Bayreuther Festspielhaus

Bayreuther Festspielhaus offisielt: Richard-Wagner-Festspielhaus er et operahus i Bayreuth i Tyskland, bygget for å fremføre sceneverk av komponisten Richard Wagner. Det er stedet for de årlige festspillene i Bayreuth som ble innviet i 1876 med fremførelser av operasyklusen Der Ring des Nibelungen, som teatret spesifikt ble bygget for.

Fasaden til Bayreuther Festspielhaus i 2012.

Design og arkitektur

Se også: Festspillene i Bayreuth

Wagner tilpasset utformingen av festspillhuset fra et urealisert prosjekt av Gottfried Semper for et operahus i München, uten arkitektens tillatelse, og overså konstruksjonen. Ludwig II av Bayern sørget for størstedelen av finansieringen for konstruksjonen. Grunnsteinen ble lagt ned den 22. mai 1872 på Wagners 59-årsdag. Bygningen ble først åpnet for premieren av den komplette fireopera-syklusen Der Ring des Nibelungen fra 13. til 17. august 1876.

Bare inngangsfasaden viser den typiske utsmykningen fra slutten av 1800-tallet, mens resten av utsiden er beskjeden og viser for det meste dekorert murstein. Interiøret er hovedsakelig av tre og har en etterklangstid på 1,55 sekunder. Festspillhuset er en av de største frittstående tømmerkonstruksjonene som noen gang er reist. I motsetning til det tradisjonelle operahusdesignet med flere nivåer med sitteplasser i et hesteskoformet auditorium, er festspillhus-setene arrangert i en enkelt bratt kile, med gallerier eller bokser kun langs bakveggen. Dette er også kjent som kontinentale sitteplasser. Mange moderne kinoer har tatt i bruk denne sittestilen, som gir hvert sete en lik og uavbrutt utsikt over scenen. Kapasiteten til festspillhuset er på 1.925 tilskuere og det har et volum på 10.000 kubikkmeter.

Innvendig blikk over teatret, gravering av Édouard Schuré i Histoire du drama lyrique (1875), utgitt i Revue wagnérienne, vol. V, 8. juni 1885.

Festspillhuset har et dobbelt proscenium, som gir publikum en illusjon av at scenen er lenger unna enn den faktisk er. Det doble prosceniet og den forsenkede orkestergraven skaper – i Wagners begrep – en "mystisk kløft" mellom publikum og scene. Dette gir en drømmeaktig karakter til forestillinger, og gir en fysisk forsterkning av det mytiske innholdet i de fleste av Wagners operaer. Arkitekturen til festspillhuset oppnådde mange av Wagners mål og idealer for fremførelsen av operaene hans, inkludert en forbedring av lyden, følelsen og det generelle utseendet til produksjonen.

Festspillhuset var opprinnelig planlagt å åpne i 1873, men på den tiden hadde Wagner knapt samlet inn nok penger til å sette opp veggene i teatret sitt. Han begynte å samle inn penger ved å reise og holde konserter i forskjellige byer og land i hele Europa. Det er imidlertid noen dokumenter som gjelder donasjonen og bistanden (900 taler) til Wagner for den saks skyld av sultanen Abdülâziz av det osmanske riket. Selv etter at Ludwig begynte å finansiere prosjektet, måtte Wagner fortsette å arrangere konserter for å holde byggeprosjektet økonomisk flytende. Turneene var svært belastende for Wagners helse og ville til slutt være en medvirkende årsak til hans død senere i 1883.

Akustikk

Plan over festspillhuset i Bayreuth.

Auditorium og scene

Auditoriet og scenen er utformet i bindingsverkskonstruksjon, hvor det opprinnelige trerammeverket ble erstattet av en bærekonstruksjon av betong og stål under renoveringer fra 1960-tallet og utover. Eksteriøret er stort sett av rød murstein og har nesten ingen dekorative ornamenter, noe som har gitt huset det litt nedlatende kallenavnet "låven". Med minnet om «flyktig konstruerte festsaler» skulle det ifølge Wagner skapes et folkelig inntrykk og unngås en «etterligning av den fremmede, utenlandske karakter».

Sceneportalen er 11,80 meter høy og 13 meter bred. Maksimal bredde på scenen er 27 meter, hovedscenen er 22 meter dyp og det er også en spillbar bakscene som er 13 meter dyp. Den totale lengden på teatret fra hovedportalen til enden av bakscenen er 100 meter.

Orkestergrav

Et viktig trekk ved festspillhuset er dets uvanlige orkestergrav. Den er innfelt under scenen og dekket av en hette, slik at orkesteret er helt skjult for publikum. Denne funksjonen var en sentral for Wagners visjon, siden den fikk publikum til å konsentrere seg om dramaet på scenen, snarere enn den distraherende bevegelsen til dirigenten og musikerne. Designet korrigerte også volumbalansen mellom sangere og orkester, og skapte en ideell akustikk for Wagners operaer, som er de eneste operaene som ble fremført ved festspillhuset. Denne ordningen har imidlertid også gjort det til det mest utfordrende å dirigere i, selv for verdens beste dirigenter. Ikke bare er den overfylte orkestergraven innhyllet i mørke, men den akustiske etterklangen gjør det vanskelig å synkronisere orkesteret med sangerne. Dirigenter må derfor omskolere seg til å ignorere signaler fra sangere.

Orkesteroppsettet som er utplassert på Bayreuth er uvanlig på tre måter:

Førstefiolinene er plassert til høyre for dirigenten i stedet for deres vanlige plass på venstre side. Dette er etter all sannsynlighet på grunn av måten lyden er ment å bli rettet mot scenen i stedet for direkte på publikum. På denne måten får lyden en mer direkte linje fra førstefiolinene til baksiden av scenen hvor den deretter kan reflekteres til publikum.

Kontrabasser, celloer og harper (når mer enn én brukes, f.eks. i Ring-syklusen) deles inn i grupper og plasseres på hver side av orkestergraven.

Resten av orkesteret er plassert rett under scenen. Dette gjør kommunikasjon med dirigenten viktig ettersom de fleste spillerne ikke er i stand til å se eller høre sangerne.

Galleri

• 
  Sideblikk av festspillhuset.
• 
  Den såkalte Königsbau eller "fyrsteportalen", fullført etter åpningen i 1876.
• 
  Blikk fra innsiden av fyrsteportalen.
• 
  Foajé.
• 
  Minnetavle over uroppføringen av Ring-syklusen i 1876.
• 
  Auditoriet.
• 
  Arkitektonisk detalj.
• 
  Byste av Richard Wagner i Festspielpark, laget av skulptøren Arno Breker (1986)

Renovasjon

Tidlig i 2012 nevnte festspillenes leder Katharina Wagner behovet for reparasjoner av bygningen, og nevnte spesifikt taklekkasjer og smuldring av den røde mursteinfasaden. I 2014 ble finansiering for restaureringen annonsert og beløp på ca. 30 millioner €, primært fra offentlig finansiering delt mellom Tyskland og delstaten Bayern, hvor den tyske nasjonale regjeringen og den bayerske delstatsregjeringen eier majoritetsandeler.

Renovasjonen ble fullført 26. juli 2015 og bygningen er fullstendig restaurert.

Litteratur

• Habel, Heinrich (1985). Festspielhaus und Wahnfried. Prestel, München.
• Kiesel, Markus (2007). Das Richard Wagner Festspielhaus Bayreuth. nettpress, Köln. ISBN 978-3-00-020809-6.
• Mack, Dietrich (1988). Bayreuther Festspiele. Die Idee, der Bau, die Aufführungen. 22. Auflage. Verlag der Bayreuther Festspiele, Bayreuth.
• Spotts, Frederic (1994). Bayreuth: A History of the Wagner Festival. New Haven and London: Yale University Press.

Eksterne lenker

• (en) Festspielhaus Bayreuth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Bayreuther Festspiele offisiell nettside

• The Invisible Theatre: Wagner's Opera House in Bayreuth, BBC Radio 3 - Sunday Feature, radiodokumentar om Wagners festspillhus.