De nordlige korstog

De nordlige korstog[1] eller Østersjøkorstogene[2] var korstog og kristningskampanjer som ble utført av de katolske kongene i Danmark og Sverige, og Den tyske orden mot Nord-Europas hedninger langs Østersjøen, som baltere, østersjøfinske folkstammer og vestslavere. Også norske styrker deltok, både konger og privatpersoner ble med på korstogene i Østersjøen.

Svenskene og tyskerne hadde også korstog mot de russisk-ortodokse kongedømmene i nord (østslavere). Noen av disse korstogene ble kalt korstog i sin samtid, men de fleste, særlig de svenske fikk denne betegnelsen av nasjonal-romantiske historikere på 1800-tallet.

De mest bemerkelsesverdige kampanjene var de latviske og gammelprøysiske korstogene. Korstog mot estlendere, men også mot «andre hedninger i disse delene» ble imidlertid autorisert av pave Alexander III i den pavelig bulle Non parum animus noster,[3] i 1171 eller 1172.[4]

Referanser

rediger
  1. ^ Christiansen (1997), s. 287.
  2. ^ Hunyadi, Zsolt; József Laszlovszky (2001): The Crusades and the Military Orders: Expanding the Frontiers of Medieval Latin Christianity. Budapest: Central European University Press. ISBN 963-9241-42-3; s. 606.
  3. ^ Pave Alexander III; Curtin, D.P. (mai 2008): Non Parum Animus Noster. ISBN 9798869282217.
  4. ^ Christiansen (1997), s. 71

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
  NODES
os 3
todo 1