Wikipedia

C.S. Lewis

(Omdirigert fra «Clive Staples Lewis»)

Clive Staples Lewis, mer kjent som C.S. Lewis, (født 29. november 1898 i Belfast i Nord-Irland, død 22. november 1963 i Oxford) var en britisk forfatter og litteraturviter. Han er kjent for sin kristne essaystikk og for flere skjønnlitterære verk, særlig Legenden om Narnia.

C.S. Lewis
FødtClive Staples Lewis
29. nov. 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Belfast[5]
Død22. nov. 1963[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Oxford
BeskjeftigelseSkribent,[6][7][8] universitetslærer, teolog, lyriker,[9] romanforfatter, filosof,[10][11] middelalderhistoriker, selvbiograf, litteraturviter, essayist, manusforfatter,[12] litteraturkritiker, science fiction-forfatter, barnebokforfatter, filolog, lingvist, litteraturhistoriker, kringkastingsarbeider, litterat[13]
Utdannet vedUniversity College (1917–1925)
Campbell College
Malvern College (1913)
Wynyard School (1908)
EktefelleJoy Gresham (1954–1960)[14]
FarAlbert James Lewis[14][15]
MorFlorence Augusta Hamilton[14][15]
SøskenWarren Lewis (familierelasjon: eldre bror)[14]
BarnDouglas Gresham (familierelasjon: adoptivbarn)
David Gresham (familierelasjon: adoptivbarn)
NasjonalitetStorbritannia[16][17]
GravlagtHoly Trinity Church
MorsmålBritisk-engelsk
SpråkEngelsk
Utmerkelser
6 oppføringer
Æresdoktor ved université Laval[18]
Fellow of the British Academy
Sir Israel Gollancz Prize
Carnegie Medal (1956) (for verk: Den siste striden)
Doctor honoris causa from the University of Dijon (1962)[19]
Doctor honoris causa from the University of Lyon (1963)[20]
PseudonymN. W. Clerk, Clive Hamilton
PeriodeThe Inklings
SjangerMirabilia,[21] fantasy, science fiction, apologetikk
DebutSpirits in Bondage (1919)[22]
Debuterte1919
Aktive år1919–
Viktige verkNarnia, Mere Christianity, Djevelen dypper pennen, Perelandra-trilogien, Till We Have Faces, Surprised by Joy, Fern-seed and elephants and other essays on Christianity
Påvirket avDante Alighieri, G.K. Chesterton, William Morris, Arthur Balfour, Joseph Butler, Beatrix Potter, H. Rider Haggard, Edith Nesbit, William Butler Yeats, William Blake, Thomas Traherne, George MacDonald, Herbert George Wells, Evelyn Underhill, Lord Dunsany, John Milton, Aristoteles, Platon, J.R.R. Tolkien, Geoffrey Chaucer
C.S. Lewis på Commons

Biografi

rediger

C.S. Lewis ble født i Belfast i Irland (nå Nord-Irland). Hans foreldre var Albert James Lewis og Flora Augusta Hamilton Lewis. Han hadde en tre år eldre bror, Warren Hamilton Lewis («Warnie»). Som fireåring, kort tid etter at hans hund Jacksie hadde blitt overkjørt av en bil, annonserte han at han fra da av het Jacksie. I begynnelsen nektet han å svare når han ble kalt ved andre navn, men etter hvert godtok han Jacks, som tilslutt ble Jack, et kallenavn han hadde resten av livet blant venner og familie.

I Belfast gikk han på Campbell College. I 1908 døde hans mor, og Lewis ble sendt til flere forskjellige skoler i England. Som ung gutt var han interessert i «påkledde dyr», som han særlig fant i Beatrix Potters historier. Han begynte selv å skrive historier om dyr. Sammen med broren skapte han verdenen Boxen, som var bebodd og styrt av dyr. Han elsket å lese, og siden farens hus var fullt av bøker, var det lett å finne nytt lesestoff. Som barn hadde han sterk angst for edderkopper og insekter, som ofte hjemsøkte ham i drømme.

I tenårene ble han fascinert av Richard Wagner og nordiske legender og sanger. De intensiverte en lengsel han hadde i seg, en dyp trang som han senere beskrev som «glede». Han lærte å elske naturen, og fant i den ting som minte ham om legendene, og i legendene påminnelser om naturen. Han begynte å gå bort fra å skrive om Boxen, og prøvde ut forskjellige former, både poesi og opera, for å forsøke å få ned på papiret sin nye interesse for norrøn mytologi og naturen.

I 1916 vant han et stipend til University College ved University of Oxford. Ettersom han var irsk, var han unntatt fra verneplikt, men mot sin fars ønske lot han seg likevel verve i 1917 til British Army. Han ble tatt inn som offiser i tredje bataljon, Somerset Light Infantry. På sin nittenårsdag kom han til fronten ved Somme i Frankrike, hvor han møtte en annen ire, Paddy Moore.

Moore og Lewis ble enige om at hvis en av dem falt, skulle den andre ta hånd om hans familie. Moore falt i kamp i 1918, og Lewis holdt sitt løfte. Etter krigens slutt reiste han til Paddys mor, Janie Moore, og sørget for at hun fikk flytte inn hos ham. Senere betalte han for stell av henne inntil hennes død i 1951, omtrent på det tidspunkt hvor han begynte å skrive Narnia-serien. Paddys søster Maureen (1906–1997) bodde også hos Lewis. Senere tok hun tittelen Lady Dunbar of Hempriggs. Mange forskere mener at Paddys mor er bakgrunnen for «Pasientens mor» i The Screwtape Letters og Mrs. Macready i Narnia-bøkene.

Lewis hadde selv blitt såret under slaget ved Arras, og led av depresjoner. Noe av tungsinnet skyldtes savnet av hjemmet i Irland. Da han kom seg, ble han satt i tjeneste i England. I desember 1918 ble han dimittert, og gikk tilbake til studiene. Han fikk en First (beste karakter) på Honour Moderations (gresk og latinsk litteratur) i 1920, en First i Literae Humaniores (filosofi og antikkens historie) i 1922 og en First i engelsk i 1923.

Akademiker og forfatter

rediger

Han underviste som ansatt ved Magdalen College i University of Oxford i nærmere tretti år. Senere ble han den første professoren innen middelalder- og renessanselitteratur ved University of Cambridge, og ansatt ved Magdalene College der. Med dette utgangspunktet hevdet han at det ikke fantes noe som kunne kalles engelsk renessanse. Det meste av hans akademiske arbeid fokuserte på senmiddelalderen, og især dens bruk av allegori. Hans The Allegory of Love (1936) skapte nytt liv i seriøse studier av senmiddelalderfortellinger som Roman de la Rose. Hans senere arbeid The Discarded Image, an Introduction to Medieval and Renaissance Literature (1964) er en utmerket oppsummering av middelalderens syn på verden, det «forkastede bildet» av universet fra tittelen.

Han var en produktiv forfatter, og medlem av den litterære klubben The Inklings, sammen med sine nære venner J.R.R. Tolkien, Charles Williams og Owen Barfield.

Lewis giftet seg i voksen alder med en amerikansk beundrer, forfatterinnen Joy Gresham, som kort tid etter døde av beinkreft. Lewis' bok A Grief Observed beskriver hans opplevelser av tapet. Filmen Shadowlands, der Anthony Hopkins spiller rollen som Lewis, er en skildring av kjærlighetsforholdet deres.

Konvertering til kristendommen

rediger

Lewis ble oppdratt som kristen, men ble tidlig ateist, antagelig omkring 13-årsalderen. Han skrev senere en beretning om sin omvendelse til kristendommen, Surprised by Joy, hvor han forteller at han var «svært sint på Gud for at han ikke eksisterte». Dette har blitt tolket dithen at han ikke egentlig avviste Guds eksistens, men at han hadde et dypt sinne mot Gud på grunn av verdens urettferdighet. Samtidig finnes det tegn på en klar ateisme i et brev til en venn, hvor han skrev: «Alle religioner, nei, mytologier for å kalle dem ved deres rette navn, er uten noe som helst bevis!» Muligens representerer det første sitatet starten på den utvikling han gjennomgikk i sitt åndsliv.

Det var særlig to kilder til denne utviklingen. Dels var det G.K. Chestertons bok The Everlasting Man, og dels diskusjonene han hadde med kollegaen J.R.R. Tolkien. I 1929 hadde han nådd det punkt at han sa at han trodde på Gud. Han skrev senere at «i Trinity Term[23] 1929 gav jeg etter, og innrømmet at Gud er Gud, og knelte og bad». Han beskrev seg selv som «den mest nedslåtte og motvillige konvertitten i hele England».

I 1931, etter å ha hatt en lengre diskusjon med Tolkien og en annen nær venn, reverterte han formelt til kristendommen. Til katolikken Tolkiens ergrelse valgte han Den engelske kirke. Lewis skrev om prosessen at han «kom sparkende og skrikende inn i kristendommen».

Essaystikk og skjønnlitteratur

rediger

I tillegg til hans akademiske karriere skrev Lewis også en rekke bøker om kristen tro. Mest utbredt er Se det i øynene (Mere Christianity). Lewis ble igjen en troende kristen i voksen alder, og er opptatt av å presentere en fornuftig fremstilling av sannheten i kristendommen, såkalt apologetikk. Mere Christianity, The Problem of Pain og Miracles var alle opptatt i mer eller mindre grad i å imøtegå populære innvendinger mot kristendommen.

I sin selvbiografi, med tittelen Surprised by Joy, beskriver han sin gjenoppdagelse av den kristne tro. Til tross for det åpenbare ordspillet, ble boken skrevet før han møtte sin kone, Joy Gresham.

Den store skilsmissen (The Great Divorce) er en kort roman om tenkte samtaler i Himmelen mellom de frelste og de fordømte. I romanen er det tilsynelatende de fordømte som dømmer seg selv, i den forstand at det er ingenting som hindrer dem i å reise til Himmelen og forbli der, hvis de ønsker det. Men noen av dem finner forandringene, som Himmelen påfører dem, truende og ubehagelige, og velger derfor å reise derfra. Fortelleren har den skotske forfatteren George MacDonald som anstand.

En annen kort roman, Djevelen dypper pennen (The Screwtape Letters), er en samling brev med råd fra en eldre demon til hans nevø. I brevene instruerer Screwtape sin nevø Wormwood om hvordan han best kan garantere fordømmelsen til et spesielt menneske. Boken ble fulgt av Djevelen hever glasset (Screwtape proposes a toast).

Narnia-serien i sju bind er utvilsomt den mest kjente av hans arbeider. Løven, Heksa og Klesskapet var den første publiserte og mest populære av bøkene i serien. Historien om Narnia låner både fra gresk og romersk mytologi, og tradisjonelle engelske og irske eventyr. Hovedtemaet i Narnia-bøkene er likevel kristendommen, slik denne arter seg i en annen verden. Lewis påberoper seg inspirasjon fra vennen og kollegaen George MacDonald, og i The Great Divorce blir fortelleren eskortert i himmelen av MacDonald.

På samme måte blander Lewis' Perelandra-trilogi tradisjonelle science fiction-elementer med utforskingen av de bibelske temaene synd, syndefall og bot. Space Trilogy bestod av Reisen til Malacandra (Out of the Silent Planet), Perelandra (engelsk: Perelandra, eller Voyage to Venus) og That Hideous Strength. Den siste er ikke oversatt til norsk.

Lewis' siste roman var Till We Have Faces. Mange hevder (som han selv gjorde) at dette var hans mest modne skjønnlitterære verk, men den ble aldri noen suksess. Det er en gjenfortelling av myten om Cupid og Psyche, sett fra det uvanlige ståstedet Psyches søster. På ny berører det religiøse temaer, men forbindelsene til detaljene ved hans kristne tro er ikke like fremtredende.

Lewis' død og arven etter ham

rediger

Lewis døde 22. november 1963 i hjemmet han delte med sin bror, Warnie (Warren Lewis). Han er gravlagt på Headington Quarry Churchyard, Oxford, England. Nyheten om hans død ble overskygget av drapet på president John F. Kennedy som skjedde samme dag. Samme dag døde også den engelske forfatteren Aldous Huxley.

Interessen for Lewis' liv og forfatterskap har avfødt flere biografier, og den biografiske filmen Shadowlands (1993), med Anthony Hopkins i rollen som Lewis og Debra Winger som Joy Gresham.

Serien om Narnia har vært skoledannende for senere fantasy-fortellinger for barn og unge. Også andre bøker har blitt inspirert av Lewis, inkludert A Severe Mercy som ble skrevet av hans brevvenn Sheldon Vanauken.

Bibliografi (utvalg)

rediger
  • 1919 Spirits in Bondage (diktsamling; utgitt under psevdonymet Clive Hamilton)
  • 1926 Dymer (diktsamling; utgitt under psevdonymet Clive Hamilton)
  • 1933 The Pilgrim's Regress (roman)
  • 1936 The Allegory of Love: A Study in Medieval Tradition (sakprosa)
  • Perelandra-trilogien
    • 1938 Out of the Silent Planet; handlingen er for det meste lagt til planeten Mars (norsk: Reisen til Malacandra)
    • 1943 Perelandra; også utgitt som Voyage to Venus). Handlingen er for det meste lagt til Venus (norsk: Perelandra)
    • 1945 That Hideous Strength; i 1958 kom en forkortet utgave på forlaget Avon, The Tortured Planet, som er en tredel kortere. Handlingen utspiller seg på Jorden (norsk: Thulcandra)
  • 1942 The Screwtape Letters (norsk: Djevelen dypper pennen) (roman)
  • 1945 The Great Divorce (roman)
  • Legenden om Narnia-serien (7 bøker; oppført i den rekkefølgen handlingen i bøkene utspiller seg i)
  • 1956 Till We Have Faces (roman)

Priser og utmerkelser (utvalg)

rediger

Litteratur

rediger
  • Skarsaune, Oskar (1995): Myte og virkelighet: En innføring i C.S. Lewis' liv og forfatterskap, Credo Forlag, Oslo
  • Skarsaune, Oskar (2008): «C.S. Lewis» i: Ståle Johannes Kristiansen og Svein Rise (red.): Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning hos det 20. århundrets teologer, Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 710-720

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som C. S. Lewis, Munzinger IBA 00000025645, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, oppført som Jack Lewis, abART person-ID 63666, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  7. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 115675, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/ 
  8. ^ Trois siècles d'université en Bourgogne (på fransk). Éditions universitaires de Dijon. 2022. ISBN 978-2-36441-442-6. Wikidata Q125927215. 
  9. ^ http://www.bbc.co.uk/newsround/20449533.
  10. ^ https://muse.jhu.edu/books/9780813173191.
  11. ^ http://blog.practicalethics.ox.ac.uk/2014/11/c-s-lewis-as-a-moral-philosopher/.
  12. ^ http://www.christiantoday.com/article/cs.lewis.celebrated.50.years.after.death/34069.htm.
  13. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990005046, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  14. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Trois siècles d'université en Bourgogne[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ https://books.google.com/books?id=Pp3tC5c4ZcUC&pg=PA120&lpg=PA120&dq=c.s.+lewis+mirabilia&source=bl&ots=eQeAjmjI3f&sig=tOC8fBXjJPFhynjPnuVGa3rwxvI&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjI36OSh_PVAhVh9YMKHV6nAG0Q6AEIOzAH#v=onepage&q=c.s.%20lewis%20mirabilia&f=false.
  22. ^ Diktsamling utgitt under pseudonymet «Clive Hamilton»
  23. ^ Trinity Term er navnet på trimesteret ved University of Oxford som går fra rundt treenighetssøndagen til sommeren.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=C.S._Lewis&oldid=24750710»
  NODES
INTERN 1