Befolkningsvekst

Populasjonsvekst, eller befolkningsvekst, er endring av populasjon over tid. Veksten bestemmes ut ifra antall fødte, døde, og innvandring/utvandring.

Det måles i absolutt vekstrate og naturlig vekstrate. Naturlig vekstrate måler bare fødsel og død, mens absolutt vekstrate måler fødsel og død, samt inn- og utvandring.

Global befolkningsvekst

I år 1000 var folketallet på Jorda et sted mellom 275 og 345 millioner. I 1930-årene økte folketallet i verden med rundt 20 millioner per år. På slutten av 1960-årene var den årlige veksten på 72 millioner.^[2] På bare 40 år, fra 1960 til 2000, doblet verdens befolkning seg fra 3 til 6 milliarder.

I 2011 passerte den 7 milliarder.^[3]

Populasjonsvekstrate

I biologi er vekstraten i en populasjon økningen eller minskningen av antall individer over et bestemt tidsrom. Populasjonsvekstrater angis som hvor stor andel av populasjonen har kommet til i løpet av siste tidsrom (time/dag/år). Vekstraten hos en langsomt reproduserende art som menneske er på rundt 1,1% per år. Verdens befolkning var 7 milliarder i 2012, som gir at befolkningsveksten er på rundt 75 millioner mennesker årlig.^[4] Vekstraten til forskjellige organismer er en viktig del av økologisk teori.

Matematisk vekstrate

Når en populasjon vokser vil vekstraten være positiv, når den synker vil vekstraten vær negativ. I sin enkleste form uttrykkes vekstraten med følgende formel:

Populasjonsvekstrate={\frac {P(t_{2})-P(t_{1})}{P(t_{1})(t_{2}-t_{1})}}

P er antall individer i populasjonen, og t₁ og t₂ er to påfølgende tidspunkter. Denne formelen er imidlertid bare gyldig dersom tidsintervallet (t₂ - t₁) er kort nok. Over et lengre tidsrom vil pupulasjonstettheten (antall individer per areal) kunne påvirke vekstraten gjennom for eksempel matmangel. En vekstrate på 0 betyr at det ikke er noen endring i populasjonen mellom de to tidspunktene. Selv om vekstraten er 0, kan det likevel ha skjedd store endringer i fødselsrate, dødsrate, immigrasjon/emigrasjon og stamsetningen av aldersklasser.^[5]

Et nært beslektet mål er netto reproduksjonsrate, der man ser bort fra inn- og utvandring. Hos organismer med kjønnet formering med adskilte hunn- og hannindivider, vil antall hunner som kan føde/legge egg være en begrensende faktor. I slike tilfeller vil en netto reproduksjonsrate på mer enn 1 vise at antall hunner i bestanden er økende, mens en rate på under 1 indikerer at antall hunner synker. Hos tvekjønnede og ukjønnede organismer refererer tallet seg til hele bestanden.

Se også

Referanser

^ Fra SSBs tabell 05803: Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst
^ «VG - Over halvparten kommer til i Asia (10.10.1969, s.18) (krever innlogging)». Arkivert fra originalen 22. desember 2011. Besøkt 6. februar 2010.
^ «Population, total». The World Bank. Besøkt 17. desember 2016.
^ «Population», FNs befolkningsstatistikk
^ Association of Public Health Epidemiologists in Ontario Arkivert 22. mai 2008 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

Hvordan beregner vi befolkningsvekst? - artikkel fra forskning.no 6.11.11

[1] Fra SSBs tabell 05803: Folkemengde, fødte, døde, ekteskap, flyttinger og folketilvekst

[2] «VG - Over halvparten kommer til i Asia (10.10.1969, s.18) (krever innlogging)». Arkivert fra originalen 22. desember 2011. Besøkt 6. februar 2010.

[3] «Population, total». The World Bank. Besøkt 17. desember 2016.

[4] «Population», FNs befolkningsstatistikk

[5] Association of Public Health Epidemiologists in Ontario Arkivert 22. mai 2008 hos Wayback Machine.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]