Betlehemsstjernen

Betlehemsstjernen eller Julestjernen knytter seg til en forestilling fremsatt i Matteusevangeliet, om at en spesiell stjerne skulle ha vist seg på himmelen ved Jesu fødsel, som symbol på den ekstraordinære hendelsen som fant sted.

Mosaikk som fremstiller de tre vismennene i det de følger Betlehemsstjernen.

Matteusevangeliet

Motivet er ikke nevnt hos de øvrige evangelistene, men hos Matteus påstås det at noen vismenn fra Østen, eller noen orientalske astrologer, tolket stjernen som et tegn på at en stor konge måtte være født. Dermed la de ut på en reise medbringende kostbare gaver, som skulle vise seg å stå i grell kontrast til den stallen hvor stjernen ledet dem. De mistolket derfor først hvor stjernen egentlig ledet dem og red rett til kong Herodes’ slott, da de ikke syntes det var andre mulige steder i omgivelsene som kunne være åsted for en kongefødsel. Her kom de da til å røpe underet for den hevngjerrige kongen, som ikke ville vite av noen konkurrent, spesielt ikke hvis han var av jødisk ætt. I enkelte religiøse kretser oppfattes derfor Betlehemsstjernen som Djevelens verk.

Det finnes ingen indikasjoner i Bibelen på at antallet magere eller vismenn som fulgte stjernen skulle være tre. I Matteusevangeliet slås det fast at:

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem.

Matteusevangeliet 2,1

Den eneste grunnen til at de blir regnet som tre, er de tre gavene som ble gitt, nemlig gull, røkelse og myrra. Det var imidlertid senere legendarieskrifter som ga de tre vismennene navn.

Stjernekikkerne hadde en sterk posisjon Østen og tilsvarer på sett og vis dagens astrologer og leger, som i mindre grad kunne bygge sin viten på sikre observasjoner. At stjernen skulle ha gått fra øst mot vest, kan være en følge av jordrotasjonen.

Eldre folklore fra det persiske riket (dagens Iran) hevder at ethvert individ er født under sin egen stjerne, og at herskernes stjerner var mer lyssterke enn andres.

Astronomiske og astrologiske spekulasjoner

Bethlehemsstjernen anses av flere teologer kun å være et sekundært forsøk på å mystifisere Jesus som messiansk figur. Det har vært gjort mange forsøk på å forklare hvilke fenomener som kan ha vist seg på stjernehimmelen i den aktuelle perioden, i håp om eksakt å kunne tidfeste Jesu fødsel. Enkelte teorier går ut på at det må ha vært en planet, et stjerneskudd eller en komet, mens andre igjen har hevdet at det må ha vært en spesiell supernova i galaksen Andromeda.

Kinamisjonæren og jesuitten Jean-François Foucquet, som var astronom og studerte gamle kinesiske skrifter på tidlig 1700-tall, utviklet som førstemann den hypotese at betlehemsstjernen kan ha vært en nova eller supernova. Han hadde funnet kinesiske observasjoner av et fenomen som varte i over 70 dager i år 5 f.Kr. I ettertid er denne teorien både blitt en del utbredt, men også kritisert.

Et fenomen som faktisk skjedde i år 2 f.Kr., var at planetene Jupiter og Venus kom i forbindelse med hverandre i Løvens tegn, slik at det ville kunne iakttas et spesielt lysfenomen på stjernehimmelen. Hvis historien om de tre vismennenes besøk hos Herodes den store skulle være korrekt, er dette for sent, ettersom kongen døde 4 f.Kr.). Den 24. februar 1999 var dette samme fenomenet nok en gang mulig å iaktta på stjernehimmelen.

Visse lysfenomener som knyttes til planeten Jupiter, og som gjentar seg hvert sekstiende år, ligger til grunn for en teori lansert av Michael R Molnar. Ifølge denne teorien skulle juledagen ha inntruffet 16. april i år 6 f.Kr.

En annen fundering omkring fenomenet går ut på at Betlehemsstjernen kan være Halleys komet. Det nærmeste tidspunktet for denne kometens passasje ved begynnelsen av vår tidsregning, er i år 11 f.Kr., men da skjedde det til gjengjeld i løpet av juledagene. Ikke minst denne kometen eller risstjernen har i folketroen blitt forbundet med personlige ulykker, krigshendelser og naturkatastrofer, herunder også varsel om at landets hersker kunne komme til å dø.

Trivia

Alf Prøysen har forestillingen om Julestjernen, dvs. Betlehemsstjernen, som en lokal, folkelig metafor i sin Julekveldsvise:

Dra krakken bortåt glaset, så sett vi øss å ser,
og prøve finne leia der julestjerna er.
Den blankaste ta alle, hu er så klar og stor,
du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.

Eksterne lenker

• (en) Star of Bethlehem – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Star of Bethlehem – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Legenden om Betlehemsstjernen (svensk)
• Jakten på julestjerna - artikkel fra forskning.no 17.12.02