Den Nationale Scene
Den Nationale Scene, forkortet DNS, er et teater i Bergen som siden 1993[1] er en av Norges tre nasjonale teaterinstitusjoner. Scenen ble etablert i 1876 som en videreføring av Det norske Theater, som ble opprettet i 1850, men opphørte i 1863. I 1909 flyttet teateret inn i nåværende bygning. DNS er 100 prosent statlig finansiert.[1] Per høsten 2023 er Solrun Toft Iversen ansatt som teatersjef.
| Den Nationale Scene | |||
|---|---|---|---|
 Teaterbygningen fra 1909 tegnet av Einar Oscar Schou | |||
| Sted | Bergen | ||
| Område | Bergen kommune | ||
| Nettside | Nettside | ||
 Den Nationale Scene 60°23′33″N 5°19′11″Ø | |||
Historie
rediger
Teatret ble startet i 1876 i det samme Komediehuset på Engen hvor Ole Bull sin tid hadde drevet Det norske Theater. Siden 1993 har Den Nationale Scene hatt status som nasjonalt teater. Dagens teatersjef er Stefan Larsson[2] som overtok ledervervet etter Agnete Haaland (2012-19).
Av økonomiske grunner ble det et avbrudd i Bergens faste teatervirksomhet på 13 år, men senere ble det igjen utdannet skuespillere i Bergen som oppnådde nasjonal stjernestatus. Blant disse var Fredrikke Nielsen,[3] som ble værende i Bergen, mens både Fredrik Garmann[4] og Johanne Dybwad - som så mange andre av Bergens dyktigste skuespillere - fortsatte sin karriere ved Christiania Theater.
Teaterbygningen
redigerI 1909 flyttet Den Nationale Scene inn i teaterbygningen på Engen. Den nåværende teaterbygningen er tegnet av Einar Oscar Schou, og åpnet 19. februar 1909 med forestillingen Erasmus Montanus av Ludvig Holberg. Kong Haakon var blant publikum. I dag blir teatret regnet som et av Norges fremste eksempler på monumentalbygninger i jugendstil. Samtidig ble Teaterparken anlagt. Gjennom årene har bygningen gjennomgått store forandringer, påbygging, ombygging, restaurering og sceneteknisk modernisering. Teaterhuset ble i 1993 fredet av Riksantikvaren. I 2001 ble salongen til hovedscenen tilbakeført til samme stil som da teatret sto ferdig.
Anlegget hadde forbilder fra Wien ut fra den daværende trenden med Gesamtkunstwerk der fasade, interiør og omgivelser utgjør en helhet. Arkitektur ble ansett som et offentlig anliggende som skulle gi forbipasserende en estetisk opplevelse. Innenfor den tradisjonen skal teaterbygningen på Engen betraktes som et frittstående kunstverk som skal kunne betraktes fra alle sider. Einar Schou var nyutdannet da hans utkast til nytt teater i september 1904 vant konkurransen om ett av datidens mest prestisjefylte prosjekter, DNS i Bergen.[5]
Like etterpå dro han på flere måneders studietur til Wien som inspirerte ham til å revidere sitt vinnerutkast. Schou sa at den østerrikske arkitektgruppen Wiener secession[6] var hans forbilde da han skiftet ut eldre stilelementer med et mer moderne formspråk. På DNS' fasade er Wiener secessions innflytelse tydelig i vekselvirkningen mellom geometriske og avrundede former, kontraster som gjenkjennes fra Joseph Maria Olbrichs prosjekter. Olbrich introduserte «kvadratet innenfor kvadratet» i arkitekturen, og dette tok Schou i bruk under baldakinen over DNS' inngangsparti. I 1912 ble han hedret med A.C. Houens diplom for god arkitektur for DNS.[7]
Grunnsteinsnedleggelsen til DNS i 1906 var en av kong Haakon og dronning Mauds første offisielle handlinger.[8] I Teknisk Ugeblad skrev Schou i 1908 om teaterfasadenes ru stofflighet at de var blitt pusset på ulik måte for å gi liv til flatene. Relieffvirkning fra kvadrater i ulike varianter og med skiftende puss-struktur var et virkemiddel han lærte av secessionistene. Teaterparken utformet han i samarbeid med anleggsgartneren Ingolf Eide. De fire almetrærne som flankerer hovedtrappen opp til DNS, ble beskåret for å ligne søyler, men i dag vokser disse almene fritt med vide trekroner.[9]
-
Hovedinngangen mot Engen. Gustav Vigelands statue av Bjørnstjerne Bjørnson midt i bildet. -
Fra Teaterparken -
-
Nils Aas' statue av Henrik Ibsen sees til høyre. -
Fasaden mot Christian Michelsens gate med inngangen til «Lille Scene». Roar Bjorgs statue av Nordahl Grieg ble avduket 1957.
Teatersjefer
rediger
- 1876-1879 Nils Wichstrøm
- 1879–1882 Johan Bøgh
- 1882–1889 Gunnar Heiberg
- 1890–1895 Johan Irgens-Hansen
- 1895–1898 Olaf Mørch Hansson
- 1899–1900 Hans Aanrud
- 1900–1905 Gustav Thomassen
- 1905–1907 Anton Heiberg
- 1908–1909 Olaf Mørch Hansson
- 1910–1924 Ludvig Bergh
- 1924–1925 Christian Sandal
- 1925–1931 Thomas Thomassen
- 1931–1934 Karl Bergmann
- 1934–1939 Hans Jacob Nilsen
- 1939–1946 Egil Hjorth-Jenssen
- 1946–1948 Stein Bugge
- 1948–1952 Georg Løkkeberg
- 1952–1961 Per Schwab
- 1961–1963 Bjarne Andersen
- 1963–1967 Gisle Straume
- 1967–1976 Knut Thomassen
- 1976–1982 Sven Henning
- 1982–1986 Kjetil Bang-Hansen
- 1986–1996 Tom Remlov
- 1996–1997 Ketil Egge
- 1997 Aksel-Otto Bull
- 1998 Lars Arrhed
- 1998–2001 Bentein Baardson
- 2001–2007 Morten Borgersen
- 2008–2012 Bjarte Hjelmeland
- 2012–2019 Agnete Haaland
- 2020–2023 Stefan Larsson
- 2023- Solrun Toft Iversen
Oppussing
redigerSe også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Store norske leksikon om Den Nationale Scene
- ^ Bikset, Lillian (28. desember 2018). «Stefan Larsson». Store norske leksikon. Besøkt 11. april 2021.
- ^ Fredrikke Nielsen, som debuterte på Det norske Theater i 1853, var teaterets stjerne ved reetableringen i 1876, og fortsatte som skuespiller til 1880 da hun ble metodistpredikant.
- ^ Losnedahl, Kari Gaarder: «Fredrik Garmann» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 31. desember 2021 fra [1]
- ^ Carolyn Ahmer: «DNS - en Unesco-nominasjon verdig», Bergens Tidende 7. mars 2017
- ^ «Wiener secession». Arkivert fra originalen 31. desember 2021. Besøkt 31. desember 2021.
- ^ Carolyn Ahmer: «DNS - en Unesco-nominasjon verdig», Bergens Tidende 7. mars 2017
- ^ Riksantikvaren om den Nationale Scene
- ^ Carolyn Ahmer: «DNS - en Unesco-nominasjon verdig», Bergens Tidende 7. mars 2017
- ^ Bergen byleksikon om teatersjefer ved Den Nationale Scene (oversikt)
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Den Nationale Scene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Den Nationale Scene i Bergen byarkiv
- (no) Den Nationale Scene i Sceneweb.
- (no) Arbeiderne på teateret[død lenke]
- (no) BA: «Den Nationale Scene feirer»
- (no) «Den Nationale Scene». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
