Bilmerker produsert i Norge

norskproduserte biler

Listen omfatter alle forsøk på kommersiell produksjon av personbiler, varebiler, lastebiler og busser beregnet til bruk på offentlig vei. Anleggskjøretøy og landbrukskjøretøy er ikke tatt med, heller ikke løpsbiler til banekjøring.

Ren karosseriproduksjon er ikke tatt med.

Enkeltbygg som ikke var ment for produksjon er som hovedregel ikke tatt med, bortsett fra 2 rene pionerer.

Bilmerke skrevet mellom apostrofer er uoffisielle betegnelser.

Oversikt

rediger

Kommersiell produksjon

rediger
Bilmerke Produsent Periode Antall Type produksjon Kommentar
Adler[1] Den Norske Automobilfabrikk R. Hesselberg-Meyer A/S, Kambo v/ Moss 1938–1940 ca 250 biler Montering Produsert modell: Trumpf Junior
Autolette[2][3] A/S Autolette, Skien 1914–1916 Ukjent Montering
Bjering[4] A/S Autoslæde, Gjøvik 1920-21

Raufoss Patronfabrik, Raufoss 1923–1925

1920–1925 Autoslæde: 4 Raufoss: 2 Egenproduksjon
Buddy[5] ElBil Norge AS, Oslo 2004–2010

Pure Mobility AS, Oslo 2010–2011

Buddy Electric AS, Oslo 2011–2015

2005–2015 1077 (per 2012) Egenproduksjon Tidlgere Kewet.
Chevrolet[6] A/S Skabo jernbanevognfabrik, Oslo 1934–1936 ca 40 Montering/ombygging Drosjebiler
Chrysler[7][8] Den Norske Automobilfabrikk R. Hesselberg-Meyer A/S, Kambo v/ Moss 1937–1939 ca 216 Montering CKD
Citroën[9] Norsk Citröën A/S, Oslo 1932–1934 Ukjent Montering Personbiler og lastebiler.
City-Bee[10] Personal Independent Vehicle Company AS (PIVCO), Oslo 1994–1996 120 Egenproduksjon Også kalt PIV3 internt.
Denby[11] Lindzén & Robsahm, Oslo ca 1918–1920 ca 100 Montering Lastebiler
DeSoto[12] Strømmens Værksted A/S, Strømmen 1935–1939 Ukjent[13] Montering Drosjebiler
Dodge[14] Kolberg, Caspary & Co, Oslo 1933–1940 1132 Montering Lastebiler
Dodge[15] Strømmens Værksted A/S, Strømmen 1932–1939 Ukjent Montering Personbiler.
Dodge[16] Strømmens Værksted A/S, Strømmen 1945–1946 1716[17] Montering Lastebiler.
Durant[18] Rolf T. Bjerke A/S, Oslo 1925–1928 Ukjent Montering Usikre informasjoner om produksjon.
ELBIL[19][20] Elbil A/S, Førde 1972 3 Egenproduksjon Produsert ved Strømmens Værksted, Strømmen
Essex[21] Kolberg, Caspary & Co, Oslo 1933–1934 ca 200 Montering CKD Produsert modell: Terraplane
Fargo[22][23][24] Den Norske Automobilfabrikk R. Hesselberg-Meyer A/S, Kambo v/ Moss 1937–1940, 1945–1946, 1947–1960 ca 2000 Montering Antall 1937–1940: 461,[25]

antall 1945–1960: ca 1000[24][26]

Fargo Kew[27] Den Norske Automobilfabrikk R. Hesselberg-Meyer A/S, Kambo v/ Moss 1947-1960 ukjent Montering
Federal[28] Øyvind Holtan, Oslo 1925-1939? Ukjent Montering Montering av chassis. Påbygg fra andre produsenter. Usikre informasjoner om produksjon.
Flint[29] Rolf T. Bjerke A/S, Oslo 1925-1928 Ukjent Montering Usikre informasjoner om produksjon
Ford[2] A/S Mobile, Skien Ukjent Montering Ford T. Se også Mobile (bilmerke)
Ford[30] A/S Bakka & Co, Notodden 1921-1924 Ukjent Montering Ford T
Ford[31] Ingvald Fergestad, Orkdal 1923-1925 antatt 20 Montering Ford T
Ford[32] Gaden & Larsen, Trondheim 1923-ukjent ukjent, oppgitt til 5-6 biler pr dag i 1923 Montering Ford T og TT
Ford[33] Olaf Köhler, Stjørdal 1919-ca 1924 antatt 200 Montering Ford T og Ford TT
Ford[34] Helleberg Bilverksted, Lillehammer ca 1919-1925 ukjent Montering Ford T. Overdro kontrakt til Lillehammer Motorcentral.
Ford[35] Mandals Motorfabrikk, Mandal ca 1920–1927 ca 60, usikkert antall Montering Ford T
Ford[36][37] Lillehammer Motorcentral, Lillehammer 1925-1927 Ukjent Montering Ford T. Overtok kontrakt fra Helleberg Bilverksted.

Usikre informasjoner om produksjon.

Ford[38] Joh. Larsens Eftf, Larvik 1921-1925 antatt 500 Montering Ford T og TT.

Usikre informasjoner om produksjon.

Fram Motor Kompani A/S, Oslo 1945 ca 300 Montering CKD Lastebiler fra Ford Motor Co, Canada.
Fossum[40][41] Markus Hansen Fossum, Oslo 1906-1907 2 Egenproduksjon Første norskproduserte bil solgt til kunde
Geijer[42][43] A/S C. Geijer & Co.'s Bilfabrik, Oslo 1926-1930 ca 25 Egenproduksjon
Hino[44][45][46] Normax A/S, Larvik 1972-1975

Trane-Steen Last A/S, Oslo 1975-1976

Hino Motor Norge A/S, Drammen 1977-1985

1972-1985 ca 450 Montering SKD Lastebiler; modeller KB, KL, KM

Buss: modell RJ

Hudson[47] Strømmens Værksted A/S, Strømmen 1939 ca 9 Montering
International[48] A/S Skabo jernbanevognfabrik, Oslo 1934-1938 ca 100 Montering Type C og type D. Personbilkarosseri på lastebil-understell
International[49] Den Norske Automobilfabrikk R. Hesselberg-Meyer A/S, Kambo v/ Moss 1945-1946 Ukjent Montering
Irgens[50][51] Poul Henningsen Irgens, Bergen 1899 1 Egenproduksjon Dampdrevet buss. Første norskproduserte motorkjøretøy tilbudt kunde. Aldri solgt. Se også Fossum
Kewet[5] Kollega Bil AS, Oslo 2000-2005 45 Egenproduksjon Videreført som BUDDY
Mobile[52] A/S Mobile, Skien 1917-1923 ukjent, antagelig mindre enn 20 stk Montering Ford T med forsterket chassis
Norsk[53][54] Norsk Automobil og Vognfabrik A/S, Kristiania 1908-1909 6 Egenproduksjon
Norsk Scania-Vabis[55][56][57] Norsk Automobilfabrik A/S, Kambo v/ Moss 1919-1921 77 Montering Kun lastebiler
Packard[47] Strømmens Værksted A/S, Strømmen 1939 ca 9 Montering
Paxster[58] Loyds industrier, Fredrikstad 2012-2015

Paxster AS, Sarpsborg 2016-dato

2012-dato 200 (inntil 2016) Egenproduksjon Liten varebil av type ATV
PIV[59] Personal Independent Vehicle Company AS (PIVCO), Oslo 1993-1994 14 Egenproduksjon 2 prototyper og 12 produserte, PIV1 og PIV2. Se også City-Bee og Think.
Plymouth[7][60] Den Norske Automobilfabrikk R. Hesselberg-Meyer A/S, Kambo v/ Moss 1937-1939 ca 1450 Montering
Reo[61] Ole A. Iglebæk, Kristiansand 1936-1939 ca 500 Montering Lastebiler og busser
Republic[62] Øivind Holtan, Oslo 1919-1930 ca 200 Montering Lastebiler
RIB[63][64] Robert Iskow Bach, Søndeled 1929-1957 5 Egenproduksjon Små 3-hjuls biler. 5 prototyper; de 4 første innregistrert, den 5. ikke fullført. Prototyp nr 4 solgt.
Rockne[65][66] A/S Skabo jernbanevognfabrik, Oslo 1932–1934 91 Montering
Rugby[67] Rolf T. Bjerke A/S, Oslo 1925–1928 Ukjent, antatt 150 Montering/egenproduksjon Egenprodusert karosseri. Usikre informasjoner om produksjon. I USA solgt som STAR
Skabo[68] A/S Skabo jernbanevognfabrik, Oslo 1911 1 Egenproduksjon Trolleybuss til Drammen Elektriske Bane
Standard[69] Den Norske Automobilfabrikk R. Hesselberg-Meyer A/S, Kambo v/ Moss 1955–1957 ca 95 Montering Produsert modell: Standard 8
Stabil[70] Staværn Bilfabrik A/S, Stavern 1918? 1[71] Egenproduksjon Usikkert antall. Planlagt 10 lastebiler elektrisk drevet, men antatt kun 1 produsert. Første norskproduserte lastebil. Første norskproduserte elektriske bil.
Staværn[72][73] Staværn Bilfabrik A/S, Stavern 1918–1923 32[71] Egenproduksjon Usikkert antall. Første norskproduserte lastebil. Første serieproduserte norsk bil.
Strømmen[12][74][75] Strømmens Værksted A/S, Strømmen 1929–1938 ca 350 Egenproduksjon, montering 110 busser, 41 lastebiler, ca 200 drosjebiler
Think[76] Think Nordic AS, Aurskog 1999–2006

Think Global AS, Aurskog 2006–2009

1999–2009 1516 Egenproduksjon I tillegg ble 1876 biler produsert i Finland
TFK[77] Tandhjulfabriken inneh. ing. Klaus Knudsen, Oslo 1936 1 lastebil + 2 chassis Egenproduksjon Kun 1 lastebil ferdigmontert og solgt
«Trikken»[78] A/S Trikken, Drammen 1924–1944 13 Egenproduksjon Trolleybusser til eget selskap
Troll[79][80] Troll Plastkarosseri- & Bilindustri, Lunde i Telemark 1956–1958 5 Egenproduksjon
Volvo[81][82] Raufoss Ammunisjonsfabrikker, Raufoss 1962–1968 2273 Montering Volvo L-3314N feltvogn. Mest produsert bilmodell i Norge.
Willys Knight[37][83] Lillehammer Motorcentral A/S, Lillehammer 1928 3 Montering

Prototyper og planer uten kommersiell produksjon

rediger
Bilmerke Produsent Periode Antall Type produksjon Kommentar
Den norske folkebilen[84] Ing. Kjeld Eriksen/Birger Hannisdahl/Oskar Skotvedt 1950 1 Prototyp Liten 3-hjuls bil, 2 seter
«Drammensbilen»[85][86][87] Norsk Bilproduksjon, Drammen/Fredrikstad 1986–1993 2 Prototyp «Drammensbilen» er uoffisielt bilmerkenavn
Geijer[88][89] A/S C. Geijer & Co.'s Bilfabrik, Oslo 1928 ingen kun planer Planlagt produksjon av egenkonstruerte lastebiler og busser.
«Geiranger»[90] Geiranger Vognfabrik, Geiranger 1916 ingen Kun planer «Geiranger» er uoffisielt bilmerkenavn.
«Hagen»[91][92] Ing. Sverre Hagen, Hamar 1940 4 Prototyp «Hagen» er uoffisielt bilmerkenavn. Ingen biler ble innregistrert.
»Lysell Truck»[93][94] Norsk Flyindustri AS 1951 Lastebil kun planer Konstruktør Ralph Lysell
»Lysell Taxi»[93][94] Norsk Flyindustri AS 1951 Drosje kun planer Konstruktør Ralph Lysell
Mustad[95][96] Hans Clarin Hovind Mustad 1917, 1935 2 Prototyp 1917: 6-hjuls bil med boggie, 1935: en-seter basert på Fiat 500
Nordisk Folkebil[97] Romo Fabrikker A/S 1955 Ingen Kun planer Lisensproduksjon av Trippel 750. Forløper for Troll
N-S-V[98] Norsk Automobilfabrik Scania-Vabis A/S 1921 antatt ingen Kun planer Lastebil
Nobel Viking[99] Nobel Viking A/S, Horten 1961 antatt ingen Kun planer Basert på Fuldamobil S-7
Peel[100] Snorre Kjetilson, Skien 1970 ingen Kun planer Peel Trident
Rally[93][94] Norsk Flyindustri AS 1951 1 Prototyp Sportsbil. Konstruktør Ralph Lysell
Tata[101][102] Miljøbil Grenland, Skien 2009–2011 1 Prototyp Bilmodell Tata Indica Vista EV. Planlagt montering, egenproduksjon av drivverk

Pionerforsøk og tidlige planer

rediger
Bilmerke Produsent Periode Antall Type produksjon Kommentar
«Irgens»[103][104] Paul Henningsen Irgens, Bergen 1895, 1899 1 personbil, 1 buss (se over) Pionerforsøk
«Vestby»[105][106] Hans Torgersen Vestby, Strømmen 1895 1 Pionerforsøk
"Hamar"[107] Hamar Jernstøberi og Mekanisk Verksted 1902 0 Kun planer "Hamar" er uoffisielt bilmerkenavn
"Br. Christensen"[108] Brødrene Christensens mekaniske Værksted, Kristiania 1904 0 Kun planer "Br. Christensen" er uoffisielt bilmerkenavn
"Motorcompagniet"[109] Motorcompaniet, Kristiania 1905 0 Kun planer Kun kjent fra annonse i Kristiania Adressebog. "Motorcompaniet" er uoffisielt bilmerkenavn
Elektrobil[110] A/S Elektrobil 1916–1921 0 Kun planer Elektrisk lastebil

Referanser

rediger
  1. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 206–207
  2. ^ a b Skiensboka (2010) side 40
  3. ^ Norsk Motor Veteran nr 10/2006
  4. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 78-85
  5. ^ a b Asphjell/Asphjell/Kvisle (2013) side 189–208
  6. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 236
  7. ^ a b Gretland (1951) side 226
  8. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 208–209
  9. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 116–117
  10. ^ Asphjell/Asphjell/Kvisle (2013) side 115–131
  11. ^ Rolseth (2007) side 54-55
  12. ^ a b Bertheau/Stokke (1991) side 129–178
  13. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 177. Samlet produksjon hos Strømmens Værksted A/S var ca 1800 stk av alle personbiler
  14. ^ Rolseth (2007) side 66-67
  15. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 130-177
  16. ^ Winding-Sørensen (1996) side 92
  17. ^ Winding-Sørensen (1996) side 92. De første lastebilene ble montert av AS Autoindustri før Strømmen Værksted tok over
  18. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 108–113
  19. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 250–255
  20. ^ Asphjell/Asphjell/Kvisle (2013) side 51-53
  21. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 118–121
  22. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 199–220
  23. ^ Rolseth (2007) side 71-72
  24. ^ a b Rolseth (2009) side 108
  25. ^ Rolseth (2007) side 72
  26. ^ Inkludert Fargo Kew. Rolseth (2009) side 108
  27. ^ Rolseth (2009) side 110
  28. ^ Rolseth (2007) side 77
  29. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 110
  30. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 96-99
  31. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 100–103
  32. ^ Dagsposten 30. mai 1923
  33. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 104
  34. ^ Lie Pedersen (1997) side 20
  35. ^ Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter (2007) side 10 og side 37
  36. ^ Lie Pedersen (1997) side 27
  37. ^ a b Bertheau/Stokke (1991) side 114–115
  38. ^ NorskMotorVeteran nr 1/2 2024 sider 66-73
  39. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 105–106
  40. ^ Gretland (1951) side 108–109
  41. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 20-22
  42. ^ Gretland (1951) side 221–223
  43. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 40-52
  44. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 126–128
  45. ^ Rolseth (2009) side 172–174
  46. ^ Berg (2011) side 74-80
  47. ^ a b Bertheau/Stokke (1991) side 173
  48. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 232
  49. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 220
  50. ^ Gretland (1951) side 16-20
  51. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 13-15
  52. ^ Norsk Motor Veteran nr 8/2016 side 11-12
  53. ^ Gretland (1951) side 110–113
  54. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 24-31
  55. ^ Gretland (1951) side 220–221
  56. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 180–187
  57. ^ Rolseth (2007) side 161–164
  58. ^ Asphjell/Asphjell/Kvisle (2013) side 247–249
  59. ^ Asphjell/Asphjell/Kvisle (2013) side 119
  60. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 208–2209
  61. ^ Rolseth (2007) side 150–151
  62. ^ Rolseth (2007) side 154–158
  63. ^ Norsk Motorveteran 05/2003
  64. ^ Vie (2018) side 10-13
  65. ^ Gretland (1951) side 228
  66. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 226–231
  67. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 108 – 113
  68. ^ Aspenberg (1996) side 28
  69. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 221–222
  70. ^ Nyhus side 12
  71. ^ a b Rolseth (2007) side 169
  72. ^ Rolseth (2007) side 168–169
  73. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 32-39
  74. ^ Gretland (1951) side 223–225
  75. ^ Rolseth (2007) side 173–184
  76. ^ Asphjell/Asphjell/Kvisle (2013) side 115–176 og side 280–286
  77. ^ Bertheau/Stokke (1988) side 53-56
  78. ^ Zimmernann/Helmen (2004) side 311
  79. ^ Bertheau/Stokke (1991) side 238–242
  80. ^ Kvamme/Vale (1999) side 82-93
  81. ^ Rolseth (2013) side 232–235
  82. ^ Forsvarsmuseet (2005) side 201–203
  83. ^ Lie Pedersen (1997) side 25
  84. ^ Haugesunds Avis 10.08.1950
  85. ^ Borgen/Heieren (2011) side 165
  86. ^ Kvamme (2021) side 173-177
  87. ^ NorskMotorVeteran 07/2022 side 28-31
  88. ^ Norsk Motorblad 16/1929
  89. ^ Rolseth (2001) side 189
  90. ^ Morgenbladet 16.september 1916
  91. ^ Bertheau/Stokke (1988) side 246–249
  92. ^ Asphjell/Asphjell/Kvisle (2013) side 42-48
  93. ^ a b c Aftenposten 17. januar 1951
  94. ^ a b c https://kustomrama.com/wiki/Ralph_Lysell%27s_Rally
  95. ^ Gretland (1951) side 214–216
  96. ^ Bertheau/Stokke (1988) side 58-65
  97. ^ Kvamme (2019) side 33
  98. ^ Rolseth (2001) side 20-25
  99. ^ Bertheau/Stokke (1988) side 122–125
  100. ^ NÅ 30/1970 side 8-9
  101. ^ Telemarksavisa 26.06.2009
  102. ^ Telemarksavisa 08.01.2011
  103. ^ Gretland (1951) side 10-20
  104. ^ Bertheau/Stokke (1988) side 12-19
  105. ^ Gretland (1951) side 25-27
  106. ^ Bertheau/Stokke (1988) side 10-11
  107. ^ Trondhjems Adresseavis 19. september 1902
  108. ^ Sarpen 17.09.1904
  109. ^ Kristiania Adressebog for 1905 vol. 27
  110. ^ Aksjeinnbydelse 12.10.1916

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
  NODES
Done 1
eth 23
orte 1
see 5