Bruker:Pmt/Grønland

Kingittorsuaqsteinen (tidligere: Kingigtorssuaq), katalogisert som GR 1 i Rundata er en runestein som ble funnet på Kingittorsuaq øya, som er en øy i Upernavik Arkipelet på Nordvest Grønland.

Beskrivelse

Kingittorsuaqsteinen ble funnet i 1824 i en gruppe på tre varder som dannet en likesidet trekant på toppen av den lille øya Kingittorsuaq i senteret av den sørlige delen av Upernavik arkipelet. Steinen er nå oppbevart på Nationalmuseet i København.

Steinen har blitt datert til middelalderen. Catholic Encyclopedia oppgir datoen til 25. april 1135. William Thalbitzer daterer steinen til 1314 ved hjelp av pentadiske siffer.^{[trenger referanse]} Andre kilder har datert steinen til mellom 1250 og 1333.

Den siste delen av inskripsjonen har runer er ikke mulig å transkribere og er muligens en gruppe av meningsløse runer som noen mener inneholder en hemmelig beskjed.

Inskripsjon

Kingittorsuagsteinen

Translitterasjon for teksten er

: ÷ el=likr * sikuaþs : so=n:r * ok * baan=ne : torta=r son : ¶ ÷ ok enriþi * os son : laukardak*in : fyrir * gakndag ¶ hloþu * ua=rda te * ok rydu : ??????

Den norrøne transkripsjonen er

Erlingur Sigvaðs sonur og baarne Þorðarson og enriði ás son, laugardagin fyrir gakndag hloðu varða thessa og ryðu..

Den norske oversettelsen er

Erlingur sønn til Sigvaths og Baarne Thordarson og Enriði Ásson, laugardagen før gangardag, reiste disse vardene og ridde...

^{[trenger referanse]}

Se også

• Arkeologiåret 1824

Eksterne lenker

• Catholic Encyclopedia
• Pre-Columbian Discovery of America
• Runic inscription from Greenland
• Vikings in Greenland from MNSU EMuseum

Lenker til Nasjonalbiblioteket sitt digitale bibliotek

• Søk med navnet Kingittorsuaq
• Søk med navnet Kingigtorssuaq

Klima

Temperaturendringer har hatt stor betydning for innvandringen til Grønland. Her er en række begivenheder indsat i forhold til klimaudviklingen:
1. Folk tilhørende Sen Dorset-kultur flytter inn i området omkring Smith Sund, Ellesmere Island og Grønland nord for Thule.
2. Norrøn bosetning på Island begynner.
3. Norrøn bosetning på Grønland begynner.
4. Thule-kulturen trænger ind i det nordlige Grønland.
5. Sen Dorset-kultur forsvinder fra Grønland.
6. Vesterbygden forsvinder.
7. I 1408 indgås bryllup i Hvalsey, det sidste skriftligt bevidnede begivenhed om nordboerne i Grønland.
8. Østerbygden forsvinder.
9. John Cabot finder som den første europæer efter den nordiske bosættelses forsvinden Labrador - Newfoundland i 1497.
10. “Den lille istid” fra ca. 1600 til midten af det 18. århundrede.
11. Dansk-norske Hans Egede ankommer til Grønland i 1721.

I tidsrummet 10.000 – 8.000 f.Kr. ophørte istiden, og i gode klimaperioder vandrede de første eskimoiske stammer fra de nordlige canadiske øer over det snævre stræde til Thuleområdet.

https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=List_of_cities_and_towns_in_Greenland&action=edit

Liste over byer og landsbyer på Grønland

Nuuk skyline with the Sermitsiaq mountain in the background

Dette er en liste over byer og bygder på Grønland per 2013. Begrepet 'by' er brukt for løst å beskrive befolkede steder på Grønland, siden det mest befolkede stedet er hovedstaden Nuuk med 16,454 innbyggere. På Grønland skilles det mellom to forskjellige Greenland two kinds of settled areas are distinguished: by (Danish for 'town') and bygd. Forskjellen mellom de to begrepene ble mindre etter at de nye storkommunene ble innført i 2009, og betydningen av de tidligere kommunalsentrene avtok.

Per 1. januar 2013, har Grønland 56,370 innbyggere bosatt lang kysten og øyene utenfor. Det er ingen fast bebodde byer eller bygder i innlandet av Grønland.

Byer med mer enn 1,000 innbyggere

Det er 13 byer på Grønland med en befolkning på 1,000 eller større:

Nr	Befolkning	Navn	Tidligere navn	Kommune
1	16,454	Nuuk	Godthåb Godthaab Neu-Herrnhut	Sermersooq
2	5,598	Sisimiut	Holsteinsborg	Qeqqata
3	4,541	Ilulissat	Jakobshavn	Qaasuitsup
4	3,229	Qaqortoq	Julianehåb Julianehaab	Kujalleq
5	3,142	Aasiaat	Egedesminde	Qaasuitsup
6	2,670	Maniitsoq	Nye-Sukkertoppen Sukkertoppen	Qeqqata
7	2,017	Tasiilaq	Ammassalik Angmagssalik	Sermersooq
8	1,515	Paamiut	Frederikshåb Frederikshaab	Sermersooq
9	1,503	Narsaq	Nordprøven	Kujalleq
10	1,337	Nanortalik	Nennortalik	Kujalleq
11	1,282	Uummannaq	Omenak	Qaasuitsup
12	1,181	Upernavik	—	Qaasuitsup
13	1,171	Qasigiannguit	Christianshåb Christianshaab	Qaasuitsup

Byer og bygder med innbyggertall mellom 200 og 1,000 mennesker

Det er 18 byer og bygder på Grønland med innbyggertall mellom 200 og 1,000 mennesker:

Nr	Innbyggertall	Navn	Tidliger navn	Kommune
14	845	Qeqertarsuaq	Godhavn Lievely	Qaasuitsup
15	656	Qaanaaq	Thule	Qaasuitsup
16	558	Kangaatsiaq	—	Qaasuitsup
17	512	Kangerlussuaq	Bluie West-8 Søndre Strømfjord Sondrestrom	Qeqqata
18	452	Ittoqqortoormiit	Scoresbysund	Sermersooq
19	448	Kullorsuaq	—	Qaasuitsup
20	353	Kangaamiut	Gammel Sukkertoppen Sukkertoppen	Qeqqata
21	331	Kuummiit	—	Sermersooq
22	267	Kulusuk	Kap Dan	Sermersooq
23	263	Alluitsup Paa	Sydprøven	Kujalleq
24	258	Niaqornaarsuk	—	Qaasuitsup
25	246	Tasiusaq	—	Qaasuitsup
26	235	Saattut	—	Qaasuitsup
27	231	Attu	—	Qaasuitsup
28	211	Ikerasak	—	Qaasuitsup
29	203	Qeqertarsuatsiaat	Fiskenæsset	Sermersooq
	203	Sermiligaaq	—	Sermersooq
31	201	Nuussuaq	Kraulshavn	Qaasuitsup

Bygder med innbyggertall mellom 100 og 200 mennesker

Det er 14 bygder på Grønland med innbyggertall mellom 100 and 200 mennesker :

Rank	Population	Name	Former Name	Municipality
32	197	Upernavik Kujalleq	Søndre Upernavik	Qaasuitsup
33	182	Atammik	—	Qeqqata
34	176	Kangersuatsiaq	Prøven	Qaasuitsup
35	166	Saqqaq	Solsiden	Qaasuitsup
36	161	Qaarsut	—	Qaasuitsup
37	154	Aappilattoq (Nanortalik) Aappilattoq (Nanotarlik)]] Aappilattoq, Qaasuitsup|Aappilattoq]]	—	Qaasuitsup
	154	Ukkusissat	—	Qaasuitsup
39	145	Innaarsuit	—	Qaasuitsup
40	143	Narsarsuaq	Bluie West-1	Kujalleq
41	130	Sarfannguit	—	Qeqqata
42	122	Qeqertaq	Øen	Qaasuitsup
43	110	Aappilattoq	—	Kujalleq
	110	Tiniteqilaaq	—	Sermersooq
45	106	Arsuk	—	Sermersooq

Bygder med innbyggertall under 100 mennesker

Det er 29 bygder på Grønland med innbyggertall under 100 mennesker:

Rank	Population	Name	Former Name	Municipality
46	98	Akunnaaq	—	Qaasuitsup
	98	Ikerasaarsuk	—	Qaasuitsup
	98	Narsarmijit	Friedrichsthal Frederiksdal Herjolfsnes	Kujalleq
49	92	Itilleq	—	Qeqqata
50	87	Kitsissuarsuit	Hunde Ejlande	Qaasuitsup
51	83	Napasoq	—	Qeqqata
52	82	Iginniarfik	—	Qaasuitsup
53	80	Illorsuit	—	Qaasuitsup
	80	Isortoq	—	Sermersooq
55	78	Eqalugaarsuit	—	Kujalleq
	78	Nuugaatsiaq	—	Qaasuitsup
57	78	Kapisillit	—	Sermersooq
58	77	Ikamiut	—	Qaasuitsup
59	59	Savissivik Havighivik	—	Qaasuitsup
60	57	Ilimanaq	Claushavn	Qaasuitsup
	57	Naajaat	—	Qaasuitsup
	57	Siorapaluk Hiurapaluk	—	Qaasuitsup
	57	Tasiusaq	—	Kujalleq
64	52	Niaqornat	—	Qaasuitsup
65	47	Qassiarsuk	Brattahlíð	Kujalleq
66	42	Kangilinnguit	Grønnedal Green Valley	Sermersooq
67	40	Ammassivik	Sletten	Kujalleq
68	39	Oqaatsut	Rodebay	Qaasuitsup
69	37	Saarloq	—	Kujalleq
70	34	Kangerluk	Diskofjord	Qaasuitsup
71	29	Qeqertat	—	Qaasuitsup
72	27	Igaliku	Garðar Igaliko	Kujalleq
73	26	Nutaarmiut	—	Qaasuitsup
74	22	Qassimiut	—	Kujalleq

Stasjoner

Nummer	Beboere	Navn	Kommune
1		Prins Christians Sund
2		Daneborg
3		Mestersvig
4		Nord
5		Danmarkshavn
6		Summit station

See also

• Abandoned sites in Greenland

References

[11[Category:Cities and towns in Greenland|*]] Towns in Greenland Greenland Greenland

Artikkelen inngår i serien om Politikk på Grønland
Artikler
Grønlands selvstyre Riksombudsmannen Regjeringssjefen Grønlands regjering Grønlands parlament Politiske partier Landstingsvalget 2021 Folkeavstemningen 2008 Grønlands kommuner

Grønland er inndelt i fire kommuner  – Kujalleq, Qaasuitsup, Qeqqata, og Sermersooq  – og i tillegg den store Nordøst-Grønland biosfærereservat som et kommunefritt område. Thule Air Base administreres av United States Air Force og drives som en ikkekommunal enklave i Qaasuitsup kommune.

Kommuner

Administrativ inndeling i Grønland fra 1. januar 2009, med kommunesentere.

Navn	Grønlandsk	Kommunesenter	Kommunevåpen	ISO	Folkemengde	Areal (km²)
Kujalleq	Kommune Kujalleq	Qaqortoq		GL-KU	7,589	32,000
Qaasuitsup	Qaasuitsup Kommunia	Ilulissat		GL-QA	17,749	660,000
Qeqqata	Qeqqata Kommunia	Sisimiut		GL-QE	9,677	115,500
Sermersooq	Kommuneqarfik Sermersooq	Nuuk		GL-SM	21,232	531,900

Historie

Grønland var fram til 1953 inndelt i to kolonier, Nordgrønland med hovedstad i Godhavn (nåværende Qeqertarsuaq) og Sørgrønland med administrasjonssenter i Godthåb (nåværende Nuuk). Disse ble styrt av inspektører fram til 1924, da inspektørene ble utnevnt til landsfogder. Koloniene ble slått sammen i 1940^{[trenger referanse]} og administrasjonen lagt til Godthåb.

Da Grønland ble en del av Danmark i 1953 fikk innbyggerne statsborger i Danmark. Grønland ble da delt inn i tre amt Vestgrønland (Vestgrønland), Østgrønland (Østgrønland), og Nordgrønland (Nordgrønland). Det store Nordøst-Grønland biosfærereservat strakte seg over både Øst og Nord Grønland, men var ikke kommunalt administrert.

Da Grønland fikk hjemmestyre i 1979 fikk de tre amtene grønlandske navn henholdsvis Kitaa, Tunu, og Avannaa. I 2008 hadde Kitaa 15 kommuner, Tunu 2 og Avannaa 1.

I 2009 ble amtene omdannet til 4 storkommuner.

Kitaa (Vest-Grønland)

De tre tidligere amtene på Grønland, og med grensene til kommunene og Nordøst-Grønland biosfærereservat

Sørlige delt:

• Nanortalik kommune
• Qaqortoq kommune
• Narsaq kommune
• Ivittuut kommune
• Paamiut kommune

Midtre delt:

• Nuuk kommune
• Maniitsoq kommune
• Sisimiut kommune
• Kangaatsiaq kommune
• Aasiaat kommune
• Qasigiannguit kommune
• Ilulissat kommune
• Qeqertarsuaq kommune

Nordre del:

• Uummannaq kommune
• Upernavik kommune
• Nordøst-Grønland biosfærereservat (liten del) (kommunefritt område)

Tunu (Øst-Grønland)

• Ammassalik kommune
• Ittoqqortoormiit kommune
• Nordøst-Grønland biosfærereservat (sørlige del) (kommunefritt område)

Avannaa (Nord-Grønland)

• Qaanaaq kommune
• Thule Air Base (Pituffik) (kommunefritt område)
• Nordøst-Grønland biosfærereservat (nordlige del) (kommunefritt område)

Se også

(en) Divisions of Greenland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• KANUKOKA, De grønlandske kommuners landsforening
• ISO 3166-2:GL

Referanser

no:Grønlands amt

De norrøne bygdene på Grønland.

Eirik Raudes kolonisering av Grønland begynte i 985. Ti år tidligere, i 975, hadde islendingen Gunnbjørn oppdaget verdens største øy, Grønland under en seilas vest for Island. Øya ble ikke kolonisert før Eirik Raude tok med seg 25 skip med nybyggere fra Island til Grønland (hvorav 14 kom frem) rundt år 985.

Koloniseringen begynner

Grønland fikk det tiltalende navnet av Eirik Raude, for å lokke andre norrøne innbyggere dit, skrives det i Islendingeboken fra 1120-årene. Man vet heller lite om selve ferden til Grønland, men man vet at vikingene grunnla to «bygder»: Vesterbygden og Austerbygden, med anslagsvis 90 og 190 gårder i henholdsvis Vesterbygden og Austerbygden. De lå begge på vestsiden av Grønland, og Austerbygden var størst, med anslagsvis 1000 norrøne innbyggere. Utover 1200-tallet minsket skipsfarten mellom Island, Norge og Grønland, og alle landene ble mer isolerte. Tross manglende tømmerimport fra Norge klarte Eirik Raudes vikingetterkommere å være selvforsynt. Husdyrhold og fiske var viktige næringsveier. Resultatene fra en dansk forskningsekspedisjon i 2010–2011 viser dessuten at byggkorn ble dyrket. Eventuell handel med inuittene må ha vært beskjeden. I 1153 ble det grunnlagt en grønlandsk bispestol som var underlagt erkebiskopen i Nidaros, Garðar bispedømme. Et pengesystem er fullstendig fraværende i funn fra de norrøne bosetningene, og tyder på at økonomien var styrt av en lagdelt byttehandel, der verdiene ble fastsatt av den øvre samfunnsklassen.

Eirik Raude

Hvalsey kirke

Eirik Raude ble født rundt år 950 på Jæren, og han fikk tilnavnet «Raude» grunnet sitt røde hår. Rundt 970 måtte Eirik og faren Thorvald Åsvaldsson reise til Island, sannsynligvis etter å ha drept noen av Kong Harald Hårfagres menn. Etter et kort opphold på Island, ble Eirik lyst fredløs for drap, og måtte igjen finne nytt land. På Island hadde Eirik giftet seg med Tjodhild, og fått barna Leiv og Torstein Eiriksson. De flyktet hele familien til det nyoppdagede Grønland i 982, og utforsket øya i tre år. I 985 dro Eirik tilbake til Island og inngikk forlik med sine uvenner. Tilbake til Grønland tok han med seg flere hundre menn, kvinner og barn. De to førnevnte bygdene Austerbygden og Vesterbygden ble grunnlagt, og selv holdt Eirik til på gården Brattaild ved dagens Narsarsuaq. Eirik ble lagmann for bygdene, og sønnen Leiv Eiriksson ble senere kjent som oppdageren av Vinland. Eirik Raude døde i 1003, av noe som mest sannsynlig var sykdommer de andre nybyggerne hadde med til Grønland. Eirik Raudes saga ble skrevet i 1387, og er trolig basert på muntlige overleveringer.

Tiden etter Eirik Raude

Utdypende artikkel: Grønlands historie

Etter Raudes død går det norrøne samfunnet på Grønland, sakte men sikkert, en tung tid i møte. Hardere kamp om resurssene (da inuittene stadig kom lengre sørover på øya. En begynnende fraflytting i de norrøne bygdene kan spores tilbake til 1200-tallet, og med en befolkning som sannsynligvis aldri oversteg 2000 personer, ble fraflyttingen ekstra dramatisk da de fleste som flyttet var unge mennesker. Med et årlig frafall på omtrent 10 personer, og en synkende reproduksjonsevne, kan man tenke seg at befolkningen kan ha vært nede i bare 400 personer etter 150 år. Man vet ikke om det kan ha vært uregisterte skipsanløp til Grønland (da kilder viser at skipsanløpene tok slutt utover 1300-tallet), men funn fra kirkegården ved Herjovsnes (i Austerbygden) kan tyde på at Grønland hadde skipsforbindelse med Europa til ut på 1400-tallet, altså lengre enn kilder kan fortelle.

Erling Sigvatson og Bjarne Tordsson ot Eindride Oddson oppførte lørdagen før gangdagen disse varder og runet vel.

Inskripsjon på runestein ved varder utenfor Upernavik

Sitatet ovenfor ble funnet på en runestein av en inuitt i 1824, og er et håndfast bevis på at de norrøne bosetterne dro på lange fangstturer nordover. Gangdagen, som nevnt på runesteinen, er om våren, noe som tyder på at de tre mennene hadde overvintret i Nordsetur-området (det nordligste fangstområdet) i nærheten av Upernavik, nord for Diskobukta. Knapphet på resursser førte til en definitiv stopper på disse turene.

Inn under Danmark

Norge gikk inn i Kalmarunionen i 1397, og dermed kom Grønland under felles nordisk styre. I 1536 ble Grønland, Færøyene og Island styrt av Danmark alene, av den grunn at Norge var blitt en dansk provins. Ved reformasjonen i 1537 ble Gardar bispedømme offisielt oppgitt, etter lang tid uten kontakt med Danmark-Norge. I 1721 ble danskene igjen interesserte i den gamle ubesøkte utposten i Nord-Atlanteren, og Hans Egede, som var prest, samlet inn penger til en ekspedisjon. Han fikk raskt penger, ettersom danskene var redde for at grønlendingene enten var katolikker fortsatt, eller hadde gått tilbake til de hedenske guder. Hans Egede fant ut at de norrøne innbyggerne var utdødde for lenge siden, og at de eneste fastboende var noen usiviliserte eskimoer.

Hans Egede ble senere utnevnt til biskop over Grønland, og fikk tilnavnet «Grønlands apostel», ettersom det var lett å overbevise eskimoene om kristendommen.

Da Norge ble overført til Sverige i 1814, beholdt Danmark de gamle koloniene fra Norges storhetstid, og fra den dag var det gamle, norrøne Grønland dansk territorium.

Se også

• Eirik Raudes saga
• Grønlendingenes saga
• Kongespeilet, norsk bok fra 1200-tallet som forteller noe om livet på Grønland

Litteratur

• Åke Mitlid: Om de norrøne bygdene på Grønland og deres undergang, Kolofon Forlag (2006)
• Bergersen, Robert (1995). Nest ligger Eynerfiord och emellum hannem och forshrefne Rampnsfiord liger en stoer hoffgaard som höerer konningen till och den gard heder Foss. Trondheim: Tapir. ISBN 8251914108. 

Henriksen, Vera (1927-) (1988). Mot en verdens ytterste grense: vest for storhavet - Grønland og Vinland. [Oslo]: Aschehoug. ISBN 8203157947 (ib.). 

Referanser

Overskriftstekst	Overskriftstekst	Overskriftstekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst
Celletekst	Celletekst	Celletekst

ABSTRACT

Tittel	1	2	3	4
Sandvik, Trygve (1965). Krigen i Norge 1940. Oslo: Gyldendal.	Felttoget i Norge i 1940	Nord Norge
Derry, T.K. (1953). Det britiske felttog i Norge 1940. Oslo: Gyldendal.	Felttoget i Norge i 1940	Nord Norge
Nielsen, Ragnvald Roscher (1970). Tappenstrek: fra Fredriksten til Bergenhus. Bergen: John Griegs boktr.	Felttoget i Norge i 1940	Nord Norge