Danmarks forhistorie

Danmarks forhistorie betegner den delen av Danmarks historie som er forhistorisk tid og som begynte da de første jegere og samlere kom til landet i eldre steinalder. Blant historikere er det imidlertid vanlig å la historien begynne først på det tidspunkt hvor der finnes skriftlige kilder og dokumentasjon. Perioden før skriftlig vitnemål, forhistorien - tiden før historisk tid, gjør at kun arkeologiske funn og forskning gir informasjon om epoken. Å dele menneskets historie opp i historiske perioder kan aldri bli helt tilfredsstillende, men 1047, året da Svein Estridsson ble konge av Danmark, symboliserer en overgang fra den danske vikingtiden til dansk middelalder. I så måte har man fra omkring 1035 også bedre danske kilder til historien enn tidligere.

Stendysse nær Vinstrup i Nørhald

Artikkelen inngår i serien om Danmarks historie
Perioder
Forhistorie Middelalderen Kalmarunion og borgerkrig Reformasjon og adelsvelde Enevelde og opplysningstid Borgerskap og revolusjon Den moderne tid Parlamentarisme og verdenskriger Annen verdenskrig Etterkrigstiden Etter den kalde krigens slutt

De første spor av mennesker

Den danske forhistorie før steinalderen omfatter hovedsakelig geologisk historie da det ikke er mange tegn på menneskelig tilstedeværelse. Man har imidlertid funnet redskaper av flint i Himmerland og i Lillebælt som kan tyde på at det oppholdt seg mennesker i området for omkring 100 000 år siden i Eem-mellomistiden, da klimaet har vært noenlunde tilsvarende det vi har i dag. Dessuten er det i noen jordlag i Hollerup funnet spaltede dåhjortknokler fra denne tidsperioden, og som bare kan ha vært bearbeidet av mennesker. Dateringen av disse forskjellige funnene er imidlertid noe usikre. Da Weichsel-istiden la et flere hundre meter tykt lag av is over landet, ble sporene av menneskelig bosetning og andre spor under alle omstendigheter umuliggjort fra ca. 70 000-13 000 f.kr.

Steinalder

Jegersteinalder 12 800-4000 f.Kr.

Først da isen begynte å trekke seg tilbake for ca. 15 000 år siden kom menneskene tilbake til de nåværende danske områdene. I begynnelsen dreide det seg om jegere som fanget og kanskje drev med reindrift i de vestjyske områdene som var tidligst helt isfrie. Disse menneskene levde som jegere, fiskere og samlere som påvirket naturen i svært liten grad. Man gir tiden fra cirka 12 800-4000 f.Kr. betegnelsen jegersteinalderen, fordi de menneskene som bodde i Danmark på denne tiden hadde som hovednæringskilde ville dyr. For det meste brukte man våpen av flint, men diverse redskaper av dyreknokler har også vært brukt. På denne tiden begynte mennesker med sikkerhet å bosette seg i det området vi i dag kaller Danmark. I begynnelsen var klimaet fremdeles kaldt og tilsvarte noenlunde det man finner i det nordlige Skandinavia i dag. Det var også hovedsakelig reinsdyrjakt som var næringsvein. De neste 2 000 årene endret naturen seg gradvis, og nye dyregrupper kom til, samtidig med at skogen begynte å dekke store deler av landet. Det danske området ble med en stigende vannstand mer likt det Danmark man kjenner i dag. Tidligere hadde det vært land langt ute i Nordsjøen, og Sverige og Tyskland hadde vært landfast over Østersjøen. Det varmere klimaet fikk folketallet til å stige, selv om folketallet sannsynligvis fremdeles bare telles i tusen.

Berømte danske arkeologiske funn av kjøkkenmøddinger fra denne tiden har vist at menneskene også har ernært seg ved bær og ville planter de kunne samle i skogen, og av fisk og muslinger de kunne fange. Mye tyder på at jakten på mat gjorde at man vekslet mellom sommerboliger inne i landet og vinterkolonier ved havet.

Bondesteinalder cirka 4000-1800 f.Kr.

Antagelig som en konsekvens av en voksende befolkning, og følgelig mindre tilgang på mat begynte åker- og husdyrbruk å komme inn sørfra og vinne innpass i området. Dette førte til den mest revolusjonerende begivenheten i Danmarks oldtid. Naturen begynte å bli underlagt menneskets handlinger. Overalt begynte jegerne å droppe jakten og i stedet hugge trær, dyrke jorden og bosette seg som bønder. Åkerbruket skapte mulighet for at mennesket kunne ernæres av et langt mindre areal, og de flere funn fra denne tiden tyder på en befolkningseksplosjon. De første egentlige tegn til jordbruk kommer inn fra ca. 4000 f.Kr. Da var det basert på svedjebruk ved lysninger i skogen. Da befolkningen var liten, kunne man enkelt forlate et område og flytte til en ny lysning, mens jordens fruktbarhet ble gjenoppbygd på det forrige området. Det innebar at naturlig skog fikk tid til å gjenetablere seg ved suksesjon, og på den måten var belastningen av ressursene ganske ubetydelig.

Bondelivet var svært annerledes enn jegerlivet ved at man nå måtte organisere seg bedre. Slik kunne mann sikre seg at også året etter kunne man høste fra det området man nettopp hadde sådd til. Det er fra denne tiden man begynner å se noe som kan ligne kultur i det danske området. I det danske landskapet finnes mange eksempler på at man allerede i den tidlige bondesteinalderen har hatt ideer om døden, noe som fremgår av at megalittgravene ble vanlige. Også det høyt utviklede keramikkhåndverket vitner om en stigende utvikling.

Bronsealder 1800-500 f.Kr.

Solvognen fra Trundholm

I bronsealderen kan man se de første tegnene på lagdeling av samfunnet med markant sosial ulikhet. Det er tydelig at det var den rike overklassen som ble begravet i de kunstige gravhaugene på de mest synlige stedene i landskapet. Bronsealderen kjennetegnes ved en kultur som var preget av rike gravgaver. Den økende befolkningstettheten kombinert med at man belastet betydelige jordarealer for uttak av gresstorv til gravhaugene, medførte et økt press på naturressursene. Det milde klimaet og de store arealene med urørt skog innebar imidlertid at man fremdeles kunne brødfø alle.

Kobber og tinn til bronse ble for det meste tilegnet ved byttehandel med rav og skinn. Fra Danmark dro man i åpne kanoer opp langs Norgeskysten med flint, og skinnet ble deretter seilt oppad Elben, hvor de sammen med rav ble solgt for kobber, og kobber og skinn ble siden solgt i England for tinn.

Bronsestøpningen krevde stor kunnskap, og bare de fremste slektene eide våpen og prydgjenstander av det nye metallet.

Det nye og eksotiske materialets utbredelse til Skandinavia skyldtes antageligvis at det fant sted en form for organisert handel, styrt av en mektig overklasse. Blant de mange bronsefunnene er det kunstferdig produserte, religiøse gjenstander (f.eks. solvognen) og musikkinstrumenter (lurer).

Tilsynelatende ble folk drept og nedsenket i småsjøer og myrer som avstraffelse eller ofring. De vel bevarte likene kjennes som myrliksom er verdifulle kilder til kunnskap om dagliglivet i bronsealderens Danmark.

Litteratur

• Hedeager, Lotte (1992): Danmarks jernalder, Århus: Aarhus Universitet, ISBN 87-7288-291-3
• Hedeager, Lotte (2002): Danernes land, Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie, 2 (2. utg.), København: Nordisk Forlag & Politikens Forlag, ISBN ISBN 87-89068-21-1
• Scocozza, Benito; Jensen, Grethe (1999): Danmarkshistoriens Hvem, Hvad og Hvornår, København: Politikens Forlag, ISBN 87-567-6094-9
• Olsen, Olaf (1999): Da Danmark blev til, København: Fremad, ISBN 87-557-2249-0

Eksterne lenker

• (en) Prehistoric Denmark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Åpene Samlinger steinaldertema | Tidstavle
• Nationalmuseet: Stenaldergraver

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.