Carlos Gomes Júnior
Carlos Gomes Júnior (født 19. desember 1949 i Bolama i Portugisisk Guinea) var statsminister i Guinea-Bissau fra 10. mai 2004[1] til 2. november 2005, og igjen fra 2. januar 2009 til februar 2012.[2][3]
| Carlos Gomes Júnior | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Carlos Domingos Gomes Júnior 19. des. 1949  (74 år)Bolama (Portugisisk Guinea) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université Laval | ||
| Parti | Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet | ||
| Nasjonalitet | Guinea-Bissau | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn, yrke
redigerFra 1963 til 1967 gikk han på gymnasium i Portugal, og deretter på handelsskole i Bissau. Etter at hjemlandet ble uavhengig fra Portugal studerte han finans- og bankvesen i Dakar 8 Senegal og i Québec i Canada.
Senere ble han bankier og forretningsmann. Han gjaldt etter en tid som den rikeste mann i Guinea-Bissaus.
Politiker
redigerHan var delegat til PAIGCs femte kongress i desember 1991, og i det første flerpartivalget, avholdt i 1994, ble han valgt inn i Guinea-Bissaus nasjonale folkeforsamling fra det 26. valgdistrikt. I 1996 ble han valgt til første visepresident for den nasjonale folkeforsamling, annensekretær for den interparlamentariske komité for Den vestafrikanske økonomiske og monetære union, og visepresident for den interparlamentariske komité i Den vestafrikanske økonomiske og monetære union. I den nasjonale folkeforsamling var han også leder av komiteen for økonomiske anliggender og president for administrasjonsrådet. På PAIGCs sjette kongress i mai 1998 ble Gomes valgt inn i partiets politbyrå, og på partiets tredje ekstraordinære kongress i september 1999 ble han gjenvalgt til politbyrået og ble også partiets sekretær for utenriksrelasjoner og internasjonalt samarbeid.[4]
Gomes ble valgt til president for PAIGC på partiets fjerde ekstraordinære kongress i januar–februar 2002.[4]
President 2004-2005
redigerPAIGC vant flest seter - men ikke rent flertall - i parlamentsvalget i mars 2004, og Gomes ble statsminister for en koalisjonsregjering i mai.[1]
Den 6. oktober 2004 ble hærens stabssjef Veríssimo Correia Seabra myrdet under et mytteri. Gomes erklærte at drapsmennene var tidligere medlemmer av FNs fredsbevarende styrke (UNMIL) som tidligere var stasjonert i Liberia og var opprørt over atde hadde utestående lønn.
I oktober 2005 delte 14 av PAIGCs 45 parlamentsmedlemmer seg fra partiet. Gomes nektet å trekke seg. Et annet problem var hans anspente forhold til president João Bernardo Vieira, som hadde vært i embetet siden den 1. oktober. Gomes uttalte seg mot Vieira under presidentvalget og hadde støttet sin partikollega Malam Bacai Sanhá. Etter det første møte siden valget ble begge enige om en politisk kohabitasjon. Den 29. oktober 2005 kunngjorde president Vieira sin avskjedigelse av Gomes og hans regjering. Aristides Gomes, en av de 14 parlamentarikerne som året før hadde brutt ut av PAIGC-fraksjonen, ble utnevnt til hans etterfølger den 2. november 2005 og ble tatt i ed umiddelbart.
President 2009-2012
redigerEtter stortingsvalget 16. november 2008, der PAIGC vant to tredjedels flertall av setene, fikk Gomes i oppgave å danne en regjering og ble tatt i ed som statsminister den 2. januar 2009.
I februar 2012 frasa han seg statsministervervet for å kunne stille som kandidat til presidentposten for Partido Africano da Independência da Guiné e Cabo Verde (PAIGC) i det kommende valget. I valget som ble avholdt den 18. mars 2012 fikk han 49 prosent av stemmene. Innen en andre valgomgang ble avviklet, ble Gomes Júnior tatt til fange i et kupp. Han ble imidlertid løslatt i slutten av april og sammen med den likeså styrtede interimspresident Raimundo Pereira fløyet ut av landet, til Elfenbenskysten.[5]
Han klarte ikke å oppnå å bli nominert av PAIGC til deres kandidat ved presidentvalget i Guinea-Bissau i 2014.[6].
Gomes Júnior var kandidat i presidentvalget i Guinea-Bissau 2019.[7] Den 24. november ble han nummer fem i avstemningen, og ble derfor eliminert i første runde.[8] I andre runde støttet han tidligere statsminister Umaro Sissoco Embaló,[9] som vant til slutt i andre runde.[10]
Referanser
rediger- ^ a b "Young technocrats prominent in new elected government", IRIN, 13. mai 2004.
- ^ "Former PM returns to power in Guinea-Bissau", AFP, 25. desember 2008.
- ^ "Guiné-Bissau: Líder PAIGC, Carlos Gomes Júnior nomeado primeiro-ministro" Arkivert 2016-10-06 hos Wayback Machine, Lusa, 25. desember 2008.
- ^ a b Biography on PAIGC website Arkivert 3. september 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-09-03 hos Wayback Machine.
- ^ «Guinea-Bissau: Deposed Leaders Are Freed and Sent to Ivory Coast». Reuters. 27. april 2012. Besøkt 11. desember 2012.
- ^ «Présidentielle en Guinée-Bissau: le chef de la transition n’est pas candidat – Jeune Afrique». JeuneAfrique.com. jeuneafrique1. Besøkt 18. mars 2020..
- ^ «Bissau : le président Vaz se représentera en indépendant (entourage)». Africanews. Besøkt 15. august 2019..
- ^ «Présidentielle en Guinée-Bissau : un second tour opposera Domingos Simões Pereira à Umaro Sissoco Embaló – JeuneAfrique.com». JeuneAfrique.com. jeuneafrique1. Besøkt 27. november 2019..
- ^ «Guinée-Bissau : le candidat indépendant Carlos Gomes Junior déclare son soutien à Umaro Sissoco Embalo au second tour de la présidentielle». french.xinhuanet.com. Besøkt 22. desember 2019..
- ^ «Guinée-Bissau : l'opposant Umaro Sissoco Embaló élu président». TV5MONDE. Besøkt 1. januar 2020..