Blodåre
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Blodårene er del av sirkulasjonssystemet, og har som oppgave å være en transportåre for blod i en organisme. Arterier er blodårer som transporterer blod fra hjertet til kroppen, mens vener er blodårer som transporterer blod fra kroppen til hjertet.
Typer
redigerBlodårer finnes i forskjellige størrelser og konfigurasjoner:
- Arterier
- Aorta (hovedpulsåren, kroppens største arterie, som transporterer blod vekk fra hjertet)
- Avgreninger fra aorta, som f.eks. arteria carotis communis, arteria subclavia, truncus coeliacus, arteriae mesentericae, arteria renalis og arteria iliaca communis.
- Arterioler
- Kapillarer (kroppens minste blodårer)
- Venyler
- Vener
- Store samle-vener, som f.eks. vena subclavia, vena jugularis, vena renalis og vena iliaca.
- Venae cavae (kroppens to største vener, hulvenene, som leder blodet tilbake til hjertet)
Blodårene benevnes som arterielle eller venøse, avhengig av om strømretningen i blodåren er i retning fra eller til hjertet. Begrepet «arterielt blod» henspiller allikevel på blod som er mettet med oksygen, selv om arteria pulmonalis frakter «venøst blod» og blodet i vena pulmonalis er rikt på oksygen.
Anatomi
redigerAlle blodårer har den samme histologiske struktur. Bekledning av den indre overflate er av endotel, utenfor dette finner man subendotelielt bindevev. Deretter følger et lag med muskelvev av typen glatt muskulatur, som er velutviklet i arterier. Ytterst finner man et nytt lag med bindevev, som kalles adventitia, som bl.a. inneholder nerver som forsyner muskulaturen i karveggen, samt små kapillarer (i større arterier) som sørger for blodforsyning til selve karveggen.
Kapillærer består av ikke stort mer enn et lag endotel og enkelte ganger litt bindevev.
I anatomi, er begrepet som brukes når en blodåret flyter sammen med en annen for å danne en region med diffus blodforsyning, kjent som en anastomose. Dette er viktig i forskjellige områder av en organisme, ettersom blokkering av en blodåre kan kompenseres ved at de andre blodårene i anastomosen kan besørge blodforsyning til det angjeldende organ/vev.
Fysiologi
redigerVaskulitt er en inflammasjon i åreveggen, som kan skyldes f.eks. autoimmun sykdom eller infeksjon.