DIN 31635

DIN 31635 (Deutsches Institut für Normung) er et romaniseringssystem for arabisk skrift som ble tatt i bruk i 1982. Det baserer seg på Deutsche Morgenländische Gesellschafts regler for romanisering slik de ble fastsatt av den internasjonale orientalistkongressen i Roma i 1936. Den viktigste forandringen som ble gjort var at ﺝ (kan uttales både [dʒ] og [g]) ble romanisert som ǧ i stedet for j. Et merkbart trekk ved systemer er at hver arabisk tegn romaniseres med én bokstav (ﺵ skrives for eksempel š, ikke sh).

De tjueåtte arabiske bokstavene skrives slik i DIN 31635

DIN 31635

arab.

ﺍ

ﺏ

ﺕ

ﺙ

ﺝ

ﺡ

ﺥ

ﺩ

ﺫ

ﺭ

ﺯ

ﺱ

ﺵ

ﺹ

ﺽ

ﻁ

ﻅ

ﻉ

ﻍ

ﻑ

ﻕ

ﻙ

ﻝ

ﻡ

ﻥ

ه

ﻭ

ﻱ

lat.

ʾ/ā

b

t

ṯ

ǧ

ḥ

ḫ

d

ḏ

r

z

s

š

ṣ

ḍ

ṭ

ẓ

ʿ

ġ

f

q

k

l

m

n

h

w/ū

y/ī

IPA

ʔ/æː

b

t

θ

dʒ

ħ

x

d

ð

r

z

s

ʃ

sˁ

d̪ˁ

t̪ˁ

ðˁ

ʕ

ɣ

f

q

k

l

m

n

h

w/uː

j/iː

Ḥarakāt, fatḥah, kasrah og ḍammah (vokalmerkene) skrives a, i, u. En šaddah resulterer i en lang konsonant, og skries dobbelt, bortsett i artikkelen, hvor den blir skrevet med solbokstaver som blir assimilert (šamsiyyah). En ʾalif som markerer /aː/ blir romanisert som ā. (ﺓ) tāʾ marbūṭah skrives -h eller -t i ordendelser. Hamzah-tegnet har mange varianter: أ إ ء ئ ؤ; disse avhenger av hvor i ordet den skrives, og de blir alle romansert som ʾ. ʾAlif i begynnelsen av et ord (ا) uten hamzah blir ikke transkribert som ʾ først i ordet, bare initialvokalen skrive (om den uttales): i-. (ﻯ) ʾalif maqṣūrah skrives ā, og kan ikke skilles fra ʾalif. De lange vokalene /iː/ and /uː/ skrives ī og ū. Nisbah-suffikset /ij(j), ijja/ skrives -iyy, -iyyah selv om hannkjønnsversjonen (den første) normalt skrives -ī; dette ignoreres i romaniseringen. En bindestrek – brukes for å skille morfologiske deler, særlig artikler og preposisjoner.

De arabisk-indiske tallene (‭٠ ١ ٢ ٣ ٤ ٥ ٦ ٧ ٨ ٩‬) som brukes med arabisk skrift skrives som de vestlige/arabiske tallene (0 1 2 3 4 5 6 7 8 9).

Autoritetsdata