Benedikt av Nursia

Benedikt av Nursia (født 480, død 21. mars 547) var en grunnleggende organisator av munkevesenet i den katolske kirken.

Benedikt av Nursia Helgen
St. Benedikt. Detalj fra fresco av Fra Angelico
Født		480 Norcia (Umbria, Italia)
Død		547 Monte Cassino
Beskjeftigelse		Skribent, teolog, medlem av katolsk orden
Embete		Abbot of Monte Cassino (–547) founder of Catholic religious community (Benediktinerordenen)
Søsken		Den heilage Scholastica
Helligkåret		1220
Anerkjent av		Den katolske kirke og Den ortodokse kirke
Festdag		11. juli (Den katolske kirke) 14. mars (Den ortodokse kirke)
Benedikt av Nursia på Commons

Benedikt skal ha grunnlagt flere klostre, blant annet det berømte klosteret Monte Cassino i Sør-Italia. De klosterreglene som han kan ha utarbeidet, ofte kalt Benedikts regler, har dannet grunnlaget for mye av senere klostervesen i Europa. I disse reglene la han spesiell vekt på tredeling av døgnet med arbeidet, trosarbeid og hvile.

Han ble kanonisert som helgen av pave Honorius III i 1220 og utnevnt til vernehelgen for Europa av pave Paul VI i 1964.

Benediktinerordenen er en katolsk orden navngitt etter Benedikt fra Nursia, men ordenen ble ikke grunnlagt av ham.

Liv

Den eldste omtale av Bendedikt finner en i det andre bindet av pave Gregor I sitt fire-bindsverk Dialoger, antatt skrevet i 593.

Benedikt var sønn av en romersk adelsmann i fra Nursia, en eldre navneform for byen Norcia i Umbria. Etter tradisjonen vokste han opp med tvillingsøsteren Scholastica.^{[trenger referanse]}

Etter først å ha reist til Roma for å studerte, dro Benedikt ut i landligere omgivelser for å leve som eremitt. Et ry for gudfryktig levesett gjorde at han tiltrakk seg elever og sympatisører, og en kort periode fungerte han som abbed for et kloster i Vicovaro nordøst for Roma. Benedikt kom imidlertid i konflikt med munkene der, som forsøkte å forgifte han.^{[trenger referanse]}

Omkring 525 flyttet Benedikt til Monte Cassino. Der grunnla han et eget kloster i 529, og resten av livet fungerte han der som abbed. Det var for dette klosteret han skrev reglene som senere fikk så stor betydning for europeisk klostervesen. Etter tradisjonen døde Benedikt i Monte Cassino 21. mars 547.^{[trenger referanse]}

Benedikts regler: Benedikts regler er en samling av regler i 73 kapitler, som omhandler både åndelig og praktisk veiledning for mange forskjellige sider av klosterlivet: Religiøse seremonier og messer, tidebønner, overtredelser og avstraffelser, måltid, arbeid, klesdrakt, opptak av nye munker og plikter for abbeden.^{[trenger referanse]}

Et sett leveregler er tilegnet ham, men det er uvisst om de kom fr ham. De ble snart bestemmende for munkevesen i de vestlige delene av Europa. Den går hovedsakelig ut på å fremme en alvorlig praktisk kristendom. Framfor alt skulle streng orden og tukt iakttas. Ingen skulle opptas i ordenen uten å først ha gjennomgått ett års prøvetid (novisiat). Deretter skulle den inntredende gi endelig forsikring om å forbi i klostret i hele sitt liv og punktlig adlyde sine foresatte, framfor alt abbeden som Kristi stedfortreder. Likeledes må han love forsakelse av all jordisk eiendom og iaktta kyskhet.^{[trenger referanse]}

Munkene skulle sysselsette seg med andaktsøvelser og undervisning av unge, men også med åkerbruk og håndverk og så ete sitt eget brød. Dertil kom – i særdeleshet etter at Cassiodorus (død 562) hadde inntrådt i ordenen – vitenskapelige studier, som benediktinerne fra tidlig av gjorde seg kjent.^{[trenger referanse]}

Pave Gregor den store gjorde også misjonsvirksomhet til et av ordenens hovedmål. Først ved disse to oppgavers forening med den opprinnelige ordensregelen ble benediktinerordenen voksen sitt verdenshistoriske kall og sivilisasjonens fremmer. I 14 år – til sin død i 543 – vedvarte Benedikt med å forestå klosteret Monte Cassino.^{[trenger referanse]}

Gregor den store har (i andre boken av sine Dialoger) utførlig skildret hans av legenden rikt utsmykkede liv og virksomhet.^{[trenger referanse]}

Bilder

• 
  St Benedikt og giftbegeret (fra Melk kloster i Østerrike)
• 
  Lite forgylt St Benedikt-krusifiks
• 
  St Benedikt-medalje
• 
  Portrett (1926) av Herman Nieg (1849–1928); Heiligenkreuz, Østerrike