Brighton

by i Sør-England

Brighton er en kystby i East Sussex i England. Den danner sammen med Hove et sammenhengende urbant område, som siden 1997 har vært administrert som den enhetlige myndigheten Brighton and Hove. I 2000 fikk de i fellesskap status som city.

Brighton
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
DistriktBrighton and Hove
Admin. grevskapEnhetlig myndighet
Seremon. grevskapEast Sussex
PostnummerBN1
Retningsnummer01273
Areal82,67 km²
Befolkning134 293[1] (2001)
Bef.tetthet1 624,45 innb./km²
Høyde o.h.22 meter
Kart
Brighton
50°49′15″N 0°08′15″V

Historie

rediger

Det er funnet spor etter en, etter periodens målestokk, større bosetning fra neolittisk tid i byen.[trenger referanse] En steinsirkel fra perioden var bevart inntil 1820, da en gårdbruker mente det var for mange besøkende og begravde steinene.[trenger referanse] Arkeologer har påvist flere begravelser fra begerkulturen i området, og det finnes også en rekke graver med rikt gravgods fra bronsealderen.[trenger referanse]

I Domesday Book (1086) kalles den daværende landsbyen Bristemestune. Ved middelalderens slutt het den Brighthelmstone, og var en liten fiskerlandsby.[trenger referanse] Den ble brent ned av franskmennene 1514, under krigen som startet etter Westminstertraktaten (1511). I 1545 søkte innbyggerne kongen om å få en kanon til å forsvare byen. De lagde da et kart som viste franskmennenes angrep i 1511; kartet ligger i Hoves bymuseum.

 
Royal Pavilion

Helt opp til midten av det 18. århundre var Brighton en liten fiskerlandsby. I 1753 publiserte Richard Russell en teori om helsebringende effekter ved sjøbad. Han slo seg ned i Brighton, og dermed trakk rike og syke dit for å nyte de samme effekter som ham.[trenger referanse] Innen 1780 hadde store hus begynt å springe opp, og Brighton ble en fasjonabel badeby.[trenger referanse] I 1786 leide prinsen av Wales, den senere Georg IV, en gård ved Brighton. Han fikk reist den kongelige paviljong, som er et landemerke i byen.

Grand Hotel-attentatet

rediger

På morgenen 12. oktober 1984 sprengte Det provisoriske IRA en kraftig bombe på Grand Hotel, hvor ledere i Det konservative parti deltok på en konferanse. Bomben eksploderte nær daværende statsminister Margaret Thatchers rom, men hun kom uskadd fra attentatet. Fire mennesker omkom, blant annet Anthony Berry. Flere regjeringsmedlemmer ble skadet, blant annet Norman Tebbit, men ingen av ministrene var blant de omkomne. Etter attentatet uttalte PIRA at Thatcher hadde vært heldig denne gangen, men mens hun måtte være heldig hver gang trengte PIRA bare å være heldig én gang.

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger
  NODES
os 3