Commelinider

gruppe av planter

Commelinider er en er en stor delgruppe av de enfrøbladete plantene. I APG IV-systemet regnes de som en uformell klade med det engelske navnet commelinids.

Commelinider
Svartskjene (Schoenus nigricans) tilhører
starrfamilien i grasordenen.
Nomenklatur
Populærnavn
commelinider
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppekarplanter
Gruppefrøplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeenfrøbladete planter
Økologi
Antall arter: 29 917[1]
Habitat: varierende
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Gruppen er den eneste navngitte kladen innenfor de enfrøbladete plantene, og resten av de enfrøbladete utgjør en parafyletisk gruppe. Commelinidene tilsvarer delvis underklassen Commelinidae i Cronquist- og Takhajan-systemene. Biokjemisk kjennetegnes gruppen ved at de produserer ferulinsyre. Bladene inneholder silisiumdioksid som en beskyttelse mot beitedyr.

Commelinidene er en godt definert gruppe i molekylærgenetiske studier. Slektskapsforholdene innenfor gruppen er omdiskutert, men de fleste mener at ingefærordenen (Zingiberales) og dagblomordenen (Commelinales) er søstergrupper. Plasseringen av familien Dasypogonaceae har vært svært usikker, men APG IV regner den til palmeordenen (Arecales). Kladogrammet nedenfor viser antatte slektskapsforhold innenfor commelinidene:


   commelinider   

palmeordenen (Arecales)




grasordenen (Poales)




ingefærordenen (Zingiberales)



dagblomordenen (Commelinales)






Referanser

rediger
  1. ^ M.J.M. Christenhusz og J.W. Byng (2016). «The number of known plants species in the world and its annual increase». Phytotaxa. 261 (3): 201–217. ISSN 1179-3163. doi:10.11646/phytotaxa.261.3.1. 

Litteratur

rediger
  • «Commelinids». APWEbsite. Besøkt 13. januar 2020. 
  • The Angiosperm Phylogeny Group IV (2016). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG IV». Botanical Journal of the Linnean Society. 181 (1): 1–20. doi:10.1111/boj.12385. 
  • K.L. Hertweck m.fl. (2015). «Phylogenetics, divergence times and diversification from three genomic partitions in monocots». Botanical Journal of the Linnean Society. 178 (3): 375–393. doi:10.1111/boj.12260. 
  • T.J. Givnish m.fl. (2018). «Monocot plastid phylogenomics, timeline, net rates of species diversification, the power of multi‐gene analyses, and a functional model for the origin of monocots». American Journal of Botany. 105 (11): 1888–1910. ISSN 1537-2197. PMID 30368769. doi:10.1002/ajb2.1178. 

Eksterne lenker

rediger


Autoritetsdata
  NODES