David Hilbert

tysk matematiker

David Hilbert (født 23. januar 1862 i Königsberg i Øst-Preussen, død 14. februar 1943 i Göttingen) var en tysk matematiker, og professor i Göttingen 18951930. Han skrev sin doktoravhandling, Über invariante Eigenschaften specieller binärer Formen, insbesondere der Kugelfunctionen, i Königsberg i 1885. På den internasjonale matematikkongressen i Paris i 1900 presenterte han en liste på 23 uløste problemer.

David Hilbert
Født23. jan. 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Znamensk, Kaliningrad Oblast
Kaliningrad[5]
Død14. feb. 1943[1][6][7][3]Rediger på Wikidata (81 år)
Göttingen[8][7][9]
BeskjeftigelseMatematiker, universitetslærer, filosof, fysiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[10]
Utdannet vedAlbertus-Universität Königsberg
Collegium Fridericianum
Doktorgrads-
veileder
Ferdinand Lindemann (1885) (avhandling bedømt av: Albertus-Universität Königsberg)[11]
EktefelleKäthe Hilbert
BarnFranz Hilbert[12]
NasjonalitetKongeriket Preussen
Det tyske keiserrike
Weimarrepublikken
Nazi-Tyskland
GravlagtStadtfriedhof Göttingen[13][14]
Medlem av
15 oppføringer
Royal Society (1928–)[15]
Det saksiske vitenskapsakademiet (1929–) (korresponderende medlem)
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1932–)
Bayerische Akademie der Wissenschaften (1903–)
Göttingens vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Kungliga Vetenskapsakademien
Det ungarske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale dei Lincei
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
National Academy of Sciences (1907–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia delle Scienze di Torino (1903–)[7]
Utmerkelser
8 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Prix Poncelet (1903)
Cothenius-Medaille (1906)
Bolyai Prize (1910)
Lobatsjevskij-prisen (1903)[16]
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1907)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1928)[17]
Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1942)

Hilbert ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Ernst Hilbert kom fra Königsberg i det daværende Preussen, der han også studerte på gymnasiet og senere universitetet. Han skrev sin doktorsavhandling, Über invariante Eigenschaften specieller binärer Formen, insbesondere der Kugelfunctionen, for Carl Louis Ferdinand von Lindemann i 1885. Her traff han også Hermann Minkowski, en annen doktorand på Königsbergs universitet.

Akademisk virke

rediger

I 1920 startet Hilbert sitt berømte program som hadde som siktemål å aksiomatisere hele matematikken. Filosofien som dette programmet markerer starten på blir kalt formalisme. Gödels ufullstendighetsteoremer, først vist i 1931, anses imidlertid av de fleste å innebære dødsstøtet for Hilberts program i sin fulle utstrekning.

Matematisk arbeide

rediger

Funksjonalanalyse: Rundt 1909 konsentrerte Hilbert seg om studiet av differensial- og integralligninger; hans arbeide hadde direkte konsekvenser i mange deler av moderne funksjonalanalyse. For å kunne utføre disse studier innførte Hilbert begrepet Hilbertrom. Senare generaliserte Stefan Banach begrepet til Banachrom. Hilbertrom er viktige i funksjonalanalyse, spesielt i spektralteorien av selvadjunkte lineære operatorer som ble utviklet på 1900-tallet.

Tallteori: Hilbert Zahlbericht (1897) inneholdt viktige bidrag til algebraisk tallteori. Han løste senere det viktige tallteoretiske problemet Warings problem av 1770.

Hilbert kom med en rekke innflytelserike formodninger i klassekroppsteori, der begrepene Hilbert-klassekropp og Hilbertsymbolet er oppkalte etter ham.

Hilbert arbeidet ikke med analytisk tallteori, men hans navn er assosiert med Hilbert–Pólyas formodning.

Hilbertproblemene

rediger

Hilbertproblemene er en liste på 23 da uløste problem innen matematikken som ble fremlagt av Hilbert i 1900 ved en konferanse i Paris. Forsøkene på å løse flere av dem skulle senere vise seg å ha stor innflytelse på 1900-tallets matematikk.[18][19]

Litteratur

rediger
  • Georg von Wallwitz: Meine Herren, dies ist keine Badeanstalt. Wie ein Mathematiker das 20. Jahrhundert veränderte. Berenberg Verlag, Berlin, 2017, ISBN 978-3-946334-24-8.
  • Dietmar Dath (2003). Höhenrausch. Die Mathematik des 20. Jahrhunderts in zwanzig Gehirnen. Frankfurt a. M.: Eichborn. s. 29–48. «biographischer Essay» 
  • Apostolos Doxiadis, Christos H. Papadimitriou: Logicomix – Eine epische Suche nach der Wahrheit, Süddeutsche Zeitung Bibliothek, 2012, ISBN 978-3-86497-004-7
  • (de) Hans Freudenthal: «Hilbert, David.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, ISBN 3-428-00190-7, s. 115–117 (digitalisering).
  • Rudolf Larenz: Der Wille zum widerspruchsfreien Wissen. Zum 150. Geburtstag von David Hilbert In: Die Tagespost, Würzburg, 21. Januar 2012, Seite 10.
  • Jules Leveugle: La Relativité, Poincaré et Einstein, Planck, Hilbert. Paris 2004
  • Hermann Minkowski: Briefe an David Hilbert. Herausgegeben von L. Rüdenberg und H. Zassenhaus. Springer-Verlag, Berlin & Heidelberg 1973, ISBN 3-540-06121-5
  • Constance Reid: Hilbert. Springer Verlag, Berlin 1970; 2. Aufl. 1972, ISBN 0-387-04999-1, ISBN 3-540-04999-1
  • Constance Reid: Hilbert. Copernicus Books, New York 1996, ISBN 0-387-94674-8 (maßgebliche Hilbert-Biographie).
  • Kurt Reidemeister (utg.): Hilbert – Gedenkband. Springer, Berlin, Heidelberg & New York 1971, ISBN 3-540-05292-5
  • Klaus P. Sommer: Wer entdeckte die Allgemeine Relativitätstheorie? Prioritätsstreit zwischen Hilbert und Einstein. In: Physik in unserer Zeit. Band 36(5), S. 230–235, 2005.
  • Pawel Sergejewitsch Alexandrow (utg.), Hannelore Bernhardt, Walter Purkert (Red. der deutschen Ausgabe): Die Hilbertschen Probleme. (Übersetzung aus dem Russischen). Akademische Verlagsgesellschaft Geest und Portig, Leipzig 1971, 2. Auflage 1979, 3. Auflage 1983. Harri Deutsch 1989

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 119399, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26453[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID David-Hilbert, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990003503, besøkt 18. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ annuaire prosopographique: la France savante, «David Hilbert», CTHS person-ID 119399[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID David-Hilbert, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гильберт Давид, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 7298, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.w-volk.de[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Find a Grave, besøkt 17. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ MacTutor History of Mathematics archive, www-history.mcs.st-andrews.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ medal.kpfu.ru[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 169[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Lundblad, Nicklas (5. februar 2015). «Med ett bra problem kan du slå världen med häpnad». Computer Sweden: 28. 
  19. ^ Kristianstadsbladet: 7. 29. april 2009. 
  NODES
Done 2
einstein 2
einstein 2
eth 1
freud 1
Story 2