Pierre Choderlos de Laclos
Pierre Ambroise François Choderlos de Laclos (1741–1803) var en fransk offiser og forfatter. Som forfatter er han særlig kjent for brevromanen Farlige forbindelser (Les liaisons dangereuses). Under den franske revolusjon hadde han en periode rang av general, og hadde ansvaret for reorganisering av de franske styrkene.
Pierre Choderlos de Laclos | |||
---|---|---|---|
Født | 18. okt. 1741[1][2][3][4] Amiens[5] | ||
Død | 5. sep. 1803[1][2][3][4] (61 år) Taranto[5] | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[6][7][8] oppfinner, romanforfatter, offiser, prosaforfatter, journalist,[7] funksjonær, militær befalingshavende[9] | ||
Ektefelle | Marie Soulange Duperré | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Morsmål | Fransk | ||
Språk | Fransk[10][11] | ||
Medlem av | Académie des belles-lettres, sciences et arts de La Rochelle | ||
Sjanger | Brev- og dagbokroman | ||
Debut | Ernestine (1777) | ||
Viktige verk | Farlige forbindelser | ||
IMDb | IMDb | ||
Han er et unikt tilfelle i fransk litteratur: lenge var han betraktet som like skandaløs som Marquis de Sade eller Nicolas-Edme Rétif. Som militær offiser og amatørforfatter sto han for et kynisk syn på menneskelige forbindelser. Imidlertid strebet han etter å «skrive et verk som går bort fra det ordinære, som kan lage støy, og som vil forbli på jorden etter hans død».[12] Han oppnådde sitt mål med Farlige forbindelser som i dag er anerkjent som et mesterverk fra 1700-tallets litteratur. Den har inspirert en rekke analyser, dramatiseringer og filmatiseringer.
Liv og virke
redigerMilitær karriere
redigerDe Laclos var sønn av en kongelig tjenestemann i Amiens og syntes tidlig å ha bestemt seg for en militær løpebane. Han valgte artilleriet, som ser ut til å ha appellert til hans sans for matematikk. I 1777 fikk han i oppdrag å bygge opp en artilleriskole i Drôme – som snart skulle få Napoléon Bonaparte som en av sine elever. De Leclos følte at han hadde evner og personlige ambisjoner som han ikke fikk anvendelse for i det ørkesløse militærlivet, og begynte derfor å utforske det litterære feltet gjennom egen skriving. I 1788 forlot han forsvaret for å vie seg til intellektuelle aktiviteter.
Revolusjonen i 1789 åpna en mulighet for de Laclos til å leve livet mer intenst, og til å arbeide for radikale politiske ideer som han etter hvert hadde tilegna seg. Han deltok i fremste rekke under marsjen mot Versailles 5. og 6. oktober 1789, og skrev sammen med Brissot petisjonen som foranlediget massakren på Marsmarken 17. juli 1791.
Han ble tiltrodd en høy stilling i krigsministeriet, med ansvar for å reorganisere den unge republikkens tropper. Etter hvert falt han i unåde hos de skiftende makthaverne; han ble fengsla, anklagd for å være orléanist, men løslatt etter Robespierres fall. I revolusjonsåra utførte de Laclos ballistiske eksperimenter med en ny type prosjektiler fylt med krutt, og regnes som oppfinneren av granaten.
I revolusjonens sluttfase ble han kjent med den unge generalen Napoléon Bonaparte, som i likhet med han sjøl hadde bakgrunn fra artilleriet. Han slutta seg til Napoleons politiske program, og 16. januar 1800 ble han gjeninnsatt i forsvaret med brigadegenerals rang. Han fikk kommandoen over Rhin-armeen, og deltok i slaget ved Biberach. Seinere ble han overført til Italia. Her ble han angrepet av dysenteri og malaria, og døde i Taranto i september 1803. Under restaurasjonen ble de Laclos' grav i Taranto fjerna.
Litterær virksomhet
redigerFor å finne avveksling fra det kjedsommelige militærlivet begynte de Laclos på 1770-tallet å hengi seg til litterære sysler. Hans første større verk var en opéra comique med tittelen Ernestine. Den ble en fiasko, og ble bare oppført én gang, med dronning Marie-Antoinette til stede.
I 1781 tok han et halv års permisjon for å vie seg helt til skriving, og fikk da fullført det som skulle bli hans hovedverk – Les Liaisons dangereuses – som straks ble en salgssuksess og gikk i mange opplag. Farlige forbindelser er en brevroman med en mannlig og en kvinnelig hovedperson – markien av Valmont og markisen av Merteuil – begge utprega libertinere som driver et kynisk erotisk spill med sine intetanende ofre. Men begge får på slutten sin velfortjente straff: Markien såres dødelig i en duell, mens hun ble rammet av brannkopper og fikk sitt vakre ansikt ødelagt.
Romanen ble sett på som et angrep på aristokratiet, og ble ikke nådig mottatt av de Laclos' overordnete. Mange ser Farlige forbindelser som en hevn over aristokratiet for de ydmykelser som den lavadelige de Laclos hadde måttet tåle fra de virkelig adelige.
Bibliografi
rediger- Ernestine (1777)
- Les Liaisons dangereuses (1782) – norsk oversettelse 1990: Farlige forbindelser ISBN 82-02-12463-8
- De l’éducation des femmes (1783)
- Instructions aux assemblées de bailliage (1789)
- Journal des amis de la Constitution (1790–1791)
- De la guerre et de la paix (1795)
Referanser
rediger- ^ a b Babelio, oppført som Pierre-Ambroise-François Choderlos de Laclos, Babelio forfatter-ID 72355[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=pierre;n=choderlos+de+laclos;oc=1[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Pierre Ambroise François Choderlos de Laclos, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0036239[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Pierre Ambroise François Laclos, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id laclos-pierre-ambroise-francois[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bibliothèque nationale de France, BNF-ID 11896727z, besøkt 1. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ^ a b https://cs.isabart.org/person/130057; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 130057.
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19992000130, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11896727z; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11896727z.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 31784291, Wikidata Q16744133
- ^ Dangerous Liaisons (les Liaisons Dangereuses) Arkivert 8. mars 2016 hos Wayback Machine., omtale
Litteratur
rediger- Bertaud, Jean-Paul (2003): Choderlos de Laclos l’auteur des Liaisons dangereuses. Paris: Fayard. ISBN 2-213-61642-6.
Eksterne lenker
rediger- (en) Pierre Choderlos de Laclos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pierre Choderlos de Laclos på Internet Movie Database
- (no) Pierre Choderlos de Laclos hos Sceneweb
- (en) Pierre Choderlos de Laclos hos The Movie Database
- (en) Pierre Choderlos de Laclos hos Internet Broadway Database
- (en) Pierre Choderlos de Laclos hos Internet Broadway Database
(en) Pierre Choderlos de Laclos – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |