Charles Percier
Charles Percier (født 22. august 1764 i Paris, død 5. september 1838 samme sted) var en fransk arkitekt.
| Charles Percier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. aug. 1764[1][2][3][4] Paris (Kongeriket Frankrike)[5] | ||
| Død | 5. sep. 1838[2][3][4][6] (74 år) Paris (Kongeriket Frankrike)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, designer, billedkunstner, kunstlærer | ||
| Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise Grave of Pierre Fontaine | ||
| Medlem av | Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Académie des beaux-arts | ||
| Utmerkelser | Prix de Rome | ||
Liv og virke
redigerPercier anses sammen med Pierre Francois Leonard Fontaine å ha skapt empirestilen, en nyklassisisme som var fundamentert på studier av arkeologiske levninger og funn. Percier studerte under Antoine-François Peyre og mottok i 1786 Prix de Rome. Sammen med Fontaine besøkte han Det franske akademi i Roma og kunne på stedet studere den romerske antikken.
Etter hjemkomsten til Paris ved midten av 1790-tallet ble de Frankrikes fremste innrednings- och møbelarkitekter og fikk mengder av bestillinger. I 1801 utnevte Napoleon I Fontaine til statlig arkitekt, en tjeneste han kom til å dele med Percier til og med 1804. De var ansvarige for å innrede palasser i Fontainebleau, Strasbourg og Versailles. De omgestaltet Rue de Rivoli og Rue de la Paix i Paris til paradegater med representative enhetlige fasader med arkader i grunnetasjene.
Som deres mest framstående verk pleier man å fremheve Arc de Triomphe du Carrousel (1806-1807) som står ved Louvre. Triumfbuen er inspirert av Septimius Severus' triumfbue i Roma (Septimius Severus-buen).
Percier og Fontaine utgav ut hefter med tegninger som ble spredt over hele Europa, soe som i sin tur bidro til å spre empirestilen, mest er Recueil de décorations intérieures (1812).[7]
De to arkitektene levde sammen, formodeltlig i et parforhold.
Litteratur
rediger- Ulrich Leben: Object Design in the Age of Enlightenment. The History of the Royal Free Drawing School in Paris. J. Paul Getty Museum, Los Angeles CA 2004, ISBN 0-89236-778-4.
- Hans Ottomeyer: Das frühe Oeuvre Charles Perciers (1782–1800). Zu den Anfängen des Historismus in Frankreich. München 1981 (München, Univ., Diss., 1976).
- Sabine Frommel, Jean-Philippe Garric und Elisabeth Kieven (utg.): Charles Percier e Pierre Fontaine dal soggiorno romano alla trasformazione di Parigi, Studi della Bibliotheca Hertziana Bd. 9, Silvana Editoriale, Cinisello Balsamo/Mailand 2014, ISBN 9788836629961.
Referanser
rediger- ^ Léonore database, «Charles Percier-bassant», Léonore LH//2095/24[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Charles Percier», RKD kunstner-ID 62623[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som , Charles Percier, CTHS person-ID 118372, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0050075[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Персье Шарль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Percier(-Bassant), Charles, oppført som Charles Percier(-Bassant)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svensk uppslagsbok. Malmö. 1937.
Eksterne lenker
rediger- (en) Charles Percier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Percier and Fontaine Arkivert 31. august 2005 hos Wayback Machine.