Wikipedia

Croagh Patrick

fjell i Irland

Croagh Patrick (irsk: Cruach Phádraig, «Patricks fjell»),[2] er fjell på 764 meter over havet på vestkysten av grevskapet Mayo i Irland. Fjellet har en pyramideformet topp og har utsikt over bukten Clewbukten, som stiger over landsbyen Murrisk, flere mil fra Westport. Fjellet utgjør sørdelen av en u-dal dannet av en isbre i siste istid. Dalen fører ut til Clewbukten. Croagh Patrick er del av en lengre åskjede som går fra øst til vest, i vest ligger fjellet Ben Goram.

Croagh Patrick
Croagh Patrick, Irlands hellige fjell.
Høyde 764 moh.[1]
Primærfaktor 640 m[1]
Sekundærfaktor 12,1 km→ Clashcame, Irland.[1]
LandIrlands flagg Irland
Posisjonskart
Croagh Patrick ligger i Irland
Croagh Patrick
Croagh Patrick
Croagh Patrick (Irland)
Map
Croagh Patrick
53°45′39″N 9°39′35″V

Det har lenge vært sett på som et hellig fjell. Det var i fokus for et forhistorisk rituelt landskap, og ble senere assosiert med helgenen Patrick, som sies å ha tilbrakt førti dager med å faste på toppen. Det har vært en kirke på toppen siden 500-tallet; den nåværende kirken dateres til tidlig på 1900-tallet. Fjellet har navn etter Patrick av Irland, men er lokal kjent som «the Reek». Croagh Patrick blir besteget av tusenvis av pilegrimer hvert år på Reek Sunday, den siste søndagen i juli, en skikk som går tilbake til i det minste middelalderen.[3][4]

Croagh Patrick er det fjerde høyeste fjellet i provinsen Connacht på P600-listen etter Mweelrea, Nephin og Barrclashcame. Den er en del av en lengre øst–vestrygg; den nedre vestligste toppen heter Ben Goram.

rediger
 
Varde nær toppen.

Croagh Patrick kommer fra den irske Cruach Phádraig som betyr «Patricks fjell».[2] Det er lokalt kjent som «the Reek», et hiberno-engelsk ord for en «stakk» eller «skorstein» i forståelsen «fjell».[5] Tidligere var det kjent som Cruachán Aigle eller Cruach Aigle («Ørnefjellet»), og ble nevnt med dette navnet i middelalderkilder som Slaget ved Mag Tuired,[6] Buile Shuibhne,[7] Dindsenchas,[8] og Ulster-annalenes oppføringen for året 1113.[9] Cruachán er ganske enkelt en diminutiv av cruach som betyr «stabel» eller «topp». Aigle var et gammelt navn for området.[2] Middelaldermanuskriptet Dindsenchas (som gjenfortalte tradisjonene og påståtte opprinnelsene til irske stedsnavn) sier at Aigle var en fyrste av Connacht som ble drept av sin onkel Cromderg som hevn for hans drap på en kvinne under Cromdergs omsorg.[10] Det antydes også at Aigle er en alternativ form for aicil, «ørn».[11]

Markien av Sligo, hvis sete var i nærheten av Westport House, bærer adelstitlene baron Mount Eagle og jarl av Altamont («high mount»), som begge stammer fra Croagh Patrick.[12]

Historisk betydning

rediger
 
Croagh Patricks åpenbare form som en pyramide

Kanskje på grunn av dens framtredende plass, dens pyramideformede topp av kvartsitt og legendene knyttet til den, har Croagh Patrick lenge blitt sett på som et hellig fjell.[13]

Arkeolog Christiaan Corlett har skrevet at det store antallet forhistoriske monumenter rundt og orientert mot Croagh Patrick «antyder at fjellet har vært en lokal åndelig inspirasjon siden minst yngre steinalder, og under bronsealderen ble fokus for et omfattende rituelt landskap».[14]

Et lite stykke øst for fjellet ligger Boheh-steinen, et utspring dekket med forhistorisk bergkunst, hogd ut så tidlig som 3800 f.Kr.[15] Det er mer enn 260 utskjæringer, noe som gjør det til en av de mest detaljerte delene av forhistorisk helleristninger i Irland, og en av bare to i provinsen Connacht. I 1987 ble det gjenoppdaget at fra Boheh-steinen ser det ut til at solnedgangen ruller nedover skråningen til Croagh Patrick i slutten av april og slutten av august. Det antas at steinen ble valgt på grunn av dette naturfenomenet.[16] En steinrekke ved Killadangan er på linje med en nisje i fjellet der solen går ned på vintersolverv.[17]

Arkeologiske undersøkelser fant rester av en innhegning som omkranser fjelltoppen og dusinvis av sirkulære hytter ved siden av den, som synes å ha sitt opphav i bronsealderen.[18]

Biskop Tírechán, en innfødt av Connacht, skrev på 700-tallet at den hellige Patrick tilbrakte førti dager på fjellet, som Moses på Sinaifjellet. Bethu Phátraic fra 900-tallet hevdet at Patrick ble trakassert av en flokk svarte demoniske fugler mens han var på toppen, og han forviste dem inn i hulen til Lugnademon («Demonenes hule») ved å ringe i klokken. Patrick avsluttet fasten da Gud ga ham rett til å dømme alle irerne ved dommens dag, og gikk med på å skåne landet fra den endelige ødeleggingen.[19][20] En senere legende i en etterligning av bibelske fortellinger forteller hvordan Patrick ble plaget av en demonisk kvinnelig slange ved navn Corra eller Caorthannach. Patrick sies å ha forvist slangen inn i Lough Na Corra nedenfor fjellet, eller inn i en huling som innsjøen brast ut fra.[21]

Pilegrimsmål

rediger
 
Sankt Patricks Oratorium på toppen av fjellet
 
Markering for katolske klatrere, med statue av sankt Patrick

Croagh Patrick har vært et valfartsted for pilegrimer i uminnelige tider. Den kristne valfarten er begrunnet i fortellingene om at den hellige Patrick på 400-tallet fastet på toppen av fjellet i førti dager og siden bygde en kirke der. Det blir sagt at Patrick etter å ha fullført fasten kastet en bjelle ned fjellsiden, og med det forviste alle slanger fra Irland. Arkeologer har avdekket at det har vært et kapell eller oratorium bygd i stein på toppen siden 400-tallet.[22] Det er referanse til en Teampall Phádraig («Tempel Patrick») fra 824 e.Kr., da erkebiskopene av Armagh og Tuam var uenige om hvem som hadde jurisdiksjon på stedet.[23] Et lite moderne kapell ble bygget på toppen og innviet 20. juli 1905.

Det er særlig den siste søndagen i juli, som lokalt kalles Reek Sunday, hvor tusenvis av pilegrimer kommer til Croagh Patrick. Flere tusen bestiger fjellet den dagen, mange av pilegrimene går barføtt opp fjellet som en botshandling.[3] I 2006 var det 15 000 mennesker som gikk opp denne ene dagen, tidligere år har det sannsynligvis vært enda flere. Tradisjonelt ville pilegrimer utføre «avrundingsritualer» der de ber mens de vandret med solen rundt i fjellet. Blant disse er en gruppe på tre forhistoriske varder kjent som Reilig Mhuire («Marias kirkegård»),[24] som sannsynligvis er gravvarder fra bronsealderen.[25]

Folkloristen Máire MacNeill mener at pilegrimsreisen har historie som lenge forut kristendommen på Irland og opprinnelig var et ritual knyttet til festivalen Lugnasad.[26][27][28]

I dag klatrer de fleste pilegrimer Croagh Patrick fra retning av det tidligere klosteret Murrisk Abbey i nord. Opprinnelig klatret de fleste pilegrimer fjellet fra øst, etter pilegrimsstien Togher Patrick (Tochár Phádraig) fra klosteret Ballintubber Abbey. Denne ruten er preget av mange forhistoriske monumenter, blant annet Boheh-steinen. Fram til 1970 var det tradisjon for pilegrimer å bestige fjellet etter solnedgang. Det er mulig at dette kom fra en forhistorisk tradisjon med å bestige fjellet etter å ha sett fenomenet «rullende sol».[29] Tochár Phádraig kan opprinnelig ha vært hovedruten fra Cruachan (setet for kongene i Connacht) til Cruachan Aigle, det opprinnelige navnet til Croagh Patrick.[30] Tochar Phadraig ble gjenåpnet som en pilegrimstursti for terrenggående av organisasjonen Pilgrim Paths of Ireland;[31] den 30 kilometer lange ruten tar omtrent ti timer å gå.[30]

Lokale mennesker og organisasjoner har påpekt at det store antallet klatrere – så mange som 40 000 per år – har skadet fjellet ved å forårsake erosjon og slitasje som gjør klatringen farligere.[32]

Gullfunn

rediger

En gullåre ble oppdaget i fjellets indre på 1980-tallet. På grunn av lokal motstand fra Mayo Environmental Group, ledet av Paddy Hopkins, besluttet Mayo County Council å ikke tillate gruvedrift på Croagh Patrick.[33] Navnet på Owenwee-elven (Abhainn Bhuí, «gul elv») på den sørlige delen av fjellet kan indikere en gammel bevissthet om gullforekomster i området og gullvasking i elven.[34]

Bilder

rediger
  •  
    Utsikt fra Lecanvey en tidlig julimorgen.
  •  
    Pilegrimer på vei til og fra fjellet.
  •  
    Sankt Patricks seng på fjellets topp.
  •  
    Utsikt fra Westport.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c «Croagh Patrick - Peakbagger.com». peakbagger.com. Besøkt 18. desember 2020. 
  2. ^ a b c «Cruach Phádraig / Croagh Patrick», Placenames Database of Ireland
  3. ^ a b «The History of Croagh Patrick from the Croagh Patrick Visitor Centre - Teach na Miasa» Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine., Croagh-patrick.com
  4. ^ «Reek Sunday - July 30, 2023», National Today
  5. ^ New Shorter Oxford English Dictionary, CD edition 1997, Oxford University Press, Oxford 1973, 1993, 1996.
  6. ^ CELT: The Second Battle of Moytura (translation) - Irish
  7. ^ CELT: Buile Shuibhne (translation) - Irish (Cruachán Oighle)
  8. ^ CELT: The Metrical Dindshenchas, 88 Cruachán Aigle (translation) - Irish
  9. ^ CELT: Annals of Ulster 1113 (translation) - Irish
  10. ^ Monaghan, Patricia (2014): The Encyclopedia of Celtic Mythology and Folklore. Infobase Publishing, s. 7
  11. ^ «Croagh Patrick, then and now», Mayo Advertiser, 9. september 2016.
  12. ^ Cokayne, George Edward (1910) The Complete Peerage, bind I; s. 113.
  13. ^ Claffey, Patrick (18. november 2016): «A holy mountain: Croagh Patrick in myth, prehistory and history», The Irish Times
  14. ^ Corlett (1998), s. 9–10
  15. ^ Coppens, Philip (15. september 2007): Land of the Gods: How a Scottish Landscape was Sanctified to Become Arthur's Camelot[død lenke]. BookBaby. ISBN 9781623092344
  16. ^ Corlett (1998), s. 12
  17. ^ Corlett (1998), s. 14
  18. ^ «Scientific evidence suggests Patrick climbed mountain», The Irish Times
  19. ^ Ó hÓgáin, Dáithí (1991): Myth, Legend & Romance: An encyclopaedia of the Irish folk tradition. Prentice Hall Press; s. 358.
  20. ^ «St. Patrick», Catholic Encyclopedia
  21. ^ Corlett (1998), s. 19
  22. ^ McDonald, Michael (1908): «Croagh Patrick», The Catholic Encyclopedia
  23. ^ Haggerty, Bridget: «He Came To Mock - But Stayed to Pray», Irish Culture and Customs
  24. ^ Carroll, Michael (1999): Irish Pilgrimage: Holy Wells and Popular Catholic Devotion. JHU Press, s. 38
  25. ^ Corlett (1998), s. 11
  26. ^ Harbison, Peter (1995): Pilgrimage in Ireland: The Monuments and the People. Syracuse University Press; s. 70
  27. ^ Monaghan, Patricia (2014): The Encyclopedia of Celtic Mythology and Folklore. Infobase Publishing, s. 104
  28. ^ MacNeill, Máire (1962): The Festival of Lughnasa. A Study of the Survival of the Celtic Festival of the Beginning of the Harvest. Oxford: Oxford University Press.
  29. ^ Corlett (1998), s. 11
  30. ^ a b «Tóchar Phádraig Pilgrim Passport», Pilgrim Paths of Ireland
  31. ^ Pilgrim Paths of Ireland
  32. ^ Cooke, Kieran (11. oktober 2015): «The holy mountain that's become too popular», BBC News
  33. ^ «Obituary Paddy Hopkins» Arkivert 8. mars 2018 hos Wayback Machine., The Mayo News. 30. juli 2013.
  34. ^ Corlett (1998), s. 18

Litteratur

rediger
  • Corlett, Christiaan (1998): «The Prehistoric Ritual Landscape of Croagh Patrick, Co Mayo», The Journal of Irish Archaeology, 9. Wordwell
  • Hughes, Harry (2010): Croagh Patrick. A Place of Pilgrimage. A Place of Beauty. O'Brien Press. ISBN 9781847171986.
  • Morahan, Leo (2001): Croagh Patrick, Co. Mayo: archaeology, landscape and people. Westport: Croagh Patrick Archaeological Committee. ISBN 0-9536086-3-8.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Croagh_Patrick&oldid=24846941»
  NODES