Bendixtroféet
Bendixtrofeet var et amerikansk fly-racingtrofé. Kappløpet var sponset av industrimannen Vincent Bendix, som grunnla Bendix Corporation, og var en del av National Air Races. Det begynte i 1931 og premien var 1500 dollar i tillegg til trofeet. Trofeet er nå i National Air and Space Museum i Washington D.C.. Siste race var i 1962.
Løpet
redigerHensikten med løpet var å engasjere ingeniører til å bygge raskere og mer solide fly. De fløy fra Burbank i California til Cleveland i Ohio bortsett fra to år da løpet var fra New York til Los Angeles. James Harold Doolittle var den første som vant løpet. Den største kvinnelige flygeren noensinne, Jacqueline Cochran, vant i 1938 Bendixtrofeet. Tre ganger på rad vant Paul Mantz. Fra 1946 til 1948.[1]
Under andre verdenskrig ble ikke løpet kjørt, og etter krigen var det ofte flygeveteraner fra United States Army Air Forces som deltok og vant. Blant dem: Kaptein Manuel Fernardez jr. I 1960-årene ble USAs interesse for flyløp redusert som skyldes større fokus på romkappløpet. En av vinnerne, Richard F. Gordon jr. i 1961, ble en astronaut for NASA
Mister Mulligan
redigerDet eneste flyet som ble spesialdesignet for det formål å vinne Bendix løpet var Mister Mulligan (Howard DGA-6). Ben Howard bestilte og fløy flyet i 1935-løpet. Ben og Gordon Israel, ingeniør for Grumman Aircraft Engineering Corporation, designet og produserte flyet. Det ble laget for å fly hele løpet uten stans i stor høyde. Dette hadde aldri blitt gjort føt, men Israel (annenpilot) og Howard vant racet med flyet.
Flyet som kom på annenplass var raskere, men måtte stanse for å fylle tanken. Dette hindret piloten, Roscoe Turner, fra å vinne. Tidsforskjellen mellom de to flyene var bare 23,5 sekunder.
Da Harold Neumann fløy Mister Mulligan vant han Thompson-trofeet i 1935. Dette løpet var annerledes enn Bendixløpet som var over en lang distanse. Thompsonløpet gikk derimot rundt master innenfor et mindre område. Da Mister Mulligan, med Ben Howard og kona hans Maxine, fløy Bendixløpet på nytt ble det ødelagt da en av propellbladene falt av. Dette resulterte i en nødlanding 64 km fra Crownpoint i New Mexico. Nødlandingen tok nesten livet av pilotene.[trenger referanse]
Vinnere
redigerPropellklasse | |||||||
År | Startsted | Sluttsted | Pilot | Fly | Fart (MPH) |
Tid (H:M:S) |
Pris |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1931 | Burbank | Cleveland | Maj. James H. Doolittle | Super Solution | 223.06 | 09:10:21.0 | $ 7,500 |
1932 | Burbank | Cleveland | Capt. Jasper H. Haizlip | WW-44 | 245.00 | 08:19:45.0 | $ 8,750 |
1933 | New York | Los Angeles | Roscoe Turner | WW-44 | 214.78 | 11:30:00.0 | $ 4,050 |
1934 | Burbank | Cleveland | Doug Davis | WW-44 | 216.24 | 09:26:41.0 | $ 4,500 |
1935 | Burbank | Cleveland | Ben Howard | DGA-6 | 238.70 | 08:33:16.3 | $ 4,500 |
1936 | New York | Los Angeles | Louise Thaden Blanche Noyes |
C-17R | 165.35 | 14:55:01.0 | $ 4,500 |
1937 | Los Angeles | Cleveland | Frank W. Fuller Jr. | SEV-2S | 258.20 | 07:54:26.3 | $ 9,000 |
1938 | Los Angeles | Cleveland | Jacqueline Cochran | SEV-2S | 249.11 | 08:10:31.4 | $ 9,000 |
1939 | Los Angeles | Cleveland | Frank W. Fuller, Jr. | SEV-2S | 282.10 | 07:14:19.0 | $ 9,000 |
1940 | Ingen løp i denne perioden grunnet Andre verdenskrig | ||||||
1941 | |||||||
1942 | |||||||
1943 | |||||||
1944 | |||||||
1945 | |||||||
1946 | Los Angeles | Cleveland | Paul Mantz | P-51 | 435.50 | 04:43:14.0 | $ 10,000 |
1947 | Los Angeles | Cleveland | Paul Mantz | P-51 | 460.42 | 04:26:57.4 | $ 10,000 |
1948 | Los Angeles | Cleveland | Paul Mantz | P-51 | 447.98 | 04:33:48.7 | $ 10,000 |
1949 | Rosamond Dry Lake | Cleveland | Joe DeBona | F-51 | 470.14 | 04:16:17.5 | $ 10,000 |
Jetklasse | |||||||
År | Startsted | Sluttsted | Pilot | Fly | Fart (MPH) |
Tid (H:M:S) |
Pris |
1946 | Van Nuys | Cleveland | Leon W. Gray | F/P-80A | 494.78 | 04:08:00.0 | |
1947 | Cleveland | Leon W. Gray | F/P-80A | 507.26 | 04:02:00.0 | ||
1948 | Cleveland | Ens. F. E. Brown | FJ-1 | 489.53 | 04:11:00.0 | ||
1949 | Cleveland | Vernon A. Ford | F-84E | 529.61 | 03:45:51.0 | ||
1950 | Ingen løp i denne perioden grunnet Koreakrigen | ||||||
1951 | Muroc Field | Detroit | Col. Keith K. Compton | F-86A | 553.76 | 03:27:00.0 | |
1952 | Ingen løp denne perioden grunnet Koreakrigen | ||||||
1953 | Muroc Field | Wright-Patterson Air Force Base | Maj. William T. Whisner, Jr. | F-86F | 603.55 | 03:05:25.0 | |
1954 | Capt. Edward D. Kenny | F-84F | 616.21 | 03:01:56.0 | |||
1955 | Victorville | Philadelphia | Col. Carlos M. Talbott | F-100C | 610.726 | ||
1956 | George Air Force Base | Tinker Air Force Base | Capt. Manuel Fernandez, Jr. | F-100C | 666.66 | ||
1957 | Chicago | Andrews Air Force Base | Capt. Kenneth Chandler | F-102A | 679.00 | 02:54:45.0 | |
1958 | Ingen pris disse årene | ||||||
1959 | |||||||
1960 | |||||||
1961 | Los Angeles | New York | Lt. Richard F. Gordon, Jr. Lt. Bobbie R. Young |
F-4H | 869.74 | 02:47:00.0 | |
1962 | Los Angeles | New York | Capt. Robert G. Sowers Capt. Robert MacDonald Capt. John T. Walton |
B-58A | 1,214.17 | 02:00:56.8 |
Referanser
rediger- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. november 2005. Besøkt 7. desember 2005.