Boken om mitt liv (Teresa)
Boken om mitt liv (spansk: Libro de la Vida) er en selvbiografi skrevet av den spanske karmelittnonnen Teresa av Ávila (1515–1582) i årene 1562-67, først utgitt i 1588, etter hennes død.
Boken ble til over flere år, og er opprinnelig skrevet som en rekke forklaringer til ulike skriftefedre. De første slike redegjørelsene ble til allerede i 1554/55, blant annet knyttet til skepsis rundt hennes gudsåpenbaringer. Noen slike redegjørelser ble redigert sammen til den første utgaven av boken i juni 1562, på ordre fra pater García de Toledo (1514-1577), som boken også er stilet til. Også Juan de Ávila (1500-1569) leste manuskriptet, og anerkjente Teresas erfaringer og teologi. Boken var opprinnelig ment for en avgrenset gruppe venner av Teresa, men kopier ble spredt. En spansk adelskvinne anga boken til inkvisisjonen, som ikke fant kjetteri i verket, men likevel beholdt det i noen år. Boken ble til sist utgitt av poeten og augustinermunken Luis de León i 1588.[1]
Biografien skildrer på tradisjonelt vis oppvekst, gudsrefleksjoner, hennes første erfaringer i klosteret og den visjonen av den lidende Kristus som ble formende for hennes egen tro og trospraksis. Hun skriver også om sitt virke som klosterreformator.
Biografien inneholder også en større del som er en allegori om ulike former for bønn som indikatorer på et tettere Gudsforhold. Av bokens i alt 40 kapitler utgjør dette kapittel 11–21. Hun sammenligner sjelen med en hage som kan vannes på fire forskjellige måter, og lar dette tilsvare fire ulike nivåer i bønnelivet. Den uerfarne nybegynner kan sammenlignes med en gartner som må hente vann med håndkraft; neste nivå av åndelig erfaring sammenligner hun med vanning ved hjelp av et paternosterverk; dette beskrives som at «Gud nu blir mer og mer virksom i den passivt mottagende sjel». Bønnens tredje stadium kan sammenlignes med at vannet ledes inn i hagen fra en bekk eller kilde. Det fjerde nivå er ved at «Gud lar regnet strømme over haven. Guds nådes vann trenger dypt ned i menneskenes jord», og dette beskrives som «foreningens bønn».[1]
I tillegg til selvbiografien har Teresa skrevet Fullkommenhetens vei (Camino de Perfección), som en lærebok i bønn for ordenens nonner. Den er skrevet kort tid etter selvbiografien, men før 1567. Hun skrev også Klosterstiftelsene (Las Fundaciones, 1573) om sitt virke som klosterleder; og «mesterverket» Sjelens boliger eller Den indre borg (Las Moradas dl alma o Castillo interior, 1577) som «regnes som hennes åndelige testamente».[1]
Norske utgaver
rediger- Levende vann. Teresa av Avila ; utvalg av tekster fra hennes verker ved sr. Mary Eland; oversatt fra engelsk av Marit Flagestad. St Olav forlag, 1990. ISBN 82-7024-059-1 ((no) ebok)
Tekstene er for det meste hentet fra Boken om mitt liv og Fullkommenhetens vei. - Boken om mitt liv. Oversatt og med innledning, kommentarer og efterord av Olaug Berdal ; efterord ved sr Maria Nada av Inkarnasjonen. Aschehoug, 2003. (Thorleif Dahls kulturbibliotek). ISBN 82-03-17824-3
- Boken om mitt liv. Oversettelse og innledende essay av Olaug Berdal. Bokklubben, 2008. (Verdens hellige skrifter; 48). ISBN 978-82-525-6777-9
Referanser
rediger