Birgit Nilsson

svensk sanger

Märta Birgit Nilsson (født 17. mai 1918 i Västra Karup, Skåne i Sverige, død 25. desember 2005 i Bjärlöv) var en svensk operasanger (sopran).

Birgit Nilsson
FødtMärta Birgit Nilsson
17. mai 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Västra Karups församling[1][2][3]
Västra Karup[5]
Død25. des. 2005[1][4][6][7]Rediger på Wikidata (87 år)
Bjärlöv[5]
BeskjeftigelseOperasanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Academy of Music
NasjonalitetSverige[8]
GravlagtVästra Karup cemetery[1][9]
Utmerkelser
9 oppføringer
Litteris et Artibus (1960)[10]
Léonie Sonnings musikkpris (1966)
Kommandør av 1. klasse av Vasaordenen (1974)[10]
Ingenio et arti (1972)[10]
Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1975)[10]
Illis quorum (1981)[10]
Medaljen för tonkonstens främjande (1966)[10]
Verdienstkreuzes des Niedersächsischen Verdienstordens (1. Klasse) (1988)[10]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1991)[10]
Musikalsk karriere
SjangerOpera
InstrumentVokal
StemmetypeSopran
Aktive år19461984
IMDbIMDb

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Birgit Nilsson var eneste barn til gårdbrukerparet Nils Petter Svensson og Justina Svensson, født Paulsson. De var bosatte på en gård i landsbyen Svenstad i Västra Karups socken i nåværende Båstads kommun. Tre år gammel begynte hun å ta ut melodier på et lekepiano som hun hadde fått i gave av en dreng på gården[11]. I et intervju sa hun senere at hun kunne synge innen hun kunne gå og at hun sang til og med i drømme. Senere kjøpte hennes far et orgel til henne.

Hennes vokale talent ble oppdaget først av lærerparet Jenny og Erik Pamp i Svenstads folkskola[12]. Fjorten år gammel begynte hun å ta pianotimer, og hun ble også med i Västra Karups kirkekor[13]. Der ble hun lagt merke til av kantoren i Båstad, Albert Runbäck, som så til at hun fikk ta sangundervisning hos sanglæreren Ragnar Blennow i Åstorp[14]. Blennow kan regnes som hennes virkelige oppdagere, og det var han som oppfordret henne til å søke till Kungliga Musikhögskolan i Stockholm for høstopptaket i 1941. Der ble hun antatt som elev i solosang. Kun to av 47 søkende ble opptatt. Lærere ble blant andre Joseph Hislop og Arne Sunnegårdh.

Karriere

rediger

Birgit Nilsson debuterte ved Stockholmsoperaen i Carl Maria von Webers Friskytten i 1946. Hennes karriere strakte seg fra 1946 til 1984 - en uvanlig lang karriere.

Birgit Nilsson ble en av sin tids betydeligste wagnersangerinner og var en av sin generasjons mest berømte sopraner med engasjmenter i verdens førende operahus og mange hovedroller i grammofonplateinnspillinger. I en rekke år forsømte hun aldri å gjeste Tivolis konsertsal i København om sommeren, hvor hun hadde et trofast og begeistret publikum.

Hun huskes fremfor alt for sine prestasjoner i Wagner-operaene Tristan og Isolde, Lohengrin og Nibelungenringen.

Takket være sin gjennomtenkte sangteknikk og et variert repertoar, hadde hun en lang karriere.

I 1954 fikk hun den svenske hederstittelen hovsångerska. I 1995 utgav hun selvbiografien La Nilsson.

Birgit Nilsson-prisen

rediger

I desember 2008, tre år etter hennes død, ble det offentliggjort at det etter hennes ønske ble innstiftet en pris i hennes navn på en million dollar, og denne skal gå til en sanger, dirigent eller en egen produksjon innen klassisk musikk. Beløpet gjør den til den høyeste prisen i verden, og det er forventet at den bare deles ut hvert annet eller tredje år.

Den første pristildelingen ble kunngjort i februar 2009 og gikk etter Birgit Nilssons ønske, til den spanske sangeren og dirigenten Plácido Domingo. I mars 2011 ble det kunngjort at prisen ble tildelt den italienske dirigenten Riccardo Muti.

Priser (utvalg)

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d «Märta Birgit Nilsson 1918-05-17 — 2005-12-25 Operasångare», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID BirgitNilsson, besøkt 14. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Svenske kirkebøker, «Västra Karups kyrkoarkiv, Församlingsböcker, SE/LLA/13475/A II/7 (1909-1928), bildid: 00131550_00129», side(r) 1030, «(rad)12, d(otter) Märtha Birgit,,1918,12/5,ibm,,»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Västra Karups kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/LLA/13475/C I/11 (1895-1922), bildid: 00131573_00211», side(r) 207, «20,Maj,17,,1,,,,Märtha Birgit, Fader: Nils Petter Svensson (18)89 29/5»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Birgit-Nilsson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12676, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009064, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, Libris-URI pm134vf743h04q3, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ kulturgravar.se, «Västra Karups kyrkogård: Birgit Nilsson», YouTube-videoidentifikator rGUyMhY1Vq8, besøkt 17. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e f g h arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Eriksson s. 16
  12. ^ Eriksson s. 30
  13. ^ Eriksson s. 36
  14. ^ Eriksson s. 45

Litteratur

rediger
  • Eriksson, Kalle (2010). Birgit i Bjäre: [Birgit Nilsson: barndomen, drömmarna, kärleken till hembygden]. Båstad: Birgit Nilssons minne. Libris 11855086. ISBN 978-91-978701-0-8
  • Uwe Harten: «Nilsson, Birgit» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
  • Birgit Nilsson: pressreaktioner i samband med rolldebuterna vid Kungliga Operan 1946-1975 (på swe). Göteborg: Göteborgs universitet, Institutionen för musikvetenskap. 1999. 
  • La Nilsson: my life in opera (på eng). Boston: Northeastern University Press. 2007. ISBN 1-55553-670-0. 
  • My memoirs in pictures (på eng). Garden City: Doubleday. 1981. ISBN 0-385-14835-6. 

Eksterne lenker

rediger
  NODES
Intern 1
musik 7
os 6
web 2