DS «Stord»

DS «Stord»
	«Stord» i Ulvik. Bildet er tatt mellom 1913 og 1931.
	Generell info
Andre navn	1969–1984: «O. T. Moe»; 1984 - osv.: «Stord I»
Skipstype	1913–1969: Lokalruteskip; 1969–1980: Losjiskip; 1980 - osv.: Veteranskip
Bygget	1913 ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri (byggenr. 110)
Flaggstat	Bergen
Register	DS «Stord»
Registerhavn	Bergen
Eier	Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (1913 - 1969),; Blå Kors Norge (1969 - 1980),; Norsk Veteranskibsklub (1980 - 1984),; Veteranskipslaget Fjordabåten (1984 - 2006),; Stiftelsen D/S Stord I (2006)
Rederi	1913–1930: Hardanger Søndhordlandske Dampskibsselskab; 1930–1969: Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap; 1969–1980: Oslo Krets av Blå Kors Norge; 1980–1984: Norsk Veteranskibsklub; 1984-: Veteranskipslaget Fjordabåten
Status	Veteranskip i Bergen.
Jomfrutur	april 1913
Kallesignal	LEYT
IMO‑nr.	5341564
MMSI‑nr.	257786980
	Tekniske data
Lengde	166,05 fot
Bredde	23,8 fot
Dypgående	9,1 fot
Toppfart	11 knop
Hovedmaskin	Triple Expansion dampmaskin (Laxevaags)
Ytelse	80 nhk 470 ihk
Tonnasje	376 brt
	DS «Stord» på Commons a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Stord» er et verneverdig dampdrevet passasjerskip, bygget i 1913 for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap. Skipet eies og driftes av Stiftelsen D/S Stord I som er basert i Bergen, og det går med passasjerer i ulike oppdrag på Vestlandet.

Historie

«Stord» ble bygget ved Laxevaag Maskin- og Jernskibsbyggeri for Hardanger Søndhordlandske Dampskibsselskab (HSD) i 1913, og målte ved levering 376 BRT. Skroget var 47,4 meter langt, bredden var 7,3 meter og dybden 2,7 meter. Maskinen var av trippeltypen på 80 nominelle hestekrefter (470 IHK), tilsvarende den som var i «Rosendal», levert fire år tidligere.

«Rosendal» og «Stord» var så godt som søsterskip – «Stord» var 4,5 meter lengre og 19 registertonn større. Den største forskjellen utvendig var at «Stord» hadde promenadedekk over hele akterdekket på 1. plass, mens «Rosendal» hadde solseil bak røykesalongen. Som de andre stormdekkerne hadde «Stord» brønn mellom bakken og midtskipet.

Byggesummen var på 220.000 kroner.

De to søsterskipene var en del mindre enn de båtene selskapet hadde fått levert de seneste årene, og som særlig var bygd med tanke på den økte trafikken på Indre Hardanger. «Rosendal» og «Stord» var tiltenkt mer allsidig fart, både i Sunnhordland- Hardanger- og Stavangerrutene.

Ombygging

Ved ombyggingene som ble gjort på HSD-flåten fra 1924 og senere, kom «Stord» sist i rekken, i 1931. Men så ble arbeidet desto mer omfattende. Utenom at brønnen ble bygd igjen, ble «Stord» forlenget med 3,3 meter midtskips, mellom lasterommet fremme og kjelerommet. Med dette ble også midtskipsoverbygget større, og «Stord» fikk nå en tonnasje på 465 BRT.

Det var skipsingeniør Johan Daae som hadde planlagt og kalkulert ombyggingen. Og arbeidene lå innenfor kalkylen på 60.000 kroner.

Sunnhordland snøggruter

Grunnen til den omfattende ombyggingen av «Stord», var Sunnhordland Snøggruter som ble startet opp i 1928. Med Thor Fleten på broen ble både båt, fører og ruten et kjent fellesbegrep i Sunnhordland i trettiårene. Men med stadig større økning av passasjerer og last, økte også grunnlaget for kritikk. Kravet om bedre båtmateriell i ruten ble gradvis sterkere. Snøggruta ble en stadig viktigere hovednerve i rutenettet i Sunnhordland og Nord-Rogaland, med korresponderende båt- og bilruter på hvert stoppested. Med dette vokste også kravet til punktlige ruter, noe som kunne være vanskelig når det var mye gods med båten.

For å imøtekomme en del av klagene, gjorde styret i HSD i 1937 vedtak om å øke lugarkapasiteten med å bygge igjen lasterommet akter. Men ingeniør Daae satte seg imot dette; han hevdet at det var andre båter i selskapet som hadde større behov for ombygging. I stedet ble det i 1939 laget to nye lugarer på mellomdekk framme. Og for å få bedre fart, fikk «Stord» ny propell.

20. april 1944

«Stord» slapp etter måten lett fra krigsårene. Men det kunne lett ha gått galt under den store eksplosjonsulykken på Vågen i Bergen da den hollandske lastebåten «Voorbode» gikk i luften med 120 tonn dynamitt om bord. Styrmann Johan Fleten på «Stord», og kaptein Lund på «Ullensvang» fikk hver sin båt ut fra havnen, med «Aalvik» på slep. De tre båtene fikk omfattende skader, og ble straks sendt på verksted.

Fra damp til diesel

Etter krigen var en stor del av båtene i HSD-flåten gamle og utslitte. Krav til større fart, skille mellom last og passasjerer og ikke minst høye kullpriser etter krigen, førte til at selskapet vurderte å bygge nytt. Men det tok tid å fornye flåten i det tempo som var nødvendig. Som en løsning på problemene med ulønnsomme kullfyrte båter, vedtok HSD å motorisere noen av dampskipene. Første båt ut var «Stord».

I 1947 kjøpte HSD 18 lette dieselmotorer av merke Paxman Ricardo i Storbritannia. Disse ble bygget ved motorfabrikken Davey, Paxman & Co. i Colchester i 1945, og var hver på 500 BHK og hadde 12 sylindere. Denne type motorer ble brukt om bord i landgangsfartøy og andre mindre krigsfartøy. Da freden kom var den britiske marinen glad for at de ble kvitt flest mulig av disse motorene.

I desember 1947 ble «Stord» sendt til Bergens Mekaniske Verksteder på Laksevåg for ombygging. Det kom ombord to Paxman Ricardo, og ved hjelp av kilereimer ble motorkraften overført til propellakslingen. Men arbeidet tok tid, og først den 13. juli 1949 kunne motorskipet «Stord» gå prøvetur. Eksteriørmessig var det den nye skorsteinen, som hadde imponerende dimensjoner, som man først la merke til. Ellers hadde båten fått hydraulisk lastevinsjer og elektro-hydraulisk styremaskin.

Når en kom om bord så man store forandringer. I maskinrommet var kjel og maskin borte, og to nye grønmalte dieselmotorer var kommet i stedet. I den gamle maskincasingen var det kommet nye to nye 4-mannslugarer, og ellers var all innredning i lugarer, messer og salonger blitt fornyet, med nye paneler, nye dører og nye møbler. Motoriseringen førte til at størrelsen på «Stord» økte til 470 BRT.

Ombyggingen kom på kr. 1.320.180,70.

Men ombyggingen fra damp til diesel ble ikke helt vellykket. Det viste seg at «Stord» fikk en plagsom risting i akterskipet. Det hendte flere ganger at denne ristingen var så plagsomt at «Stord» ikke kunne gjennomføre rutene, men måtte snu. Dette medførte at båten fikk et dårlig rykte på seg. Den som fant en brukbar løsning på problemet, var fabrikkeier Benjamin Haldorsen på Rubbestadneset. Han foreslo å sveise på en plate på 160 x 70 cm. til skroget over propellen, slik at denne fikk rotere i roligere og mindre luftfullt sjø. Forbedringen ble merkbar, og ristingen var nå ikke verre enn i andre motorskip.

De heller dårlige erfaringen HSD gjorde med å motorisere «Stord», førte med seg at planene om å motorisere de andre båtene i selskapet, ble skrinlagt. Nybygg var den eneste løsningen, og i årene fremover ble de gamle dampskipene erstattet med nybygg.

Motorskip

Fra 1950 og fram til 1959 gikk «Stord» i nattruten mellom Bergen og Odda. I 1955 ble båten utstyrt med radar. Etter at «Kvinnherad» ble solgt i 1957, måtte «Stord» også gjøre tjeneste som vikar for M/S «Sunnhordland» i Sunnhordland Snøggrute, der «Stord» selv hadde vært pioneren.

Ved levering av M/S «Hardangerfjord» i 1959, gikk «Stord» over til å bli reserveskip for selskapet. Fram til 1969 kom «Stord» til å gjøre tjeneste i hele ruteområdet til HSD når andre båter var til oppussing. De trange lasterommene, og den etter måten gammaldagse måten å losse og laste på, førte til store forsinkelser i rutene, som var tilpasset nyere båter.

Det var som reserveskip i Hardangerrutene at «Stord» kolliderte med Fred. Olsen-båten «Bravo» ved Knarrevik like etter avgang fra Bergen om kvelden den 2. oktober 1962. Baugen på «Bravo» traff styrbord side på «Stord», like bak broen. «Stord» fikk etter måten store skade fra vannlinjen til brodekket. «Stord» kom seg imidlertid tilbake til Bergen for egen maskin.

Losjiskip

Den 27. august 1969 var tiden ute for «Stord» som rutebåt på Vestlandet. Da satt båten kurs for Oslo. Kjøperen var Oslo Kreds av Blå Kors Norge. «Stord» ble hybel- og sosialsenter for alkoholskadde krigsseglere og fikk navnet «O. T. Moe». Med akterskipet mot land ble båten lagt opp i Grønlia. En ny tid tok til for den gamle fjordabåten.

Veteranbåt

I 1979 ble O. T. Moe lagt ut for salg og båten ble overtatt av Norsk Veteranskibsklubb i Oslo. I 1981 ble båten solgt videre til det nystiftede Veteranskipslaget Fjordabåten. I august samme året ble Stord slept til Vestlandet. Det ble videre bestemt at båten skulle får dampdrift og et omfattende arbeid tok til. Dampmaskin og kjele ble kjøpt inn fra England.

I mai 1987 kunne DS «Stord I», som båten nå het, igjen gå for egen dampmaskin. Men 20. mai samme år ble båten totalt ødelagt av brann. Men laget vedtok å bygge båten opp igjen, og i august 2005 kunne DS «Stord I» igjen gå for egen dampmaskin etter et omfattende gjenoppbyggingsarbeid.

I 2006 ble båten overført til en stiftelse, Stiftelsen D/S Stord I.

Vinterstid i perioden 2007 til 2013 har Hardanger fartøyvernsenter i Norheimsund utført innredningsarbeid om bord, samt lagt tredekk. Fra sommeren 2013 har DS «Stord I» vært i drift med passasjerer. I august 2013 deltok skipet i Fjordsteam 2013 i Bergen. I 2014 var «Stord I» på besøk i Oslo, som deltaker på Kyststevnet 2014.

Kronologisk historie

1913: April: Levert som «Stord» for HSD, Bergen
1931: Forlenget: 465 brt, 267 nrt 155.8 x 23.8 x 9.1
1949: Ombygd til motorskip (MS «Stord»: 469 brt, 256 nrt2x 12 cyl. 4T EV DM (Davey, Paxman & Co. Ltd., Colchester, b.1945), 1000 brutto HK
1969: August: Solgt til Oslo Krets av Blå Kors Norge, Oslo. Omdøpt «O.T. Moe». Benyttet som losjiskip for krigsseilere
1980: Solgt til Norsk Veteranskibsklub, Oslo
1984: Overtatt av Foreningen Fjordabåten, Rommetveit/Bergen. Omdøpt «Stord 1»
1986: Ombygd til dampskip: 3Exp. (Cammell Laird & Co. Ltd., b.1942), 500 iHK
1987: 20. mai: Brann i maskinrommet på reise Stord – Bergen. Skipet brant helt ut
2005: Under restaurering
2007: Skipet er sjødyktig og er i ferd med å bli innredet
2013: DS «Stord I» feiret 100-årsjubileum i april

Kilder

Alsaker, Per (2011). «Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap AS, Bergen» (DOC). skipet.no (på norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012.
Bakka, Dag jr. (1976). Bergenske fjordabåter (på norsk). Bergen: Bergens Tidende; Eide. ISBN 82-7131-007-0.
Kolltveit, Bård (1980). Over Fjord og Fjell, HSD 1880–1980 (på norsk). Bergen. ISBN 82-990617-0-9.
Stordnytt (4. juli 2015). «Her kom ikkje menn inn!» (på norsk). Stordnytt. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 8. juli 2015.
Sætre, Harald (2010). Damp, diesel og pågangsmot (på norsk). Bergen: Kapabel. ISBN 9788281630321.
Sætre, Harald (2015). Fram og tilbake til by'n - om HSD, langruter, lokalruter, båtar og stoppestader (på norsk). Bergen: Kapabel. ISBN 978-82-8163-0826.
Sætre, Harald. «DS Stord I» (på norsk). Veteranskipslaget Fjordabåten. Arkivert fra originalen 9. juli 2015. Besøkt 8. juli 2015.

Eksterne lenker

(en) IMO 5341564 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) DS «Stord» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(no) «DS «Stord»». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[a]