Bernardino Machado
Bernardino Luís Machado Guimarães (født 28. mars 1851 i Rio de Janeiro, Brasil, død 29. april 1944 i Porto) var en kjent portugisisk politisk figur. Han satt som den tredje og åttende presidenten i Portugal fra 1915 til 1917[5][6] og igjen mellom 1925 og 1926 da han ble avsatt i et statskupp.
| Bernardino Machado | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. mars 1851[1] Rio de Janeiro[2] | ||
| Død | 29. apr. 1944[1] (93 år) Porto | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Coimbra | ||
| Ektefelle | Elzira Dantas Machado (1882–1942) | ||
| Parti | Partido Republicano Português | ||
| Nasjonalitet | Portugal Kongedømmet Portugal | ||
| Utmerkelser | Storkorset av Tårn- og sverdordenen (1917)[3] Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1917)[4] Storkors av de tre ordeners ordensbånd Storkors av Frihetsordenen[3] De tre ordeners ordensbånd | ||
| Signatur | |||
 | |||
Bakgrunn og virke
redigerHan var sønn av António Luís Machado Guimarães som var baron og adelsmann fra den kongelige husholdning og hans andre kone Praxedes de Sousa Guimarães. Han kom til Portugal i 1860 og han ble immatrikulert ved Coimbra Universitet i 1866 der han studerte matematikk i tre år, og tok eksamen i filosofi i 1873. I 1872 valgte han å skaffe seg portugisisk statsborgerskap. Han ble tildelt doktorgraden i filosofi i 1876 og han tok eksamen i Generelt Landbruks-og Samfunnsøkonomi i 1883.
I januar 1882 giftet han seg i Porto med Elisa Dantas Gonçalves Pereira som han fikk hele seksten barn sammen med. I 1882 ble han valgt inn på det portugisiske parlamentet for distriktet Lamego, og i 1886 ble han valgt inn for Coimbra. Han debatterte ofte om å reformere den offentlige utdanningen og han har utgitt flere bøker om dette emnet.[trenger referanse]
Da den første portugisiske republikken ble proklamert i 1911 ble han utenriksminister, og han kjørte en mislykket kampanje for presidentvalget i 1911. Etterpå ble han utnevnt til ambassadør og han ble sendt til Brasil.
I 1914 gjorde han et politisk comeback og i 1915 ble han valgt inn som president i Portugal. I løpet av hans presidentperiode fikk han Tysklands krigserklæring i mars 1916 og han besøkte de portugisiske styrkene som var utplassert i slagmarkene i Frankrike.[trenger referanse]
I 1917 ble regjeringen hans avsatt ved et militærkupp som var ledet av Sidónio Pais som ble den neste presidenten i Portugal og Machado dro derfor i eksil.[7]
Machado kom tilbake til Portugal i 1919 og da ble han valgt til senator. Han var statsminister i Portugal fra 10. februar til 23. mai 1921.[trenger referanse] Nok en gang, i 1925, oppnådde han å bli tildelt president-kontoret etter den forrige presidenten Teixeira Gomes var ferdig med sin periode. Denne gangen ble Machado avsatt i et nytt statskupp i mai 1926 da Estado Novo kom til makten.[7]
Denne gangen dro han i eksil til Frankrike, hvor han flere ganger offentlig uttalte seg svært kritisk til det portugisiske regimet. Den tyske okkupasjonen av Frankrike i 1940 tvang ham til å søke beskyttelse i Portugal, der regjeringen ga ham beskyttelse mot den betingelsen at hans bevegelser var begrenset til den nordlige delen av Portugal. Det var her han døde i 1944.
Referanser
rediger- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6sk4z2t, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1917-6290[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wheeler, Douglas (2010). Historical dictionary of Portugal. Lanham, Maryland: Scarecrow Press. ISBN 9780810870758.
- ^ Nasjonenes historie. Oslo: Nasjonalforlaget. 1938.
- ^ a b Gyldendals konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1933.