Britannia Inferior

Britannia Inferior (latin for «Nedre Britannia») var en ny romersk provins som ble opprettet i romersk Britannia i tiden rundt 197 under reformene til keiser Septimius Severus. Å ta vekk kontrollen over legionene som voktet Hadrians mur i nord fra guvernørene i Londinium var et bevisst mål for å redusere disse guvernørenes makt, gitt Clodius Albinus' forsøk på å bli romersk keiser. Provinsen ble antagelig formalisert i tiden rundt 214 av Severus' sønn og arving Caracalla.

Lokalisert i moderne nordlige England ble regionen styrt fra byen Eboracum (dagens by York) av Pretorianerlegat som kommanderte en enkel legion stasjonert i byen.^[1] Denne underavdelingen av Britannia varte ut hele det severanske dynasti og fram til reorganiseringen av Romerriket under keiser Diokletian i 296.

Etablering

Under styret til Commodus havnet forsvaret av den nordlige grensen i Britannia likegyldighet og mangel på vedlikehold. Freden i regionen ble ytterligere forstyrret i den urolige tiden etter Commodus' død i 192 da det militære maktvakuumet på det europeiske fastlandet tok oppmerksomheten til de defensive legionene stasjonert i Britannia.^[2] Etter at Septimius Severus ble keiser i 193 tok han særlig interesse i å forsterke den nordlige grensen i Britannia, og i 208 flyttet han til Eboracum for å overvåke de militære angrepene mot de innfødte stammene nord for grensen. Mens det er en del forvirring om den nøyaktige datoen for når denne romerske provinsen ble opprettet, synes det klart at Severus' hensikt også var å bryte opp størrelsen på militæret som var under kommando av en enkeltstående guvernør, slik han også hadde gjort i romersk Syria, og således forhindre dem å ha en altfor stor militær makt og bli allmektig til fare for keiserens autoritet. Herodianus, som skrev et historisk verk, har plassert datoen for spaltingen av makten i 197,^[3] skjønt det er ingen bevis for at denne distinksjonen ble formalisert i inskripsjoner før etter Severus' død i 211. Det er sannsynlig at delingen av den militære kontrollen i Britannia ble formelt etablert av Caracalla en gang mellom 211 og 220.^[3]

Reorganiseringen

I 296 gjennomførte keiser Diokletian en betydelig reorganisering av riket. Romersk Britannia ble delt inn i fire provinser: Britannia Prima og Maxima Caesariensis fra Britannia Superior og Britannia Secunda (hovedstad i Eboracum) og Flavia Caesariensis (hovedstad i Lindum Colonia) fra Britannia Inferior.^[3]^[4]

Referanser

^ Bowman, Alan, et al, red. (1970): The Cambridge Ancient History, Volume 12, he Crisis of Empire, AD 193-337, London: Cambridge University Press, s. 706
^ Frere, Sheppard (1967): Britannia: a history of Roman Britain, Cambridge: Harvard University Press, s. 169
^ ^a ^b ^c Bowman, Alan, et al, red. (1970): The Cambridge Ancient History, Volume 12, he Crisis of Empire, AD 193-337, London: Cambridge University Press, s. 8
^ Lewis, Naphtali; Reinhold, Meyer (1990): «124: The Provincial Reorganisation» i: Roman Civilization Volume II: Selected Readings, The Empire, 3. utg., New York: Columbia University Press, s. 427-428.

[1] Bowman, Alan, et al, red. (1970): The Cambridge Ancient History, Volume 12, he Crisis of Empire, AD 193-337, London: Cambridge University Press, s. 706

[2] Frere, Sheppard (1967): Britannia: a history of Roman Britain, Cambridge: Harvard University Press, s. 169

[Bowman_8-3] Bowman, Alan, et al, red. (1970): The Cambridge Ancient History, Volume 12, he Crisis of Empire, AD 193-337, London: Cambridge University Press, s. 8

[4] Lewis, Naphtali; Reinhold, Meyer (1990): «124: The Provincial Reorganisation» i: Roman Civilization Volume II: Selected Readings, The Empire, 3. utg., New York: Columbia University Press, s. 427-428.

[1]

[2]

[3]

[4]