Bernhard von Sachsen-Weimar-Eisenach
Carl Bernhard, prins av Sachsen-Weimar-Eisenach (født 30. mai 1792 i Weimar, død 21. juli 1862)[6] var en tysk militær leder som blant annet deltok i slaget ved Waterloo.
| Bernhard von Sachsen-Weimar-Eisenach | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. mai 1792[1][2] Weimar[3] | ||
| Død | 21. juli 1862 (70 år) Bad Liebenstein | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, militært personell (1806–1807), offiser (1807–1815), offiser (1815–1853) | ||
| Ektefelle | Prinsesse Ida av Sachsen-Meiningen (1816–ukjent)[4] | ||
| Far | Karl August av Sachsen-Weimar-Eisenach | ||
| Mor | Landgravine Louise of Hesse-Darmstadt | ||
| Søsken | Princess Caroline Louise of Saxe-Weimar-Eisenach Karl Friedrich Karl von Heygendorff | ||
| Barn | 8 oppføringer
Amalia von Sachsen-Weimar-Eisenach
Prince Hermann of Saxe-Weimar-Eisenach Princess Luise of Saxe-Weimar-Eisenach[5] Prince Wilhelm Karl of Saxe-Weimar-Eisenach[5] Princess Amelie Auguste of Saxe-Weimar-Eisenach[5] Eduard von Sachsen-Weimar-Eisenach[5] Prince Gustav of Saxe-Weimar-Eisenach[5] Princess Anne of Saxe-Weimar-Eisenach[5] | ||
| Utmerkelser | 18 oppføringer
Den militære Sankt Henriksordenen (1815)
Andreasordenen (1815) Ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1842) Storkors av Æreslegionen (1842) Storkors av Den nederlandske løves orden (1830) Storkorsridder av Order of the Bath (1830) Honorary Sabre (1831) Metalen Kruis 1830-1831 (1832) Den saksisk-ernestinske husorden (1835) Den württembergske kroneorden (1835) Den gylne løves husorden (1841) Den sorte ørns orden (1841) Knight Grand Cross of the Order of the Zähringer Lion (1844) Onderscheidingsteken voor Langdurige Dienst als officier (1844) Grand Cross of the Order of Henry the Lion (1846) Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankta Annas orden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Han utmerket seg som soldat og ble i 1815, etter Wienerkongressen, utnevnt til oberst for et regiment, som tjente under kongen av Nederlandene.[7] Han kjempet i slaget ved Quatre Bras og slaget ved Waterloo hvor han hadde kommandoen over 2. brigade av den 2. nederlandske divisjon.
Tidlige år
redigerPrins Bernhard ble født 30. mai 1792 i Weimar, som det syvende barn av Carl August von Sachsen-Weimar-Eisenach.[6] Han lot seg verve til den prøyssiske hær og i 1806 kjempet han med Hohenlohe-Ingelfingens hær. I 1809 lot han seg verve til den saksiske hær og han kom til å kjempe under kommando av marskalk Jean Baptiste Bernadotte under slaget om Wagram.
Waterloofelttoget
redigerPrins Bernhards 2. brigade av den 2. nederlandske divisjon (Sedlnitsky) var de første av hertugen av Wellingtons styrker som ankom korsveien ved Quatre Bras. Prins Bernhards brigade holdt sammen med 1. brigade, som ankom senere, korsveien i nesten 24 timer fra sent om ettermiddagen 15. juni 1815, til omkring kl. 15 den 16. juni, og forhindret dermed marskalk Michel Ney og den venstre flanke av den franske L'Armée du Nord i å innta korsveien innen hertugen av Wellington og større allierte styrker ankom for å konsolidere den 2. divisjon og kjempe i slaget ved Quatre Bras. Det suksessfulle forsvaret av korsveien utført av de to brigadene i den nederlandske 2. divisjon var en av den viktigste aksjonene av noen av koalisjonens brigader under hele Waterloofelttoget.
Under slaget ved Waterloo hadde prins Bernhard kommandoen over de allierte styrker som holdt gårdene ved Papelotte, Frichermont og La Haie på den ytterste venstre enden av hertugen av Wellingtons frontlinje.[8] De hadde stor strategisk viktighet, ikke bare fordi at hvis disse styrker lot seg overløpe kunne franskmennene flankere Wellington, men også fordi det var fra den retningen Wellington forventet og fikk prøyssisk støtte. Selv om Duruttes 4. franske divisjon under slaget kortvarig fikk et fotfeste i Papelotte, ble det aldri inntatt.[9]
Senere liv og familie
redigerI årene etter Waterloo utmerket han seg som hærfører av en nederlandsk divisjon i den belgiske kampanje i 1831 (tidagerskampagnjen), og 1847–50 hadde han kommandoen over styrkene i Nederlandsk Ostindia.[7] Han døde 21. juli 1862 i Liebenstein.[6]
Han giftet seg med Ida av Sachsen-Meiningen, datter av Georg 1. av Sachsen-Meiningen, den 30. mai 1816 i Meiningen.[6] Prins Bernhards sønn, William Augustus Edward, kjent som Prins Edward av Sachsen-Weimar (1823–1902), lot seg verve til den britiske hær og utmerket seg i Krimkrigen, ble oberst i 1. Life Guards, og senere britisk feltmarskalk.[7]
Hans datter Amalia giftet seg med prins Henry av Nederlandene.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Karl Bernhard Prinz von Sachsen-Weimar-Eisenach, The Peerage person ID p11080.htm#i110797, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11080.htm#i110797, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Descendants of Hans den Yngre af Sønderborg – Ninth Generation: Bernhard Carl von Sachsen-Weimar-Eisenach
- ^ a b c Encyclopaedia Britannica 11. utgave Charles Augustus Arkivert 6. november 2007 hos Wayback Machine.
- ^ The Battle of Waterloo
- ^ N. Gash. Wellington and the Waterloo campaign
Eksterne lenker
rediger- (en) Prince Bernhard of Saxe-Weimar-Eisenach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Pierre de Wite. The prince of Orange at Quatre Bras and the order of battle of the 2nd Dutch division Arkivert 15. april 2015 hos Wayback Machine. gives a description of Prince Bernhard's actions at Quatre Bras