Borgtårn

Borgtårn eller kjernetårn er en form for befestet tårn bygd innenfor festninger i løpet av middelalderen. Et borgtårn er et sentralt tårn innenfor en borg som ofte er den mest beskyttede delen av borgen. I kjernetårnet var det matlagre, våpenrom, vannbrønner og andre kritiske funksjoner for en borg, men også boligkvarter for borgherren og hans familie. De første borgtårn ble gjort i tømmer og utgjorde en hovedbestanddel av festningsverk av typen motte-and-bailey som oppsto i Normandie og Anjou i løpet av 900-tallet. Denne typen innførte normannerne i England som et resultat av den normanniske erobringen i 1066, og deretter til Wales i andre halvdel av 1000-tallet, og til Irland på 1170-tallet. Anglo-normanniske og franske herskere begynte å bygge borgtårn av stein i løpet av 900- og 1000-tallet; disse omfattet normanniske borgtårn, enten runde eller kvadratiske form, og med sirkulært tak på toppen. Borgtårn hadde like mye politisk som militær betydning og kunne ta opp til et tiår å bygge ferdig.

Fransk borgtårn i Rouen med sirkulær topp.

Borgen i Vincennes med sitt karakteristiske kjernetårn i midten.

I løpet av 1100-tallet ble en ny design innført – i Frankrike ble det bygd firkløverformete borgtårn mens i England ble det bygd polygonale (mangekantede) tårn. Ved slutten av århundret begynte franske og engelske design å avvike fra hverandre: Filip II av Frankrike bygde en rekke av sirkulære borgtårn som en del av hans satsing på å etablere sin kongelige autoritet i nye områder, mens i England ble festninger bygd uten borgtårn. I Spania ble borgtårn i økende grad opptatt i både kristne som islamske festninger. I Tyskland ble høye tårn kalt for bergfriede og bygget i den vestlige formen. I den andre halvdelen av 1300-tallet ble det fornyelse i å bygge borgtårn. I Frankrike satte borgtårnene i Vincennes i gang en mote med høye tårn forsynt med mange skåldehull, en retning som ble tatt opp i Spania hovedsakelig gjennom Valladolidskolen for spansk festningsformgivning. I mellomtiden ble borgtårn i England populært blant de rikeste av adelen: disse store borgtårn, hver av dem unikt designet, utgjorde en del av de største festningene som ble bygget i løpet av perioden.

Ved 1500-tallet begynte borgtårn gradvis å bli mindre populært som befestning og som boliger. Mange ble ødelagt i løpet av borgerkrigene på 1600- og 1700-tallet, eller inkorporert i hageanlegg som alternativ til dekorative liksomfestninger (engelsk: follies). På 1800-tallet i romantikken ble borgtårn på nytt populære i England og Frankrike som dekorative element. Et antall ble restaurert eller ombygd av gotiske arkitekter. Til tross for ytterligere ødeleggelse av mange franske og spanske borgtårn i krigene på 1900-tallet, utgjør borgtårn i dag en vesentlig del av kulturarven og som interesse for turisttrafikken i Europa.

Etymologi

En rekonstruksjon fra 1800-tallet av et borgtårn ved Château d'Étampes.

På engelsk kalles et borgtårn for keep, et begrep som siden 1500-tallet har referert til store tårn i festninger. Ordet har sin opprinnelse fra rundt 1375-1376, og kommer fra mellomengelske kype, i betydningen «kurv» eller «tønne», og var et begrep som ble gitt til det sirkulære borgtårnet ved Guînes, som det ble sagt minnet om en tønne. Begrepet kom til å bli benyttet for andre runde, tønnelignende borgtårn på 1400-tallet. Ved 1600-tallet hadde ordet mistet sin opprinnelige referanse til kurver eller tønner, og ble populært antatt å ha kommet fra det mellomengelske ordet keep i betydningen å holde på eller beskytte.

Fra tidlig av kom begrepet keep til å bli assosiert med oppfatningen av et tårn i en festning som burde både tjene som en befestet, privat bolig av høy status, og som et tilfluktsted ved siste utvei. Dette ble mer komplisert ved byggingen av befestede renessansetårn i Italia som ble kalt for tenazza som ble benyttet som forsvar ved siste utvei og som også ble navngitt etter det italienske begrepet for å holde eller å beskytte. Ved 1800-tallet konkluderte viktorianske historikere feilaktig at etymologien av ordene keep og tenazza var forbundet med hverandre, og at alle borgtårn hadde denne militære funksjonen.

Som et resultat av denne evolusjonen i betydningsinnhold er bruken av det engelske begrepet i historisk analyse problematisk, Det norske begrepet «borgtårn» er mer nøytralt og refererer til et tårn alene eller innenfor en festning, uansett design eller tidsepoke. Samtidens skribenter i middelalderen benyttet ulike betegnelser for bygningsstrukter som nå vil kalles borgtårn. På latin ble de på ulikt vis beskrevet som turris, turris castri eller magna turris, det vil si et tårn, et festningstårn, eller et stort tårn. 100-tallets franskmenn benyttet begrepet donjon, fra det latinske dominarium, «adelskap», noe som knyttet borgtårnet til føydal autoritet. På tilsvarende vis refererte middelalderens spanske skribenter til slike bygninger som torre del homenaje, «sted for hyllest» (sammenlign med engelske homage) I England ble det franske ordet donjon til begrepet dungeon i betydning "stort tårn i festning" før det senere fikk betydningen et sted for å holde fanger fengslet.

Denne tvetydighet i engelsk terminologi har gjort historiske analyser av bruken keep problematisk. Mens begrepet fortsatt benyttes i vanlig akademisk bruk, er det en del akademikere som foretrekker å benytte begrepet donjon, og de fleste moderne historikere advarer mot å benytte begrepet keep i forenklet betydning. De borgtårn som i dag blir kalt for keep på engelsk utgjorde ikke nødvendigvis en del av en forent middelalderstil, heller ikke var de alle benyttet på likt vis gjennom perioden.

Litteratur

• DeVries, Kelly (2003): Medieval Military Technology. Toronto, Canada: University of Toronto Press. ISBN 978-0-921149-74-3.
• Dixon, Philip (2002): «The Myth of the Keep» i: Meirion-Jones, Gwyn; Impey, Edward; Jones, Michael, red.: The Seigneurial Residence in Western Europe AD c800-1600. Oxford: Archaeopress. ISBN 978-1-84171-466-0.
• Durand, Philippe (1999): Le Château-fort. Paris: Gisserot. ISBN 978-2-87747-435-1.
• Gomme, Andor & Maguire, Alison (2008): Design and Plan in the Country House: From Castle Donjons to Palladian Boxes. Yale: Yale University Press. ISBN 978-0-300-12645-7.
• Gondoin, Stéphane W. (2005): Châteaux-Forts: Assiéger et Fortifier au Moyen Âge. Paris: Cheminements. ISBN 978-2-84478-395-0.
• Hanser, David A. (2006): Architecture of France. Westport, US: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-31902-0.
• Kenyon, J. & Thompson, M.W. (1995): «A Note on the Word 'keep'» i: Medieval Archaeology 38, s. 175–176.
• Kenyon, John R. (2005): Medieval Fortifications. London: Continuum. ISBN 978-0-8264-7886-3.
• King, D. J. Cathcart (1991): The Castle in England and Wales: An Interpretative History. London: Routledge. ISBN 0-415-00350-4.
• Liddiard, Robert, red. (2003): Anglo-Norman Castles. Woodbridge, UK: Boydell Press. ISBN 978-0-85115-904-1.
• Liddiard, Robert (2005): Castles in Context: Power, Symbolism, and Landscape, 1066 to 1500. Macclesfield, UK: Windgather Press. ISBN 0-9545575-2-2.
• McNeill, Tom. (2000): Castles in Ireland: Feudal Power in a Gaelic World. London: Routledge. ISBN 978-0-415-22853-4.

Eksterne lenker

• (en) Keeps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Torre del homenaje – galleri av bilder, video eller lyd på Commons