Wikipedia

Cincinnati Bengals

Cincinnati Bengals er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Cincinnati, Ohio. Laget konkurrer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC North-divisjonen. Laget spiller hjemmekampene sine i Paycor Stadium i Cincinnati.

Cincinnati Bengals
Amerikansk fotball Cincinnati Bengals i NFL-sesongen 2023
Cincinnati Bengals
Cincinnati Bengals
Uniformer
Maskot Who Dey[1]
Lagfarger Sort, oransje, hvit[2][3][4]
              
Laginformasjon
Stiftet 23. mai 1967; 57 år siden (1967-05-23)[5]
By USAs flagg Cincinnati

Ohios flagg Ohio

Kallenavn
Conference American Football Conference
Division AFC North
Ledelse
Eier Mike Brown
General manager Duke Tobin[a]
Hovedtrener Zac Taylor
Laghistorie
Meritter
  • Conference-titler: (3)
AFC: 1981, 1988, 2021
  • Divisjonstitler: (11)
AFC Central: 1970, 1973, 1981, 1988, 1990
AFC North: 2005, 2009, 2013, 2015, 2021, 2022
  • Sluttspill: (16)
NFL: 1970, 1973, 1975, 1981, 1982, 1988, 1990, 2005, 2009, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2021, 2022
Hjemmebane
Cincinnati Bengals' hjemmebane
Stadionnavn Paycor Stadium
Bygget 2000
Kapasitet 65 515

Tidligere hovedtrener for Cleveland Browns Paul Brown begynte å legge planer for Cincinnati Bengals i 1965, og bystyret godkjente byggingen av Riverfront Stadium i 1966. Laget ble endelig stiftet i 1967 da en gruppe under Browns ledelse fikk godkjennelse fra American Football League (AFL) den 23. mai 1967. Laget begynte å spille i 1968-sesongen.[6] Brown var lagets hovedtrener fra det ble stiftet og frem til 1975. Etter at han fikk sparken fra Browns av Art Modell (som hadde kjørt en majoritetsandel i laget i 1961) i januar 1963 hadde Brown værtinteressert i å etablere et nytt NFL-lag i Ohio, og så både til Cincinnati og Columbus. Han kom eventuelt til en avtale med byen, Hamilton County og Major League Baseball-laget Cincinnati Reds (som så etter en erstattning for Crosley Field) om å bygge ett ny stadion for både baseball- og fotballkamper. På grunn av sammenslåingen av AFL og NFL som skulle tre i effekt i 1970 ble Brown enig om å bli med i AFL som den tiende og siste laget i ligaen. Bengals, som andre AFL-lag, ble plassert i AFC etter sammenslåingen. Cininnati ble også valgt fordi de, i likhet med naboene Reds, kunne trekke inn seere fra byer (Louisville og Lexington, Kentucky; Columbus, Dayton og Springfield, Ohio) som lå mindre enn 110 miles fra Cincinnati.Etter at Paul Brown døde i 1991 gikk laget i arv til sønnen hans Mike Brown. I 2011 kjøpte Brown med-eieren Austin Knowlton sin andel, og eier nå mesteparten av laget selv.[7]

Bengals vant AFC Championship Game i 1981, 1988 og 2021, men tapte Super Bowl XVI og XXIII mot San Francisco 49ers. Laget hadde store problemer på 90- og 2000-tallet. Etter 1990-sesongen gikk laget 14 år uten å avslutte sesongen med en positiv stilling, eller nå sluttspillet. Bengals hadde flere forskjellige hovedtrenere i perioden, og de fleste valgene i NFLs draft endte opp som skuffelser. Laget har ikke en offisiell general manager, men Duke Tobin blir ofte feilaktig referert til som lagets general manager ettersom han håndterer de fleste avgjørelser relatert til spillere.[8] I en spørreundersøkelse i 2011 ble Brown rangert som en av de verste lageierne i profesjonell sport i USA.[9] Det gikk bedre for Bengals fra midten av 2000-tallet, da de begynte å bli med i kampen om å nå sluttspillet, men de fortsatte å ha problemer i selve sluttspillet.>[10][11] Vendepunktet for Bengals kom i 2021-sesongen; laget vant sin første sluttspillseier på 31 år mot Las Vegas Raiders, og i løpet av de neste to ukene sikret de seiere mot første og andre seed i AFC, henholdsvis Tennessee Titans og Kansas City Chiefs, på vei til lagets første tittelkamp i NFL på 33 år i Super Bowl LVI hvor de tapte mot Los Angeles Rams.[12] De nådde igjen AFC Championship Game året etter, hvor de tapte knapt mot Chiefs.

Ifølge Forbes hadde laget en verdi på $3 milliarder i august 2022, som gjorde dem til det 32. mest verdifulle laget i NFL.[13]

Historie

rediger

Brown-familien (1968–nå)

rediger
 
Bob Trumpy, Bengals tight end fra 1968 til 1977
 
Bob Johnson, Bengals center fra 1968 til 1979

I 1967 ble et lag tildelt til en gruppe ledet av Paul Brown fra American Football League. Brown gav laget navnet Bengals forå gi det en tilknytning til tidligere profesjonell fotball i Cincinnati.[14] Der var et tidligere lag kalt Cincinnati Bengals i byen, som spilte i tre tidligere ligaer mellom 1937 til 1942, AFL II 1937, AFL/APFA 1939 og AFL III 1940–1941. Byens verdenskjente dyrepark hadde også en hvit bengaltiger. Brown valgte derimot den samme fargen til laget han startet sin hovedtrener-karriere med, Massillon Tigers, muligens for å fornærme Art Modell. Han la til sort som sekundærfargen. Brown valgte en veldig simpel logo: ordet "BENGALS" i sorte bokstaver. Et av de potensielle hjelmdesignene som Brown avviste var et stripede motiv, lignende designet brukt fra 1981 av og til i dag; men designet hadde gule striper på en turkis hjelm med uniform bredde.

I 1996 ble AFL enige med NFL om en sammenslåing. Kontrakten tillot AFL å legge til en siste, tiende lag; NFL ønsket et jevnt antall klubber i den sammenslåtte ligaen, som betydde at de trengte et ekstra lag for å nå 26 lag etter ligaene ble sammenslått.

For AFL var hovedmotivasjonen for å akseptere kontrakten med et ekstra lag at de kunne kreve betydelig mye mer penger for det nye laget, $10 millioner - 400 ganger de $25 000 de originale åtte eierne hadde betalt da de grunnla ligaen i 1960. AFL trengte pengene for å betale NFL erstatninger i sammenheng med sammenslåingen.

Før sammenslåingen ble annonsert hadde ikke Brown vurdert seriøst å bli med i AFL, og støttet ikke det han så på som svake konkurrenter. Han sa en gang at "I didn't pay ten million dollars to be in the AFL."[15] Da sammenslåingen ble annonsert innså derimot Brown at AFLs nye lag trolig var hans eneste realistiske sjanse til å komme seg inn i NFL. Han aksepterte etter hvert å bli med i AFL da han fant ut at laget var garantert å bli et NFL-lag etter sammenslåingen i 1970.

Det oppstod også komplikasjoner: Major League Baseballs Cincinnati Reds trengte et nytt stadion til å erstatte en utdatert Crosley Field, som laget hadde spilt i siden 1912. Det lille stadionet manglet moderne fasiliteter, og hadde manglende parkeringstilbud som kom til å bli verre med byggingen av en ny motorvei like ved stadionet.

New York City, som i 1957 hadde mistet begge sine National League-lag (Dodgers og Giants) til Los Angeles og San Francisco, hadde prøvd å overvise Reds-eieren Powel Crosley om å flytte laget dit. Crosley var derimot klar om at han ønsket å beholde Reds i Cincinnati og tolererte problemene med Crosley Field.

Med hjelp fra guvernøren i Ohio James A. RHodes, Hamilton County og byrådet i Cincinnati klarte laget å bygge et nytt stadion langs elven i byen. Stadionet måtte stå klart innen åpningen av 1970-sesongen og fikk offisielt navnet Riverfront Stadium.

 
Riverfront Stadium, Bengals' hjemmebane fra 1970 til 1999

Da sammenslåingen av AFL og NFL var ferdigstilt i 1970 var Cleveland Browns ett av tre NFL-lag som frivillig flyttet til American Football Conference, som stort sett bestod av AFL-lag, og ble plassert i AFC Central, samme divisjon som Bengals. Dette førte umiddelbart til at en feide oppstod, i utgangspunktet på bakgrunn av rivaliseringen mellom Paul Brown og Art Modell.

Paul Brown & Bill Johnson-årene (1968–1978)

rediger

I de første to sesongene spilte Bengals i Nippert Stadium, som nå er hjemmebanen for Cincinnati Bearcats.[16] Laget avholdt treningsleiren sin i Wilmington College i Wilmington gjennom sesongoppkjøringen for 1968. Laget fullførte sin første sesong 3–11[17] og running back Paul Robinson, som hadde 1 023 rushing yards, ble utpekt til AFL Rookie of the Year.[18]

Grunnleggeren Paul Brown coachet selv laget de første åtte sesongene. En av Brown sine strategier for college drafts var å drafte spillere som hadde over gjennomsnittlig intelligens. Punter/wide receiver Pat McInally gikk på Harvard University og linebacker Reggie Williams gikk på Dartmouth College og var medlem av byrådet i Cincinnati mens han spilte for Bengals. Som et resultat endte flere av tidligere spillere opp med vellykkede karrierer som kommentatorer eller innen kringkasting. Brown hadde også et evne for å finne og gjenkjenne fotballtalent i uvanlige steder.[19]

I 1970 flyttet Bengals til Riverfront Stadium som de delte med Cincinnati Reds frem til laget flyttet til Paul Brown Stadium i 2000. Laget nådde sluttspillet tre ganger i det tiåret, men klarte ikke å vinne noen kamper i sluttspillet. I 1975 avsluttet laget sesongen 11–3, den høyeste vinnprosenten (.786) i lagets historie til dags dato. Det holdt bare til en plass i wild card-runden av sluttspillet bak Pittsburgh Steelers, som avsluttet sin sesong 12–2 og vant Super Bowl det året. Bengals tapte mot Oakland Raiders 31–28 i divisjonsrunden av sluttspillet.[20]

Forrest Gregg/Sam Wyche-årene (1980–1991)

rediger
 
Bengals møtte 49ers i Super Bowl XVI (bildet) og XXIII, men tapte begge kampene.

Bengals nådde Super Bowl to ganger på 80-tallet, i Super Bowl XVI og Super Bowl XIII, men tapte begge kampene mot San Francisco 49ers. Laget nådde sluttspillet i 1990-sesongen og kom til andre runde før de tapte mot Los Angeles Raiders.

Før den neste sesongen døde Paul Brown, 82 år gammel. Innen han døde hadde han allerede overført eierskap av laget til sønnen sin, Mike Brown, men det ble rapportert at han fremdeles påvirket daglig drift av laget frem til han døde. Bengals gikk videre til 14 tapende sesonger på rad og flere dårlige draft picks.

Marvin Lewis-årene (2003–2018)

rediger

Etter at de ansatte Marvin Lewis som hovedtrener i 2003 begynte en periode med mer stabile sesonger for Bengals. Quarterbacken Carson Palmer, som etter hvert utviklet seg til en stjernespiller, ble draftet i 2003, men fikk ingen spilletid den sesongen da Jon Kitna hadde et comeback-år (og vant NFL Comeback Player of the Year). Til tross for Kitnas suksess ble Palmer forfremmet til startende quarterback for 2001-sesongen. Under Palmer nådde laget sluttspillet for første gang siden 1990 i 2005, som også var første gangen laget hadde et positivt sesongresultat siden 1990.

 
Chad Johnson, Bengals wide receiver fra 2001 til 2010

Bengals nådde sluttspillet igjen i 2009 i en sesong hvor laget vant alle kampene mot divisjonsrivalene for første gang. Dette var ekstra imponerende da to av lagene som Bengals slo (Pittsburgh Steelers og Baltimore Ravens) hadde nådd AFC Championship Game den forrige sesongen. Marvin Lewis ble tildelt NFL Coach of the Year.[21] I 2010-sesongen avsluttet Bengals med en sesongstilling på 4–12.

Etter en skuffende sesong i 2010 krevde quarterback Carson Palmer å bli byttet bort. Da Bengals nektet å gjøre det annonserte Palmer at han skulle pensjonere seg fra NFL. Han ble senere flyttet til Oakland Raiders. Wide receiver A.J. Green og quarterback Andy Dalton ble draftet i 2011, og ble den beste nykommer WR-QB duoen i historien med 65 connections og 1 057 yards. Bengals nådde sluttspillet, men tapte 31–10 mot Houston Texans i Wild Card-runden. Neste år ble første gang laget hadde nådd to sluttspill på rad siden 1982, men igjen tapte de mot Texans i første runde, 19–13.

Bengals skulle nå sluttspillet hvert år frem til 2016, men klarte aldri å komme seg forbi første runde. I 2016 endte Bengals sesongen 6–9–1 etter at flere nøkkelspillere, inkludert A.J. Green, Giovani Bernard og Jeremy Hill, ble skadet. For første gang siden 2010 nådde ikke Bengals sluttspillet, som også var første gang at Andy Dalton ikke nådde sluttspillet som startende quarterback for Bengals. Den uavgjorte kampen kom mot Washington Redskins i London.[22]

Bengals startet 2017-sesongen svakt med tre tap på rad, og med to kamper igjen var sesongstillingen 5–9. Dette førte til rykter om at Martin Lewis ikke kom til å fortsette som hovedtrener den kommende sesongen, men Bengals vant de to siste kampene mot Lions og Ravens, og avsluttet sesongen 7–9.[23] De siste to kampene overbeviste Mike Brown om å gi Lewis en ny kontrakt som varte i to år.[24]

Etter en god start på 2018-sesongen hvor Bengals vant fire av de fem første kampene ble laget møtt av flere tilbakeslag. A.J. Green ble skadet og måtte sitte på benken i minst fire kamper, Teryl Austin, lagets Defensive Coordinator, fikk sparken midt i sesongen[25], og Andy Dalton skadet tommelen sin i Bengals sin første kamp mot Browns og ble erstattet av Jeff Driskel for resten av sesongen. Cincinnati avsluttet sesongen 6–10, og den 31. desember 2018 bestemte Lewis og Bengals seg for å skille lag med ett år igjen på kontrakten.[26]

Zac Taylor-årene (2019–nå)

rediger
 
Joe Burrow, Bengals’ quarterback siden 2020

Bengals hadde en lovende start igjen i første uke av 2019-sesongen, med et knapt 21–20 tap mot Seattle Seahawks, men sesongen gikk nedover etter. Etter ti tap til på rad lå Bengals i bunnen av tabellen, 0–11, på vei inn i desember 2019. De startet måneden med sin første seier, 22–6, over New York Jets, før de tapte mot Patriots og Dolphins. Nederlaget mot Dolphins sikret Bengals første pick i NFLs draft i 2020. Bengals avsluttet sesongen med en seier over Cleveland Browns, for et sesongresultat på 2–14. I draftet valget Bengals quarterbacken Joe Burrow, og Bengals klarte å sikre en knapp forbedring på fjorårets resultat med 4–11–1 i seriespillet i 2020, men Burrow pådro seg en sesongavsluttende skade i uke 10 mot Washington Football Team.

I 2021 vant Bengals divisjonstittelen med et sesongresultat på 10–7. Under Joe Burrow, som året før hadde pådratt seg en seriøs kneskade og spilte sin første fulle sesong i 2021, sikret de tittelen i AFC North for første gang siden 2015. De sikret sin første seier i en sluttspillkamp siden 1990 da de slo Las Vegas Raiders i wildcardrunden av sluttspillet.[27] Uken etter sikret Bengals en plass i AFC Championship Game for første gang siden 1988, etter å ha slått Tennessee Titans, og slo deretter Kansas City Chiefs som tok Bengals til lagets første Super Bowl siden 1989. I Super Bowl LVI tapte de 23–20 mot Los Angeles Rams. I 2022 sikret Bengals divisjonstittelen med et sesongresultat på 12–4, og slo deretter Baltimore Ravens i wildcardrunden av sluttspillet. Uken etter slo de Buffalo Bills 27–10 på bortebane, og nådde dermed AFC Championship for andre år på rad, hvor de tapte 23–20 i en omkamp fra fjorårets AFC Championship mot Kansas City Chiefs.

Burrow pådro seg en leggskade før 2023-sesongen, men stilte allikevel til start i uke 1 mot Cleveland Browns. Laget startet sesongen 5–4, men etter at Burrow pådro seg en skade i håndleddet i uke 11 mot Baltimore Ravens tok reserven Jake Browning over ut sesongen. Bengals endte 2023 med et sammenlagtresultat på 9–8, men på fjerdeplass i divisjonen og uten en tur til sluttspillet. Dette var første gang siden 1935 at en hel divisjon endte sesongen med et positivt resultat.

Logoer og uniformer

rediger
 
Cincinnatis uniform fra 1968 til 1980

Da laget debuterte i 1968 var uniformene basert på Cleveland Browns sine. Da Paul Brown fikk sparken av Art Modell eide Brown fremdeles utstyret brukt av Cleveland. Etter han fikk sparken tok han det med til Cincinnati hvor han brukte det for sitt nye lag. Cleveland Brown sine farger var brun, oransje og hvit, og hjelmene var oransje med en hvit stripe over toppen.

Bengals sine lagfarger var oransje, sort og hvit, og hjelmene var en lignende oransje hvor den eneste variasjonen var at ordet "Bengals" i sort blokkbokstaver (med en hvit ytterlinje) ble plassert på hver side av hjelmen, og den hvite stripen ble fjerne. Cincinnati Bengals var unike i NFL da de ikke hadde sekundære uniformnummer på skjortene (kalt TV-numre) før 1980-sesongen, da numrene ble inkludert på ermene; de var det eneste laget i NFL som ikke hadde dem på uniformen før det. Det samme året endre laget fargen på ansiktsmaskene fra grå til sort. Laget kvittet seg ikke med uniformene før i 1981, da et nytt og unikt design ble introdusert. Laget beholdt sorte skjorter, hvite skjorter og hvite bukser, men inkluderte nå sorte og oransje tigerstriper. De introduserte også oransje hjelmer med sorte tigerstriper som fremdeles brukes i dag.

 
Bengals' uniformer fra 2004 til 2020

I 1997 ble det utformet en logo med en hoppende tiger som ble plassert på uniformenes ermer (TV-numrene ble flyttet til skuldrene). En annen alternativ logo var en bengaltigers hode som så til venstre. De oransje hjelmene med sorte tigerstriper forble uendret. I 2004 ble et nytt tigerstripemønster lagt til på uniformene. De sorte skjrotene hadde nå oransje ermer med tigerstriper og hvite sidepaneler, mens de hvite skjortene begynte å bruke sorte tigerstriper på ermene og oransje skuldre.[28] Det ble introdusert en ny logo som bestod av en oransje "B" dekket i sorte tigerstriper.[29] Laget tok også i bruk sorte bukser og debuterte en alternativ oransje skjorte, med hvite sidepaneler og sorte tigerstriper på ermene. Bengals har brukt sin sorte uniform på hjemmebane gjennom lagets historie med noen unntak, som i 1970 og deler av 1971 da Bengals brukte hvitt på hjemmebane. Siden 2005 har Bengals brukt hvitt i hjemmekamper i september når temperaturen blir høy.

I 2016 avduket Bengals helhvite Color Rush-uniformer, med sorte tigerstriper på ermene og buksene. Oransje ble kun brukt på Nikes logo og lagets logo.[30]

Klubben annonserte et nytt design 21. januar 2021, som skulle brukes fra og med 2021-sesongen. Laget beholdt de stripede hjelmene, men endret på sidepanelene og skuldrene, introduserte et nytt stripemønster på ermene, fjernet skyggingen av spillernumrene og endret på spillernavnets utseende. De inkluderte lagets tekstlogo på brystet og fjernet numrene på ermene, og endret noe på den oransje fargen.[31]

Etter at ligaen i 2022 fjernet regelen om at lag kun fikk bruke én hjelm avduket Bengals en alternativ hvit hjelm med sort stripe for bruk med de hvite trøyene og hvite buksene med sorte striper. De tok også i bruk de helt hvite Color Rush-uniformene med de hvite hjelmene.[32][33]

I 2024 tok Bengals i bruk oransje bukser.[34] Laget avduket senere en helt oransje uniform for bruk i en kamp mot Patriots 8. september.[35]

Maskoter

rediger

Lagets offisielle maskot er en bengaltiger med navnet Who Dey.[1] Laget har også Cincinnati Ben-Gals, som er lagets cheerleadinggruppe,[36] som inkluderte Laura Vikmanis, den eldste cheerleaderen i ligaens historie.[37]

Rivaler

rediger

Divisjon

rediger

Cleveland Browns

rediger

Bengals’ historiske rivalisering med Cleveland Browns blir ofte referert til som «Battle of Ohio», da Browns’ tidligere hovedtrener og grunnlegger Paul Brown stiftet Bengals etter å ha forlatt Browns. Lagenes farger er like ettersom Paul Brown valgte å bruke den samme oransjen for Bengals som Browns brukte, og Bengals’ originale uniformer var nesten identiske til de Browns brukte, med unntak av ordet "Bengals" på hjelmene. Rivaliseringen var på sitt største på 1980-tallet, da begge lagene kjempet om en plass i sluttspillet. Rivaliseringen var også intens på 1990-tallet da Browns sønner tok over daglig drift av Bengals.[38] Per slutten av 2023-sesongen leder Bengals 53–48 sammenlagt.

Pittsburgh Steelers

rediger

Bengals og Pittsburgh Steelers har møttes to ganger i året siden de ble divisjonsrivaler i 1970. Rivaliseringen har vokst siden 2000-tallet. Lagene har siden møttes i sluttspillet to ganger, hvor begge møtene var preget av harde taklinger og skader.[39][40][41] Steelers leder sammenlagt, 70–39, inkludert 2–0 i sluttspillet. Steelers har siden de draftet Roethlisberger i 2004, med 28 seiere og kun syv nederlag. Rivalene har møttes i sluttspillet to ganger, i wildcardrunden i 2005 og i 2015, hvor Steelers vant begge kampene. Kampen i 2005 er kjent for defensive tackle Kimo Von Oelhoffens takling på Bengals’ quarterback Carson Palmer som tok Palmer av banen,[40] og kampen i 2015 huskes for Bengals running back Jeremy Hills fumble sent i kampen da de ledet 16–15 og gav Steelers en sjanse til å sikre seieren med et field goal.[42]

Baltimore Ravens

rediger

Bengals’ rivalisering med Baltimore Ravens begynte da det originale Browns flyttet til Baltimore og ble til Baltimore Ravens. Da Ravens’ defensive coordinator Marvin Lewis tok over som hovedtrener for Bengals ble rivaliseringen intensivert. Per slutten av 2023-sesongen leder Ravens 30–27 sammenlagt. Bengals vant i den eneste sluttspillkampen mellom lagene, i wildcardrunden i 2022.

Conference

rediger

Kansas City Chiefs

rediger

Bengals har med quarterback Joe Burrow utviklet en rivalisering med Kansas City Chiefs. Burrow er den eneste quarterbacken i AFC som leder sammenlagt mot Chiefs’ quarterback Patrick Mahomes.[43]

Bidrag til NFL-kultur

rediger

No-huddle offense

rediger

No-huddle offense var vanlig blant alle lagene når det var lite tid igjen i kampene. Sam Wyche, hovedtrener for Bengals i 1988, sammen med Offensive Coordinator Bruce Coslet, gjorde derimot denne høyhastighets spillestilen til standarden for klubben, uavhengig av hvor mye tid som gjenstod. Ved å bytte ut spillere og sette opp neste play fort - ofte innen 5-10 sekunder til tross for at lagene har 45 sekunder på hvert play - hindre Bengals motstanderlaget i å tilpasse seg og ta en pause. I respons innførte NFL regler for å gi forsvaret nok tid til å bytte ut spillere dersom angrepet gjør det samme.

Taktikken ble brukt av laget på slutten av 80-tallet mens Sam Wyche fremdels var hovedtrener. En av rivalene i AFC i den perioden var Buffalo Bills under hovedtrener Marv Levy som også brukte en lignende taktikk fra 1989-sesongen av. Bengals hadde slått Bills tre ganger i 1988 (sesongoppkjøring, seriespill og AFC Championship Game). Levy truet med å få spillerne sine til å late som om de var skadet dersom Bengals brukte "no-huddle"-taktikken, og Wyche fikk beskjed at kommissæren i NFL hadde erklært taktikken ulovlig for AFC Championship Game i 1988. Dommerene gav beskjed om det til Wyche og laget bare to timer før avspark, og Wyche ba da om å få prate direkte med kommissæren. Han fikk umiddelbar respons om at laget ikke ville bli straffet for å bruke taktikken i kampen. Levy fikk ikke spillerne sine til å late som om de var skadet i kampen, men tok i bruk sin egen versjon av strategien året etter.

Den første gangen Bengals brukte taktikken var i 1984. Det var en rekke av de velkjente kampene mellom Bengals og Bills som ledet til regelendringer i NFL. Wyche var også den første som brukte timeouts til å snakke med hele laget sitt pluss innbyttere på sidelinjen, som gjorde det mulig for trenere å reparer utstyr eller behandle små kutt eller skader.

West Coast offense

rediger

West Coast offense er det populære navnet på en spillestatistikk som har høyt fokus på pasningsspill, utviklet av tidligere assistent for Bengals Bill Walsh. Walsh formulerte West Coast offense i løpet av sin tid som assistant coach for Bengals mellom 1968 og '75, da han jobbet under Brown (før han ble hovedtrener for San Francisco 49ers på 80-tallet). Bengals quarterback Virgil Carter var den første spilleren til å ha suksess med strategien og ledet NFL i pass completion i 1971. Ken Anders erstattet Carter som Cincinnatis startende quarterback i 1972, og hadde enda mer suksess. I 1975 gjorde han West Coast offense, laget sitt og seg selv nasjonalt kjent i en mandagskamp som ble sendt på riksdekkende direkte-TV mellom Bengals og Buffalo Bills, som da var bygd opp rundt stjernespilleren O.J. Simpson. Anderson hadde 447 passing yards mot Simpson sine 197 rushing i en kamp som representerte kontrasten mellom den "gamle" forsvarsorienterte fotballen og den mer moderne med mer action og mer poeng gjennom mer kasting av ballen. Kampen ble et innblikk i amerikansk fotballs fremtid. Anderson, som ble draftet av Paul Brown i 1971 og ble lagets startende quarterback i 1972, ble utvalgt til Pro Bowl fire ganger, vant fire titler for passing play, NFL MVP i 1981 og satt rekorden for completion percentage i én sesong i 1982 med 70,66%. Etter å ha tapt mye mot Pittsburgh Steelers på 70-tallet, et lag som vant fire Super Bowl og hadde ni fremtidige Hall of Famere, klarte Bengals under Anderson og hovedtrener Forrest Gregg til slutt å bryte gjennom Steel Curtain, og slo Steelers både i 1980 og 1981. Anderson, som ble referert til som «the team franchise» av Bengals sin tight end Bob Trumpy, hadde ved slutten av karrieren sin 91 seiere og 81 tap, og er per 2018-sesongen den eneste quarterbacken for Bengals med en positiv totalstilling.

Zone blitz

rediger

Forsvaret som skulle brukes mot West Coast offense kom også fra Cincinnati. Defensive Coordinator Dick LeBeau (som senere var lagets hovedtrener fra 2000 til 2002) utformet zone blitz på 80-tallet som en respons på West Coast offense.

Sesongrekorder

rediger

Utdypende artikkel: Liste over Cincinnati Bengals' sesonger

Nevneverdige spillere

rediger
Se også: Kategori:Cincinnati Bengals-spillere.

Nåværende spillerstall

rediger
Spillerstall Cincinnati Bengals
Quarterbacks (QB)

Running backs (RB)

Wide receivere (WR)

Tight ends (TE)

Offensive linemen (OL)

Defensive linemen (DL)

Linebackere (LB)

Defensive backs (DB)

Special teams

Treningsstall

Reservelister


Per 24. oktober 2024. Nykommere i kursiv.

53 aktive, 7 inaktive, 16 treningsstall


Pensjonerte numre

rediger
Cincinnati Bengals pensjonerte numre
Nr. Spiller Posisjon Sesonger Pensjonert
54 Bob Johnson C 1968–79 17. desember 1978

I tillegg er følgende numre, til tross for å ikke ha blitt offisielt pensjonert, i begrenset bruk:

Medlemmer av Pro Football Hall of Fame

rediger

Fire medlemmer av Pro Football Hall of Fame har tilbragt deler av sin karriere med Bengals, men kun Anthony Muñoz og Ken Riley spilte for Bengals hele karrieren. Grunnlegger og tidligere hovedtrener Paul Brown er også i Hall of Fame, men ble innlemmet før Bengals ble stiftet og blir derfor ikke sett på som en Hall of Famer fra Bengals.

 
 
 
 
Hall of Famerne Charlie Joiner (venstre), Anthony Muñoz (midten), Terrell Owens (midten) og Ken Riley (høyre) er de eneste Hall of Famerne som har spilt for Bengals. Owens og Joiner tilbrakte størsteparten av sine karrierer med andre lag mens Muñoz og Riley tilbrakte hele sine karrierer med Bengals.
Cincinnati Bengals Hall of Famers
Spillere
Nr. Navn Posisjon Sesong(er) Innlemmet
18 Charlie Joiner WR 1972–1975 1996[48]
78 Anthony Muñoz T 1980–1992 1998[49]
81 Terrell Owens WR 2010 2018[50]
13 Ken Riley CB 1969–1983 2023[51]

Individuelle priser tildelt Cincinnati Bengals-spillere

rediger
NFL MVP
Sesong Spiller Posisjon
1981 Ken Anderson QB
1988 Boomer Esiason QB
AFL/NFL Rookie of the Year
Sesong Spiller Posisjon
1968 Paul Robinson RB
1969 Greg Cook QB
1985 Eddie Brown WR
1992 Carl Pickens WR
2021 Ja'Marr Chase WR
Comeback Player of the Year
Sesong Spiller Posisjon
2003 Jon Kitna QB
2021 Joe Burrow QB
Maxwell Club NFL Coach of the Year
Season Coach
1969 Paul Brown
1970
2009 Marvin Lewis
Walter Payton NFL Man of the Year
Sesong Spiller Posisjon
1975 Ken Anderson QB
1986 Reggie Williams LB
1991 Anthony Muñoz T
2023 Ted Karras C

40th Anniversary Team

rediger

For å feire lagets 40-årsdag i 2007 stemte tilhengere av Bengals på et all-time lag.[52]

Posisjon Spiller Periode
Angrep
QB Carson Palmer 2003–2010
RB James Brooks 1984–1991
FB Ickey Woods 1988–1991
WR Chad Johnson 2001–2010
T.J. Houshmandzadeh 2001–2008
TE Dan Ross 1979–1983, 1985
OT Anthony Muñoz 1980–1992
Willie Anderson 1996–2007
G Max Montoya 1979–1989
Dave Lapham 1974–1983
C Rich Braham 1994–2006
Forsvar
DE Justin Smith 2001–2007
Ross Browner 1978–1986
DT Tim Krumrie 1983–1994
Mike Reid 1970–1974
LB Reggie Williams 1976–1989
Takeo Spikes 1998–2002
Brian Simmons 1998–2006
CB Ken Riley 1969–1983
Lemar Parrish 1970–1977
S David Fulcher 1986–1992
Solomon Wilcots 1987–1990
Special teams
K Shayne Graham 2003–2009
P Lee Johnson 1988–1989

50th Anniversary Team

rediger
Posisjon Spiller Periode
Angrep
QB Boomer Esiason 1984–1992, 1997
Ken Anderson 1971–1986
RB Corey Dillon 1997–2003
FB Pete Johnson 1977–1983
WR Chad Johnson 2001–2010
Isaac Curtis 1973–1984
Cris Collinsworth 1981–1988
TE Bob Trumpy 1968–1977
OT Anthony Muñoz 1980–1992
Willie Anderson 1996–2007
G Max Montoya 1979–1989
Dave Lapham 1974–1983
C Bob Johnson 1968–1979
Forsvar
DE Eddie Edwards 1977–1988
Coy Bacon 1976–1977
DT Tim Krumrie 1983–1994
Mike Reid 1970–1974
LB Reggie Williams 1976–1989
Bill Bergey 1969–1973
Jim LeClair 1972–1983
CB Ken Riley 1969–1983
Lemar Parrish 1970–1977
S David Fulcher 1986–1992
Tommy Casanova 1972–1977
Special teams
K Jim Breech 1980–1992
P Pat McInally 1984–1991
Trener
HC Forrest Gregg 1980–1983
Sam Wyche 1984–1991

Ring of Honor

rediger

Den 8. april 2021 annonserte Bengals at laget skulle stifte en Ring of Honor. Blant de første medlemmene var Pro Football Hall of Fame tackle Anthony Muñoz og grunnleggeren og første hovedtrener Paul Brown, og Ken Anderson og Ken Riley ble annonsert etter en avstemning for eiere av sesongkort.[53][54]

Bengals Ring of Honor
Innlemmet Nr. Navn Posisjon/Stilling Periode
2021 78 Anthony Muñoz T 1980–1992
– Paul Brown* Grunnlegger/Eier
Hovedtrener		 1968–1991
14 Ken Anderson QB 1971–1986
13 Ken Riley* CB 1969–1983
2022 71 Willie Anderson T 1996–2007
85 Isaac Curtis WR 1973–1984
2023 7 Boomer Esiason QB 1984–1992, 1997
85 Chad Johnson WR 2001–2010
2024 28 Corey Dillon RB 1997–2003
69 Tim Krumrie NT 1983–1994

*Innlemmet posthumt

Personale

rediger

Nåværende personale

rediger
Cincinnati Bengals personale
Administrasjon
  • Eier/president – Mike Brown
  • Executive vice president – Katie Blackburn
  • Vice president – Troy Blackburn
  • Vice president of player personnel – Paul Brown Jr.
  • Director of player personnel – Duke Tobin
  • Senior personnel executive – Trey Brown
  • College scouting director – Mike Potts
  • Pro scouting director – Steven Radicivec
Hovedtrener
Offensive coaches
  • Offensive coordinator – Dan Pitcher
  • Passing game coordinator – Justin Rascati
  • Quarterbacks – Brad Kragthorpe
  • Assistant quarterbacks – Fredi Knighten
  • Running backs – Justin Hill
  • Wide receivers – Troy Walters
  • Tight ends – James Casey
  • Offensive line/Run game coordinator – Frank Pollack
  • Assistant offensive line – Derek Frazier
  • Offensive assistant – Jordan Salkin
  
Defensive coaches
Special teams coaches
Strength and Conditioning
  • Strength and conditioning – Joey Boese
  • Assistant strength and conditioning – Todd Hunt
  • Assistant strength and conditioning – Garrett Swanson

→ Trenerstall
→ Administrasjon

Radio og TV

rediger

Bengals har en kontrakt med iHeartMedia som hovedpartner for radio, og lagets hovedstasjoner på radio er WCKY (1530) og WEBN (102,7 FM), og WLW AM 700 etter at Reds er ferdige med sin sesong. De fleste kampene i sesongoppkjøring og seriespill blir sendt på WKRC-TV, en søsterkanal av CBS. Under sesongoppkjøringskamper er Mike Watts og Anthony Muñoz kommentatorer, med Mike Valpredo som sidelinjereporter. Kamper hvor et lag fra NFC spiller i Paycor Stadium blir sendt på WXIX, den lokale FOX-kanalen. WLWT-TV sender kamper hvor Bengals spiller under Sunday Night Football.

På radio er Dan Hoard hovedkommentator og Dave Lapham ekspertkommentator.[55]

Kultur

rediger

Kampsang

rediger

«The Bengal Growl» er Bengals’ kampsang. Den ble skrevet av lagets underholdningsdirektør George «Red» Bird da laget ble stiftet i 1968. Bird hadde vært en av Paul Browns venner i over 30 år. De to hadde møttes i Massillon Washington High School da Brown var hovedtrener for amerikansk fotball og Bird var dirigent for Massillon Tiger Swing Band. Bird ble direktør for musikk og underholdning for Cleveland Browns i 1946 og holdt stillingen frem til Brown overtalte ham til å komme til Cincinnati i 1968. Hans første oppgave var å lage en kampsang, som fremdeles er populær blant lagets tilhengere. I 2021 fortalte Elizabeth Blackburn, da lagets direktør for strategi og tilhengerengasjement, til The Athletic at hun husket å stoppe innom en bar i San Francisco under sluttspillet i 2015 hvor hun ble overrasket over å høre kampsangen.[56]

Slagord

rediger

"Who Dey?!" har vært lagets slagord siden 80-tallet. Hele chantet går "Who dey, who dey, who dey think gonna beat dem Bengals?" Svaret er "Nobody." "Who Dey" er også navnet på lagets maskot, en bengaltiger.[1]

Slagordet ble først tatt i bruk av tilhengere i 1980. Det er ikke klart nøyaktig hvor det kommer fra, men det er mulig det kommer fra en reklame for Red Frazier Ford of Cincinnati i 1980 som brukte slagordet "Who's going to give you a better deal than Red Frazier?...Nobody!" Det er mulig at tilhengere av laget som hadde sett reklamen ofte kopierte det i kampene.[57]

Slagordet stammer også fra lokalbrygget øl. Hudy, et produkt av Hudepohl Brewing Company på slutten av 80-tallet, høres fonetisk ut som "Who Dey". Ølselgere på stadionet ropte "If Hudy", "Berger" og andre ølnavn, og tilhengere svarte ofte tilbake til dem. I 1980-sesongen vokste dette naturlig inn i det nå kjente slagordet "Who Dey?"

Slagordet ligner på frasen "Who Dat?" som ble tatt i bruk av New Orleans Saints i 1983, men hadde blitt brukt av Louisianas high school-lag før det. Uttrykket "Who Dat"? kommer fra minstrel-arrangementer sent på 1900-tallet og tidlig 2000-tall, og ble tatt i bruk av forskjellige Dixieland og Big Band-grupper på 20- og 30-tallet. På slutten av 60-tallet tok bl.a St. Augustine High School og Patterson High School i bruk slagordet, og Alcorn State University og Louisiana State University brukte det på 70-tallet. Southern University i Baton Rouge, Louisiana, påstår at det var de som populariserte det på 60-tallet i sin egen versjon: "Who dat talking 'bout beating dem Jags?"[58]

Noter

rediger
Type nummerering
  1. ^ De facto

Referanser

rediger
  1. ^ a b c «Who Dey Appearance Request». Bengals.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 6. juli 2019. 
  2. ^ «Bengals New Stripes: Bold, Sleek, Iconic». Bengals.com (på engelsk). NFL Enterprises. 19. april 2021. Besøkt 21. april 2021. «The New Stripes collection includes white, black and orange jerseys with three styles of pants.» 
  3. ^ Shook, Nick (19. april 2021). «Cincinnati Bengals unveil new uniforms». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 21. april 2021. «The Bengals began their participation in the NFL in 1970 with a style that was intentionally familiar when owner Paul Brown thumbed his nose at the team bearing his name up north by dressing his new squad in similarly simple duds. Instead of donning the five-stripe sleeve pattern alternating between brown and orange worn by the Cleveland Browns, the expansion Bengals wore three stripes alternating between black and orange.» 
  4. ^ «Cincinnati Bengals Team Capsule» (PDF). 2022 Official National Football League Record and Fact Book (på engelsk). NFL Enterprises. 8. juli 2022. Besøkt 16. juli 2024. 
  5. ^ «Cincinnati Bengals Team Facts». ProFootballHOF.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 10. mars 2019. 
  6. ^ «Cincinnati Bengals Team History». Pro Football Hall of Fame (på engelsk). Besøkt 14. februar 2022. 
  7. ^ Katzowitz, Josh (23. desember 2011). «Mike Brown Now Owns Most of Bengals Franchise». CBSSports.com (på engelsk). CBS Interactive. Arkivert fra originalen 23. januar 2012. Besøkt 10. mars 2019. 
  8. ^ Rapien, James (15. april 2022). «Duke Tobin Ranked in Top 10 of Latest General Manager Power Rankings». SI.com (på engelsk). Besøkt 19. februar 2023. 
  9. ^ Nachman, Corey (23. mai 2011). «The 16 Worst Owners in Sports: Mike Brown – Cincinnati Bengals». Business Insider (på engelsk). Besøkt 10. mars 2019. 
  10. ^ «History by the Decades: 2000s». Bengals.com (på engelsk). 6. oktober 2000. Besøkt 10. juni 2022. 
  11. ^ Reed, Tom (5. mars 2015). «Cincinnati Bengals making character more a priority in draft after turbulent times of the mid 2000s». Cleveland.com (på engelsk). Besøkt 10. juni 2022. 
  12. ^ «Bengals headed to Super Bowl after downing Chiefs in overtime in AFC championship game». CBSNews.com (på engelsk). 31. januar 2022. Besøkt 31. januar 2022. 
  13. ^ «Cincinnati Bengals on the Forbes NFL Team Valuations List». Forbes (på engelsk). Besøkt 23. august 2023. 
  14. ^ «Team Chronology» (PDF) (på engelsk). Cincinnati Bengals. 26. juni 2017. Arkivert fra originalen (PDF) 3. april 2018. Besøkt 10. mars 2019. 
  15. ^ «Paul Brown» (på engelsk). Conigliofamily.com. Arkivert fra originalen 12. mai 2003. Besøkt 10. mars 2019. 
  16. ^ «Hot Football Time in Old Cincy Tonight». St. Petersburg Times (på engelsk). Associated Press. 3. august 1968. s. 2C. Besøkt 10. mars 2019. 
  17. ^ «Cincinnati Bengals Team Encyclopedia». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Sports Reference. Besøkt 10. mars 2019. 
  18. ^ «>1968 AFL Rookie of the Year – Paul Robinson». talesfromtheamericanfootballleague.com (på engelsk). 26. mars 2012. Besøkt 10. mars 2019. 
  19. ^ Verderame, Matt. «Paul Brown and his Lasting Influence on the NFL». Fansided (på engelsk). Sports Illustrated. Besøkt 10. mars 2019. 
  20. ^ «Divisional Round - Cincinnati Bengals at Oakland Raiders - December 28th, 1975». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 10. mars 2019. 
  21. ^ The Associated Press (16. januar 2010). «Bengals’ Lewis Is N.F.L. Coach of the Year». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 10. mars 2019. 
  22. ^ Pogatchnik, Shawn (30. oktober 2016). «Redskins, Bengals battle to 27-27 tie in London». Pro32: Head to Head (på engelsk). Arkivert fra originalen 31. oktober 2016. Besøkt 10. mars 2019. 
  23. ^ «2017 Cincinnati Bengals Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 10. mars 2019. 
  24. ^ «Bengals sign Marvin Lewis to two-year deal through 2019». ABC News (på engelsk). 2. januar 2018. Besøkt 10. mars 2019. 
  25. ^ Patra, Kevin (12. november 2018). «Bengals fire DC Teryl Austin after loss to Saints» (på engelsk). NFL.com. Besøkt 10. mars 2019. 
  26. ^ Terrell, Katherine (31. desember 2018). «Marvin Lewis out as coach of Bengals after long run» (på engelsk). ESPN. Besøkt 10. mars 2019. 
  27. ^ DeArdo, Bryan; Dajani, Jordan (16. januar 2022). «Bengals vs. Raiders score: Cincinnati holds off Las Vegas for first playoff victory in 31 years». CBSSports.com (på engelsk). Besøkt 16. januar 2022. 
  28. ^ «2004-2020 — THE MODERN STRIPES». Bengals.com (på engelsk). NFL Enterprises. 17. januar 2020. Besøkt 2. mars 2021. 
  29. ^ «Bengals Logos - Then & Now». Bengals.com (på engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 27. november 2009. Besøkt 10. mars 2019. 
  30. ^ «Bengals Unveil Color Rush Jerseys». Bengals.com (på engelsk). NFL Enterprises. 13. september 2016. Besøkt 2. mars 2021. 
  31. ^ Hobson, Geoff (21. januar 2021). «Bengals Helmet Still At Head Of The Class». Bengals.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 2. mars 2021. 
  32. ^ Shook, Nick (22. juli 2022). «Cincinnati reveals alternate 'White Bengal' helmet for 2022 NFL season». NFL.com (på engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 27. juli 2022. 
  33. ^ «Color Rush is Back for Thursday Night Football in 2022». Bengals.com (på engelsk). NFL Enterprises. 26. juli 2022. Besøkt 13. august 2022. 
  34. ^ Breech, John (13. august 2024). «Bengals new look leaks out early: Team unveils orange pants to be worn for first time in franchise history» (på engelsk). CBS Sports. Besøkt 11. september 2024. 
  35. ^ «Bengals Open In Orange With Orange Out On September 8 Against Patriots». Bengals.com (på engelsk). NFL Enterprises. 16. august 2024. Besøkt 11. september 2024. 
  36. ^ «Ben-Gals Cheerleaders Home» (på engelsk). Bengals.com. Besøkt 10. mars 2019. 
  37. ^ Bishop, Lauren (15. mars 2012). «A story of cheers - and tears». Cincinnati.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 12. juni 2020. 
  38. ^ Smirnoff, Jeff. «Browns-Bengals: A Brief History of a Rivalry Ruined». Bleacher Report (på engelsk). Besøkt 22. mars 2024. 
  39. ^ «How Bengals-Steelers rivalry created such animosity». ESPN.com (på engelsk). 14. september 2016. Besøkt 22. mars 2024. 
  40. ^ a b Hutchinson, Scott L. «Greatest Moments in Bitter Steelers-Bengals Rivalry». Bleacher Report (på engelsk). Besøkt 22. mars 2024. 
  41. ^ Flango, Adam (11. desember 2015). «Steelers vs. Bengals: Examining a Rivalry». Cincinnati Magazine (på engelsk). Besøkt 22. mars 2024. 
  42. ^ Wilson, Ryan (10. januar 2016). «Bengals have playoff meltdown for the ages vs. Steelers: 5 things to know». CBSSports.com (på engelsk). Besøkt 22. mars 2024. 
  43. ^ Bender, Bill (23. januar 2023). «Joe Burrow vs. Patrick Mahomes: How budding QB rivalry compares to Tom Brady vs. Peyton Manning and more». The Sporting News (på engelsk). Besøkt 22. mars 2024. 
  44. ^ «All Players To Wear Number 13 For Cincinnati Bengals». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 23. mai 2024. 
  45. ^ «All Players To Wear Number 14 For Cincinnati Bengals». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 23. mai 2024. 
  46. ^ «Top 10 Bengals Quarterbacks of all time». betWay Insider (på engelsk). Besøkt 23. mai 2024. 
  47. ^ «All Players To Wear Number 78 For Cincinnati Bengals». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 23. mai 2024. 
  48. ^ «Charlie Joiner» (på engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 11. mars 2019. 
  49. ^ «Anthony Muñoz» (på engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 11. mars 2019. 
  50. ^ «Terrell Owens» (på engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 11. mars 2019. 
  51. ^ «Ken Riley» (på engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 5. mai 2023. 
  52. ^ «Bengals 40th Anniversary Team». Bengals.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. mars 2009. Besøkt 11. mars 2019. 
  53. ^ Hobson, Geoff (8. april 2021). «Bengals Ring Of Honor Anchored By Hall-of-Famers Paul Brown And Munoz». Bengals.com (på engelsk). Besøkt 8. april 2021. 
  54. ^ Hobson, Geoff (22. juli 2021). «Bengals' First Super Bowl Team Stages Ring of Honor Reunion As Voters Tap The Two Kens». Bengals.com (på engelsk). Besøkt 1. august 2021. 
  55. ^ «Cincinnati Bengals weekly news release» (PDF). bengals.com (på engelsk). Cincinnati Bengals. Arkivert fra originalen (PDF) 22. november 2016. Besøkt 11. mars 2019. 
  56. ^ Morrison, Jay (26. august 2021). «Long live 'The Growl': History of the Bengals' beloved and enduring fight song» (på engelsk). The Athletic. Besøkt 4. januar 2021. 
  57. ^ Monkovic, Toni (14. desember 2006). «Who Dey vs. Who Dat». The New York Times (på engelsk). Besøkt 11. mars 2019. 
  58. ^ Morris, George (30. desember 2009). «Where dat from?». 2theadvocate.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 27. januar 2010. Besøkt 11. mars 2019. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cincinnati_Bengals&oldid=24810995»
  NODES
ELIZA 1
HOME 3
iOS 1
musik 1
Note 2
os 41
web 1