Bilfilm

Bilfilm er en betegnelse på flere typer filmer som handler om biler og bilkjøring. Begrepet er ikke like vanlig i filmfaglig litteratur, men omfatter særlig sjangerfilm, det vil si spillefilm som følger en oppskrift eller har et tydelig sjangertema. Et fellestrekk for de fleste filmene som handler om biler, er ønsket om å underholde, imponere eller sjokkere publikum med raske kjøretøyer og ekstreme bilscener.

Peugeot 406 fra den franske bilfilmen Taxi 3 fra 2003

Spillefilmer

Gamle fordbiler brukt som bakgrunnsrekvisitter for å gi den riktige tidskoloritten til en film med handling fra New Orleans rundt 1920.

«Batmanbilen» (The Batmobile) brukt i den amerikanske TV-serien Batman fra 1960-tallet. Batmans fantastiske bil har spilt en viktig rolle også i seinere kinofilmer og kommet i flere spesialdesignede varianter.

En utstillingskopi av en Porsche 917 sportsbil som ble brukt i filmen Le Mans (1971) med Steve McQueen i hovedrollen og klipp fra 24-timersløpet på Le Mans i 1970

En kopi av bilen som Mel Gibson brukte i de to første Mad Max-filmene fra 1979 og 1981. Den står nå utstilt foran the Silverton Hotel i New South Whales

En spesialtilpasset BMW 7-bil fra James Bond-filmen Tomorrow Never Dies (1997). Bilen kan styres fra baksetet for å oppnå ulike spesialeffekter.

Folkevognbobla Herbie opptrer i en serie bilkomedier fra Disney. Den første var På to hjul i svingen (1968). Foto fra Filmfestivalen i Cannes i 2005

Bil fra Speed racer fra 2008. Filmen bygger på en populær japansk animert mangaserie fra 1960-tallet

Bakgrunn og innhold

Profesjonelle, helaftens bilfilmer som er beregnet for kino- og hjemmefilmmarkedet, er oftest bygd opp som en komedie eller actionfilm der handlinga foregår i et utpreget bilmiljø eller bilkjøring spiller en dominerende rolle. Vanligvis inneholder disse filmene flere scener med forskjellig slags bilstunts og dramatiske, ofte langvarige biljakter. Mange spenningsfilmer med mye bevegelse inneholder biljakter, også om de ikke er typiske bilfilmer. Slik fartsdramatikk viser ofte i tillegg andre kjøretøyer, som motorsykler, tog, helikoptre, båter og fly.

Bilinnslag på film har røtter tilbake til amerikanske stumfilmer på 1910-tallet da komiske førfølgelsesscener og akrobatiske vågestykker med biler i stor fart ble vanlige. Ikke sjelden var råkjøringa en kamp mellom kriminelle bander, eller mellom politi og røvere, for eksempel i stumfilmseriene med The Keystone Cops som ble lagd mellom 1912 og 1917.

Bruk av bil som viktig handlingselement i filmer har siden vært et særlig kjennetegn på amerikansk underholdningsfilm rettet mot unge mennesker. Grunnene kan være flere. Bilen og privatbilismen representerer både den amerikanske drømmen om frihet så vel som det travle og moderne forbruker- og storbysamfunnet, et motiv som passet godt til et nytt massemedium og ungdommens blikk framover. En like viktig grunn er bilkjøring som dramaturgisk virkemiddel. Raske biler er et slående symbol på modernitet, på fart, bevegelse, kraft og dynamikk. De er samtidig visuelt spennende gjengitt som levende bilder. Biler egner seg derfor svært godt til actionfylt filmdramatikk i høyt tempo. Dessuten har mange, særlig unge gutter, stor fascinasjon for motorer og teknikk generelt, og kraftige biler spesielt, både som kjøre- og leketøy. Dette ser en også i barnefilmer. I dag er det derfor få actionfilmer med handling fra moderne tid som ikke inneholder en eller flere biljakter. Slike scener er gjerne en del av et dramatisk høydepunkt i fortellingen.

Spektakulære bilscener er imidlertid dyre innslag i en filmproduksjon dersom de skal lages godt. Manus kan kreve presisjonskjøring i høye hastigheter, voldsomme kollisjoner, kanskje mellom flere biler, bilbranner og eksplosjoner. Troverdige og omfattende actionsekvenser med biler er derfor forbeholdt de mest rutinerte produksjonseslskapene. Samtidig blir det lagd mange amerikanske B- og C-filmer med lave produksjonsbudsjetter som nesten utelukkende baserer seg på effektene av vill bilkjøring og et stort forbruk av biler som ødelegges.

Sjangerfilm, det vil si skrekkfilmer, romantiske komedier og tilsvarende oppskriftsfilm, har med noen unntak ikke vært vanlig i norsk filmtradisjon. Det samme gjelder for filmer om og med biler. Bilscener er kostbare og vanskelig å få til, og innslagene kan oppleves som unaturlige og påtatte for norske forhold. Likevel kan en finne eksempler på bildramatikk også i norske filmer.

Eksempler

Filmer som handler om biler, kan vise fartsfylt kappkjøring, spesielle enkeltbiler eller et mandig bilmiljø, og omfatter spenning, komedie og drama. Betegnelsen bilfilm brukes vanligvis mest om actionfilmene.

Filmer som handler om biler (utvalg)

• 1912–1917: The Keystone Cops, korte stumfilmkomedier om en politipatrulje der hesblesende biljakt var et høydepunkt
• 1955: The Fast and the Furious, amerikansk htriller med bilflukt
• 1962: Sønner av Norge kjøper bil, norsk filmkomedie fra 1962, året etter bilsalget ble fritt i Norge
• 1968: Chitty Chitty Bang Bang, britisk familiemusikal om en flygende fantasibil
• 1968: Bullitt, prisbelønt amerikansk actionfilm med berømt biljakt gjennom San Franciscos gater
• 1968: På to hjul i svingen, den første av en populær familieserie om folkevognbobla Herbie
• 1971: Le Mans, amerikansk actionfilm med Steve McQueen og klipp fra 24-timersløpet på Le Mans i 1970
• 1971: Terror bak rattet, Steven Spielbergs debutklassiker om en biljakt mellom en lastebil og en personbil
• 1973: Spikern i bånn, McKlusky (White Lightning), amerikansk action om en hjemmebrenner som blir spritsjåfør for myndighetene
• 1974: Gone in 60 Seconds
• 1975: Flåklypa Grand Prix, norsk dokkefilmklassiker om racerbilen Il Tempo Gigante
• 1976: C'était un rendez-vous (Getaway i Paris), 9 minutter med råkjøring i Paris
• 1977: Smokey and the Bandit, amerikansk actionkomedie fra trailermiljø
• 1977: The Car, en besatt bil terroriserer alle
• 1978: Convoy, amerikansk film om trailersjåførenes kamp mot trafikkpoliti og høye bensinpriser
• 1980: The Stunt Man, amerikansk actionkomedie om en falsk stuntmann
• 1981: Mad Max 2 (The Road Warrior), australsk framtidsdystopi om kampen om bensin
• 1981: Verdens sprøeste bilrace (The Cannonball Run), stjernespekket, amerikansk actionkomedie om et ulovlig bilrace
• 1983: Christine, en skrekkfilm om en «levende» bil
• 1990: Days of Thunder, bilfilm med Tom Cruise
• 1998: Taxi, fransk actionfilm med vill kjøring i Marseille
• 2000: Gone in Sixty Seconds, amerikansk actionfilm om en biltyv som må stjele 50 luksusbiler på fire dager
• 2001: Driven, amerikansk actiondrama fra bilsportmiljø
• 2001: The Fast and the Furious, amerikansk actiondrama om to rivaliserende gjenger og gateløp i Los Angeles
• 2002: The Transporter
• 2003: 2 Fast 2 Furious
• 2005: Transporter 2
• 2005: Herbie – Full tank, fri oppfølger til På to hjul i svingen-serien
• 2006: Biler, dataanimert familiefilm fra Pixar der bilene er levende og spiller alle roller
• 2006: The Fast and the Furious: Tokyo Drift
• 2008: Speed Racer

Amatørfilmer

Bilfilmer som enkeltpersoner eller vennegjenger lager på hobbybasis som korte hjemmevideoer, bærer preg av amatørfilm og ekte virkelighet. De filmes med et enkelt videokamera, ofte på en mobiltelefon, og består av korte filmopptak av biler som utfører stunts, kjører fort, akselerer, spinner og så videre. De inneholder ellers ingen underliggende fortelling, og varer ofte fra ett til ti minutter. Filmene blir publisert via YouTube og andre nettsider eller filmarkiver på nettet. Når aktivitetene er ulovlige, for eksempel ved kappkjøring på offentlig vei, forsøker personene bak filmen å være anonyme.

De mest kjente og best lagede, er serien Getaway in Stockholm. Det er en serie på åtte amatør-lagede langfilmer som er innspilt i Stockholm og omegn. Serien går ut på å kjøre rundt i spreke sportsbiler, bryte mest mulig trafikkregler for å tiltrekke politiet, for så å stikke av. En spinnoff-serie ble laget, Ghost Rider, hvor kjøringen foregår på motorsykkel, og er best kjent for kjøringen fra Stockholm til Uppsala (68 km) på 14 minutter og 55 sekunder, hvilket innebærer en gjennomsnittshastighet på hele 273,1 km/t.

Se også

• Roadmovie, en type film der hovedpersonene er på reise, gjerne som venner i en bil, og handlingen ikke har en tydelig begynnelse eller slutt
• Råner, bilinteressert ungdom som kappkjører og leker med bilene sine
• Bilfilmer omtalt på norsk wikipedia
• Bilspill, videospill med bilsimulator

Eksterne lenker

• (en) Automobiles in fiction – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Søk på filmer med stikkordet «car» i filmdatabasen The Internet Movie Database

Autoritetsdata