Den føderale republikken Jugoslavia
Den føderale republikken Jugoslavia[a] var en føderal stat bestående av republikkene Serbia og Montenegro. Den eksisterte fra 1992 til 2003, da den ble erstattet av den løsere føderasjonen Serbia og Montenegro.[1]
| Den føderale republikken Jugoslavia | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Савезна Република Југославија / Savezna Republika Jugoslavija | |||||||
| |||||||
|
| |||||||
| Grunnlagt | 27. april 1992 | ||||||
| Opphørt | 4. februar 2003 | ||||||
| Hovedstad | Beograd | ||||||
| Areal | 102 350 km² | ||||||
| Befolkning | 10 656 929 (2002) | ||||||
| Bef.tetthet | 104,15 innb./kvadratkilometer | ||||||
| Styreform | Føderasjon | ||||||
| Statsoverhode | President | ||||||
| Offisielle språk | Serbo-kroatisk | ||||||
| Statskirke | Ortodoks | ||||||
| Eksisterte | 28. april 1992–4. februar 2003 | ||||||
| Valuta | Jugoslavisk dinar | ||||||
Bakgrunn
redigerDen føderale republikken Jugoslavia (FRJ) ble dannet 28. april 1992 av Serbia og Montenegro, de to gjenværende republikkene fra den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia.
Kosovo
redigerKrigen i de vestlige delene av den tidligere republikken hadde blitt avsluttet i 1995 med Dayton-avtalen. Men i Kosovo, sør i staten, ønsket den kosovoalbanske majoriteten uavhengig fra den føderale republikken. Gjennom hele 1990-årene forsøkte ledere for Kosovos albanske majoritet å få uavhengighet gjennom forhandlinger og ikke-voldelige midler. I 1996 etablerte radikale albanere KLA, Kosovos frigjøringshær, som utførte væpnede operasjoner i provinsen. Den jugoslaviske reaksjonen var militær maktbruk mot den sivile befolkningen, noe som fikk mange kosovoalbanere til å flykte fra hjemmene sine.[2]
Etter at 45 sivile albanere ble drept i landsbyen Racak[3][4], og den mislykkede Rambouillet-avtalen tidlig i 1999, begynte Kosovokrigen. I krigen gjennomførte NATO flere flyangrep mot mål i Serbia og Montenegro, og etter to måneder trakk Miloševićs regjering sine styrker vekk fra Kosovo. Fra juni 1999 var provinsen kontrollert av fredsbevarende styrker fra NATO og Russland, og FN etablerte en midlertidig administrasjon i Kosovo.[2]
Milošević-regimet faller
redigerDa Milošević avviste resultatet av den første valgrunden i nye valg for det føderale presidentskapet i september 2000, førte dette til store demonstrasjoner i Beograd 5. oktober. Protestene førte til og regimets autoritet kollapset. Opposisjonens kandidat, den reformerte nasjonalisten Vojislav Koštunica, tok over som Jugoslavias president 6. oktober 2000.[2]
31. mars 2001 ble Milošević arrestert og utlevert til den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag som den første statslederen i verdenshistorien. Han hadde allerede i 1999, mens Kosovokrigen pågikk, blitt tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Rettssaken i Haag pågikk til Milošević ble funnet død på cellen etter å ha sittet fem år i varetekt.[5][6]
Jugoslavia oppløses
redigerI mars 2002 ble myndighetene i Serbia og Montenegro enige om en statsforfatningsreform som ga langt mindre makt til det føderale nivået.[7] Et føderalt parlament og en føderal regjering fortsatte å eksistere, men beholdt stort sett bare seremonielle oppgaver. I 2002 begynte Serbia og Montenegro å opptre som to uavhengige stater, og det ble etablert en tollgrense mellom de to republikkene.[7]
4. februar 2003 sluttet Jugoslavia å eksistere også i navnet, da det føderale parlamentet i Beograd vedtok å endre navnet på føderasjonen til Serbia og Montenegro. Samtidig ble den offisielle styreformen endret fra føderasjon til «statsunion».[1][8]
Staten Serbia og Montenegro eksisterte imidlertid bare i tre år. 21. mai 2006 holdt Montenegro folkeavstemning om delrepublikken skulle løsrive seg fra statsunionen. 55,4 prosent stemte for en løsrivelse.[9]
3. juni 2006 erklærte Montenegro seg selvstendig, mens Serbia erklærte seg selvstendig to dager senere.[10][11] Siden da har Montenegro og Serbia eksistert som selvstendige nasjoner. Serbia ble siden ytterligere oppløst, da Kosovo i februar 2008 erklærte uavhengighet fra Serbia.[12] Den sistnevnte selvstendighetserklæringen er imidlertid omstridt, og en rekke land – blant andre Serbia og Russland – anerkjenner ikke Kosovo som en selvstendig stat.[13][14]
Fotnoter
rediger- ^ serbisk: Савезна Република Југославија, montenegrinsk: Savezna Republika Jugoslavija
Referanser
rediger- ^ a b NRK (4. februar 2003). «Jugoslavia er historie». NRK. Besøkt 16. februar 2019.
- ^ a b c Mønnesland, Svein (21. juni 2018). «Serbia og Montenegros historie». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. februar 2019.
- ^ «Helena Ranta testifies at Milosevic trial in The Hague». Helsingin sanomat. 13. mars 2003. Arkivert fra originalen 27. februar 2013. Besøkt 22. april 2007.
- ^ «Security Council strongly condemns massacre of Kosovo Albanians in southern Kosovo». FN. 19. januar 1999. Besøkt 22. april 2007.
- ^ Beaumont, Peter; editor, foreign affairs (12. mars 2006). «Slobodan Milosevic dies alone with history still demanding justice». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 16. februar 2019.
- ^ Simons, Marlise; Crouch, Gregory (12. mars 2006). «Milosevic Is Found Dead in Cell, U.N. Officials Say». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 16. februar 2019.
- ^ a b «Serbia And Montenegro | Encyclopedia.com». www.encyclopedia.com. Besøkt 16. februar 2019.
- ^ «Jugoslavia oppløst». www.vg.no (på norsk). NTB/VG. 4. februar 2003. Besøkt 16. februar 2019.
- ^ Traynor, Ian (22. mai 2006). «Montenegro vote finally seals death of Yugoslavia». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 16. februar 2019.
- ^ «Montenegro declares independence» (på engelsk). 4. juni 2006. Besøkt 16. februar 2019.
- ^ «Serbia Declares Independence». RadioFreeEurope/RadioLiberty (på engelsk). Besøkt 16. februar 2019.
- ^ Bilefsky, Dan (17. februar 2008). «Kosovo declares independence». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 16. februar 2019.
- ^ «The Big Question: Why are so many countries opposed to Kosovo gaining». The Independent (på engelsk). 19. februar 2008. Besøkt 16. februar 2019.
- ^ «Kosovo steps up its struggle for international recognition». IHS Markit. 20. desember 2018. Besøkt 16. februar 2019.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Federal Republic of Yugoslavia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
