenes land og kringsatte Rabba. Selv satt David hjemme i Jerusalem.» Om David hadde fungert som hærfører i krigen ville hendelsen aldri ha skjedd. Etter hendelsen med Batseba skjer Natans irettesettelse i Andre Samuelsbok 12 og med de påfølgende hendelser. Med hendelsen med Batseba skjer det et betydelig skifte i bokens perspektiv. David «er hovedsakelig underlagt hendelsene framfor å styre dem». Han er ikke lenger i stand til kontrollere sin familie og ender opp med å bli veltet ned fra tronen av sin sønn Absalom. I Andre Samuelsbok 13 er det en annen måte som teksten retter skylden på David. I fortellingen om Davids sønn Amnons voldtekt av sin søster Tamar skjer denne hendelsen så kort tid etter hendelsen med Batseba at det synes som om teksten trekker en parallell mellom det seksuelle utroskapen til faren og det seksuelle utillatelig forholdet til sønnen. Det kan være profeten Natans forutsigelse som blir oppfylt.

Eksterne lenker

• (en) Bathsheba – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Bathsheba – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• «Bathsheba» av Jeon-Leon Gerome, Beckydaroff.com
• «Bathsheba» av Artemisia Gentileschi, Beckydaroff.com
• «Was King David guilty of murder and adultery?» Arkivert 7. juni 2011 hos Wayback Machine. av Rabbis Mendy Gutnick og Avrohom Wineberg, Askmoses.com