Brødremenighetens bosettinger
Brødremenighetens bosettinger er en gruppe historiske bosettinger som ble grunnlagt av Brødremenigheten, en evangelisk frikirke. Bosettingen i Christiansfeld i Danmark ble i 2015 oppført på UNESCOs verdensarvliste. I 2024 ble i tillegg Brødremenighetens bosettinger i Bethlehem i USA, Gracehill i Nord-Irland og Herrnhut i Tyskland, ført opp på listen.[1][2]
| Brødremenighetens bosettinger | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Brødremenighetens kirke i Christiansfeld, Danmark | |||
| Land |  Danmark Tyskland Storbritannia USA | ||
| Innskrevet | 2015 | ||
| Kriterium | III, IV | ||
| Utvidet | 2024 | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
| Referanse | UNESCO nr. 1468bis | ||
Historisk bakgrunn
redigerBrødremenigheten ble grunnlagt av religiøse flyktninger fra Mähren (Moravia) som kom til Sachsen for å unnslippe den romersk-katolske motreformasjonen. Under beskyttelse av Nikolaus Ludwig Graf von Zinzendorf fant de asyl i Herrnhut, Oberlausitz og grunnla den første bosettingen der i 1722. De ble også kalt herrnhutere[3][4][5] og kalt moravians på engelsk. Brødrene utviklet seg til å bli en viktig protestantisk frikirke med svært mobile medlemmer[6] og grunnla over 30 bosettinger over hele verden gjennom sin misjonsvirksomhet. Bosettingene hadde mange fellestrekk som ble kopiert i nye bosettinger. Den mest utviklede bosettingsformen var Gemein Ort, forsamlingsby.[7]
Beskrivelse
redigerFellestrekk
rediger
Alle Brødremenighetens bosettinger har til felles at de omfatter felleshus, kirker og internater med fellesleiligheter for ugifte menn, kvinner og enker. Karakteristisk er også bygningenes symmetriske urbane utforming. Hver bosetting har sin egen arkitektoniske karakter, som er basert på den opprinnelige såkalte herrnhutiske barokkstilen, og er tilpasset lokale forhold.[1]
Byplanleggingen av bosettingene fulgte barokke prinsipper og ble typisk lagt i et enkelt, symmetrisk rutenett med to hovedgater rundt et sentralt torg (Herrnhut og Gracehill) eller langs en hovedgate (Bethlehem). Bygningene ble plassert harmonisk i forhold til hverandre, for å gjenspeile bevegelsens fellesskapsideal.[1] Torget var sentrum i bosettingen og tjente som markedsplass, møtested og park.[7]
Herrnhut
rediger
Brødremenighetens første bosetting ble grunnlagt i 1722 i Herrnhut i den tyske delstaten Sachsen, og utviklet seg til et sentrum for bevegelsen. Bosettingen inkluderer det historiske sentrum, kirkegården Gottesacker og godset i Berthelsdorf. Mange av de historiske bygningene brukes fortsatt av brødrene i dag.[1]
Bethlehem
rediger
Menigheten i Bethlehem i Pennsylvania i USA ble grunnlagt i 1741, som den første permanente brødrekolonien i Nord-Amerika. Bosettingen omfatter flere betydelige bygninger langs West Church Street, God's Field og Monocacy Creek. Bethehem er per 2024 fortsatt et aktivt brødresamfunn med flere menigheter og utdanningsinstitusjoner.[1]
Gracehill
redigerBosettingen i Gracehill i Nord-Irland ble grunnlagt i 1759 og er preget av et strengt symmetrisk kompleks, atskilt etter kjønn og klasse. Bebyggelsen består av et sentralt torg med bygninger på tre sider, inkludert kirken, vaktmesterhuset og godset. Gracehill er per 2024 hovedkvarter til et aktivt fellesskap av brødre.[1]
Christiansfeld
redigerChristiansfeld i Danmark ble grunnlagt i 1773 som en planlagt by.[9] Den er kjent for sin spesielt godt bevarte bystruktur og ensartede arkitektur med gule murbygninger og røde tegltak. Byplanen følger Herrnhut-bebyggelsens mønster med to parallelle hovedgater og kirken i sentrum.
Kirken i Christiansfeld er den eneste brødrekirken i Danmark. Den har den største søyleløse kirkesalen i landet. Prætoriustorvet danner det sentrale markedstorget med det historiske brødrehotellet. Gudsageren kirkegård (av dansk Guds ager, som i norsk åker) er samfunnets egen gravlund.[10][11][12][13]
Bosettingen i Christiansfeld var den første som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste; det skjedde i 2015.[1][14]
Kriterier for oppføring på UNESCOs liste
redigerBrødremenighetens bosettinger ble oppført på UNESCOs liste for sin eksepsjonelle universelle betydning og oppfyller følgende UNESCO-kriterier:[15]
- Kriterium (iii): De gir et unikt vitnesbyrd om en kulturell tradisjon eller en forsvunnet sivilisasjon.
- Kriterium (iv): De er et fremragende eksempel på en byggestil eller bosettingsform som illustrerer en betydelig fase i menneskets historie.
Eksterne lenker
rediger- Offisiell nettside (engelsk)
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g «Evaluations of Nominations of Cultural and Mixed Properties» (PDF). ICOMOS. Besøkt 7. desember 2024.
- ^ «Historien om Brødremenigheden». Museum | Kolding (på dansk). Besøkt 21. desember 2024.
- ^ Gyldendals konversasjonsleksikon. Bind 2. Oslo: Gyldendal. 1933.
- ^ Øverland, Per (2005). Herrnhutere i Norge. Trondheim: [P. Øverland]. ISBN 8292176802.
- ^ Faktum leksikon. Bind 1. Oslo: Faktum. 1987. ISBN 8254000808.
- ^ Mettele, Gisela (2017). Reporting Christian Missions in the Eighteenth Century: Communication, Culture of Knowledge and Regular Publication in a Cross-Confessional Perspective (1 utg.). Harrassowitz Verlag. ISBN 978-3-447-10825-6.
- ^ a b Hendricks, Christopher E. (2013). «“And Will You There a City Build”: The Moravian Congregation Town and the Creation of Salem, North Carolina». Buildings & Landscapes: Journal of the Vernacular Architecture Forum. 2. 20: 77–101. ISSN 1936-0886. doi:10.5749/buildland.20.2.0077. Besøkt 21. desember 2024.
- ^ Ellin, Phyllis (2022). «A history of recent US World Heritage nominations». Parks Stewardship Forum. 3. 38: 497–504. ISSN 2688-187X. doi:10.2307/48798966. Besøkt 21. desember 2024.
- ^ Haraldsø, Brynjar (1983). Årstallsliste til kirkehistorien. Oslo: Luther. ISBN 8213004035.
- ^ «Brødremenigheden i Christiansfeld». xn--brdremenigheden-6tb.dk. Besøkt 22. desember 2024.
- ^ «Brødremenighedens Kirke | Brødremenighedens huse | Byen». web.archive.org. 19. januar 2016. Besøkt 22. desember 2024.
- ^ «Prætoriustorvet i Christiansfeld». Landskabsarkitekt - Schønherr (på dansk). Besøkt 22. desember 2024.
- ^ «Gudsageren Kirkegård, Christiansfeld». Trap Danmark | Lex (på dansk). 12. desember 2019. Besøkt 22. desember 2024.
- ^ Ahl, Sofie Isager (2022). «World-Heritagization, Bureaucratization, and Hybridization in Two Religious Heritage Sites in Denmark». I Salemink, Oscar. Managing Sacralities. 6. Berghahn Books. s. 90–110. ISBN 978-1-80073-617-7. Besøkt 21. desember 2024.
- ^ «Moravian Church Settlements». whc.unesco.org. Besøkt 7. desember 2024.